Jump to content

Opp og ned med samme sinn - en stiutfordring


SykkelØyvind

Recommended Posts

Kopierer over utfordringen fra tråden om Bunghole her. 

Jeg har alltid likt både det å sykle teknisk og tidvis fort oppover og det å utfordre seg selv i tilsvarende terreng nedover. 
Da jeg bodde i Barcelona var jeg litt stolt av å kjempe i toppen av et av nærskogens mer populære stisegment - Både ned det: (https://www.strava.com/segments/3037365) og opp det (https://www.strava.com/segments/35262688).


En fin utfordring for oss som legger like mye stolthet i å klare klatringer uten fotisett som å forsere tekniske utforkjøringer i god fart, kan derfor være å peke seg ut noen krevende klatringer og tilhørende nedkjøringer og legge sammen tidene. 

F.eks tenker jeg det er ekstra stas å ha en god sammelagt tid på Vettakollen Øst-opp (https://www.strava.com/segments/697496) og Vettakollen Loam ned (https://www.strava.com/segments/13403426?oq=vettakollen loam) - eller Bunghole opp (https://www.strava.com/segments/7141712) og Den Gule ned (https://www.strava.com/segments/4319683?oq=Den gule).  

William Scheele er i så fall kongen av Vettakollen - godt hjulpet av en overlegen utfortid (satt på vinterføre) og en solid oppover-tid. 
2:11 + 10:07

At undertegnede sniker seg inn på andreplass her sammenlagt (3:18 + 9:05) skyldes først og fremst at Loam ikke er helt på standardruta til de raskere XC-gutta og at Fredrik Haraldseth har flyttet til Asker uten å sykle Vettakollen Øst. Anders Hovdenes kan også utfordres til å slå Williams rekord. Han er god for 8 minutter oppover og ned mot 2:10 nedover på den samme 14 kilo tunge stisykkelen han herjer rundt på. 

På Bunghole - Den Gule-dobbelen er det Haraldseth og Ola Kjøren som er overlegent i tet. Men Fredriks klatretid er satt på snøføre så den teller egentlig ikke. 

Ekstra kudos til dem med god sammenlagttid på slike varianter på samme tur og på samme sykkel. 
Håper med dette å inspirere flere til å sykle både krevende klatringer og utforkjøringer. At man viser hensyn til andre i skogen er en selvfølge. Med det sagt så er disse utforkjøringene ikke helt på de fleste hundelufteres vanlige rute. Den Gule er i tillegg ganske oversiktelig. 

  • Like 8
  • Thanks 1

Tidligere redaktør for Terrengsykkel og grunnlegger av Landevei

Sykkeltilpasser hos sFit_Helse

Grunnlegger av Terrengsykkelrittet

For tiden i utdanningspermisjon.
Har testet over 500 sykler i alle kategorier fra hardtailer til enduro, landevei, tempo, gravel og el siden 2007.

Link to comment
Share on other sites

Andre Oslo-nære dobbel-varianter: 
Opp Barlindåsen (https://www.strava.com/segments/4304001) - Ned Barlindåsen nord (https://www.strava.com/segments/4847434)
Fagervann opp (https://www.strava.com/segments/1257680) og Fagervann ned (https://www.strava.com/segments/1507103)

  • Like 2

Tidligere redaktør for Terrengsykkel og grunnlegger av Landevei

Sykkeltilpasser hos sFit_Helse

Grunnlegger av Terrengsykkelrittet

For tiden i utdanningspermisjon.
Har testet over 500 sykler i alle kategorier fra hardtailer til enduro, landevei, tempo, gravel og el siden 2007.

Link to comment
Share on other sites

Kult! Finnes (fantes?) det ikke en tjeneste hvor man kunne bygge sammen Strava-segmenter og lage topplister?

SykkelØyvind skrev (8 timer siden):

Min eneste dobbel er denne, med ca 20 min sammenlagt. Tror det var den ene gangen jeg greide hele åsen uten fotisett.

Link to comment
Share on other sites

Kjerringhøgda (Østmarka/Bysetermåsan): Opp og ned.

 

Får kanskje finne noe utenfor Oslo-området også? 🤯

Geitfjellet (Trondheim/Bymarka):

  • Krumtappen opp og ned.
  • Helkangeita (Geitfjellet-Helkansetra, men uten topp-partiet) opp og ned.
  • Helkanbekkstien opp og ned.
  • Bringebærstien opp og ned.
  • (nedre) Rotmo opp og ned (det finnes segmenter helt til/fra toppen, men det er nok sykkeldytting i øvre del).

