Interessant tråd! Først og fremst: Barn kan rydde. Men mange syns det er kjedelig. Rydding lærer de fleste allerede i barnehagen. Der har de fast ryddetid og alle må hjelpe til.
Våre på 6 og 9 roter helt sjukt mye, men de må også rydde. Her går det mye i formingsaktiviteter, rollelek og bygging. Alt skaper myyyye rot. Derfor må de også rydde. Det er ikke noe de får velge om de skal gjøre. Rydding er en del av deres oppgaver i huset. Det må ryddes før noe nytt skal skje, feks en utflukt, besøk, måltid, barne-TV etc. Alt har faste plasser og barna vet hvor ting skal være så det går som regel ganske fort.
Vi har også begrenset hvor mye ting de har tilgjengelig. Leker som ikke er i bruk settes helt vekk og tas heller frem ved en senere anledning. Slik rullerer vi litt på ting.
Vi har også tydelige skiller på innetid og utetid. Er det oppholdsvær er stort sett hele dagen utetid. Ute rotes det også og de må rydde før de får komme inn.
To ting som har virket godt hos oss: 1. Lær barna å rydde. Vis dem hvordan ting skal ryddes, hvor alt skal, at skuffene må kunne lukkes og at ting må stables/ sorteres for å kunne holde seg ryddig.
2. Ros har virket godt. Minste på 6 får veldig mestringfølelse når han har shinet rommet og redd senga, brettet klær osv. Eldste på 9 er ikke like motivert, men også hun blir glad for ros når hun har gjort en skikkelig innsats.
Nå skal jeg ikke late som om vi voksne ikke også må rydde etter ungene. Jeg følger jeg plukker sokker, hårstrikker og ting hele tiden, men likevel syns jeg vi har fått til en nokså god flyt og arbeidsfordeling. Det er en del av oppdragelsen og det er nyttig for ungene å kunne ha orden på sakene sine.