 

I Storlidalen (Oppdal) vet jeg det finnes segmenter både opp og ned samme fjell, men jeg tviler på at noen klarer å ta de lengste oppoversegmentene uten å dytte/bære sykkelen siden det kan være snakk om 300-950 høydemeter og temmelig bratt til tider. Det går imidlertid an å sykle store deler av den fantastisk fine stien til Holbruna: Opp og ned. Tror jeg har syklet opp det aller meste av den stien, men ikke på én og samme tur siden det er så tynn luft der oppe 🤣

 

jaknudsen skrev (12 timer siden):

Kult! Finnes (fantes?) det ikke en tjeneste hvor man kunne bygge sammen Strava-segmenter og lage topplister?

Ikke som jeg kjenner til. Det går jo an å lage et tur/retur-segment, men da krever det jo at man gjør unna begge på samme tur (helst uten pause) og da blir det neppe en lang liste 😉


Strava har imidlertid et API, som bl.a. Veloviewer bruker og som antakelig kunne brukes også for slike formål. I "Zwift insider leaderboard" kan de jo f.eks. spore opp tidene dine på samtlige ruter og KOM-segmenter i Zwift og "oppsummere" det både med tid og poengsystem m.m.. Noen med mye programmeringsskills og mer fritid enn folk flest kan gjerne prøve...

 

 

Link to comment
Share on other sites

anderfo skrev (23 minutter siden):
  • (nedre) Rotmo opp og ned (det finnes segmenter helt til/fra toppen, men det er nok sykkeldytting i øvre del).

Jeg har syklet Øvre Rotmo opp i ett drag uten fotisett en håndfull ganger. Da var jeg godt oppi svart sone, hadde ikke vært sunt å snu direkte på toppen for å sykle ned igjen :classic_biggrin:. De fleste gangene jeg har prøvd meg opp der har det ikke gått uten fotisett.

Men det originale caset er ikke samme sti opp og ned. Geita opp og Øvre og Nedre Rotmo ned hadde vært en fin kombo, hvis man klarer å gjøre det uten fare for andre.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

anderfo skrev (44 minutter siden):

Geitfjellet (Trondheim/Bymarka):

Uten å ha sjekket så tipper jeg Ola Kjøren kommer til å være helt i toppen på absolutt alle disse. Ikke overrasket om noen av tidene er satt med ht på pendlerturen på vei hjem heller 😉 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Jeg skal ikke definere reglene her, men i mitt hode så bør begge segmentene være av litt høy vanskelighetsgrad både teknisk og fysisk. 
Å klare klatresegmentet uten fotisett bør være en utfordring i seg selv, spesielt når man ikke kan ta det litt pent mellom de mest krevende partiene. 
Utforpartiene bør også være utfordrende og gjerne være såpass tekniske, bratte eller grove at grov stisykkel ikke er noe ulempe. 
 

  • Like 1

Tidligere redaktør for Terrengsykkel og grunnlegger av Landevei

Sykkeltilpasser hos sFit_Helse

Grunnlegger av Terrengsykkelrittet

For tiden i utdanningspermisjon.
Har testet over 500 sykler i alle kategorier fra hardtailer til enduro, landevei, tempo, gravel og el siden 2007.

Link to comment
Share on other sites

PBC er ikke særlig teknisk, nei. Den er litt krevende før du kommer inn i Fjellstadbakken, men skulle gjerne sett at den hadde noen flere crux egentlig. Fysisk sett er den mer enn tung nok, men litt enkel. En mulighet er å ta stien som går nær rett opp til Skullerudtoppen. Den er verre.

Trollstigen ned kvalifiserer definitivt til grov stisykkel. Her er det absolutt mulig å sponse tannlegen med både høst-, vinter- og sommerferie!  

Link to comment
Share on other sites

runermm skrev (2 timer siden):

PBC er ikke særlig teknisk, nei. Den er litt krevende før du kommer inn i Fjellstadbakken, men skulle gjerne sett at den hadde noen flere crux egentlig.

Ja, det er et par litt føreavhengige vanskeligheter rett før man kommer ut i hoveløypa opp på siden av Fjellstadbakken. Resten er kurant. 

I ungdommen pleide jeg å utfordre meg selv med å skulle klare Trulsrunden uten fotisett og i god fart. (https://www.strava.com/segments/3718840) Idealtid ca 16 min om jeg ikke husker feil. Dette var altså før skivebremser og fulldemperens tid. Klarte jeg ikke hele runden uten fotisett måtte jeg ta en runde til. Det kunne fort bli en ganske lang intervalløkt. 
Interessant nok er cruxene de samme nå som før, om enn ikke like krevende med moderne utstyr. 

  • Steinrøys-klatringen etter ca 300 meter
  • Bekkekrysset rett før grusveien
  • Opp fra første gjørmepartiet på toppen av svaberget på returen
  • Den bratte utforkløfta med stor stein på høyre side
  • Bekken med steinrøysa i bunn. 

Tidligere redaktør for Terrengsykkel og grunnlegger av Landevei

Sykkeltilpasser hos sFit_Helse

Grunnlegger av Terrengsykkelrittet

For tiden i utdanningspermisjon.
Har testet over 500 sykler i alle kategorier fra hardtailer til enduro, landevei, tempo, gravel og el siden 2007.

Link to comment
Share on other sites

EirikPeirik skrev (42 minutter siden):

Den steinrøysa er en jævel. Hva er beste strategi? Full fres eller finesse?

Hadde vært en interessant konkurranseform! En blanding av XC og enduro? Super-XC! Finnes det forresten et godt begrep for XC, som ikke bare er prefikset "ritt-"?

Det finnes en del slike rundt omkring. Terrengsykkelrittet var opprinnelig tenkt å skulle fylle denne nisjen - noe det fortsatt gjør på et vis. 
Andre maratonritt i utlandet har også en lignende tilnærming med en kombinasjon av klatring og enduro. Transvesubienne i Frankrike er kanskje kroneksempelet. https://www.ucc-sportevent.com/en/transvesubienne-3/

88 km, 2800 klatremeter og 4100 utformeter. 

  • Like 1

Tidligere redaktør for Terrengsykkel og grunnlegger av Landevei

Sykkeltilpasser hos sFit_Helse

Grunnlegger av Terrengsykkelrittet

For tiden i utdanningspermisjon.
Har testet over 500 sykler i alle kategorier fra hardtailer til enduro, landevei, tempo, gravel og el siden 2007.

Link to comment
Share on other sites

SykkelØyvind skrev (18 timer siden):

Ja, det er et par litt føreavhengige vanskeligheter rett før man kommer ut i hoveløypa opp på siden av Fjellstadbakken. Resten er kurant. 

I ungdommen pleide jeg å utfordre meg selv med å skulle klare Trulsrunden uten fotisett og i god fart. (https://www.strava.com/segments/3718840) Idealtid ca 16 min om jeg ikke husker feil. Dette var altså før skivebremser og fulldemperens tid. Klarte jeg ikke hele runden uten fotisett måtte jeg ta en runde til. Det kunne fort bli en ganske lang intervalløkt. 
Interessant nok er cruxene de samme nå som før, om enn ikke like krevende med moderne utstyr. 

  • Steinrøys-klatringen etter ca 300 meter
  • Bekkekrysset rett før grusveien
  • Opp fra første gjørmepartiet på toppen av svaberget på returen
  • Den bratte utforkløfta med stor stein på høyre side
  • Bekken med steinrøysa i bunn. 

@SykkelØyvind noen av disse har vel kanskje på et vis blitt mer krevende etter hvert som de har blitt mer oppkjørt? Tiden vasker fram nye steiner osv. I hvert fall inngangene. Jeg spør altså, da jeg ikke har syklet lenge nok selv til å faktisk se det. Jeg bare tenker at det gir mening basert på erfaringer fra andre steder. Hvis det er tilfellet så har kanskje moderne utstyr klart utligne forskjellene, men fortsatt sørget for at det er en god runde med gode tekniske utfordringer?

En liten digresjon, men selv så sliter jeg fortsatt veldig mentalt med den siste steinrøysa.. Jeg tryna der ganske kraftig i 2022, og har i ettertid blitt litt preget. På TSR i fjor så gikk begge rundene helt smertefritt, så jeg vet jeg er fullt kapabel til å kjøre den i rittpuls, men opplever fortsatt en viss reservasjon på enkelte dager. En skikkelig mental nøtt for meg som jeg aktivt jobber med! 

Link to comment
Share on other sites

anderfo skrev (23 timer siden):

Ikkee som jeg kjenner til. Det går jo an å lage et tur/retur-segment, men da krever det jo at man gjør unna begge på samme tur (helst uten pause) og da blir det neppe en lang liste 😉


Strava har imidlertid et API, som bl.a. Veloviewer bruker og som antakelig kunne brukes også for slike formål. I "Zwift insider leaderboard" kan de jo f.eks. spore opp tidene dine på samtlige ruter og KOM-segmenter i Zwift og "oppsummere" det både med tid og poengsystem m.m.. Noen med mye programmeringsskills og mer fritid enn folk flest kan gjerne prøve...

Det var nok https://klatrekongen.no jeg tenkte på 🙂

Link to comment
Share on other sites

gazelle.bein skrev (2 timer siden):

@SykkelØyvind noen av disse har vel kanskje på et vis blitt mer krevende etter hvert som de har blitt mer oppkjørt? Tiden vasker fram nye steiner osv. I hvert fall inngangene. Jeg spør altså, da jeg ikke har syklet lenge nok selv til å faktisk se det. Jeg bare tenker at det gir mening basert på erfaringer fra andre steder. Hvis det er tilfellet så har kanskje moderne utstyr klart utligne forskjellene, men fortsatt sørget for at det er en god runde med gode tekniske utfordringer?

En liten digresjon, men selv så sliter jeg fortsatt veldig mentalt med den siste steinrøysa.. Jeg tryna der ganske kraftig i 2022, og har i ettertid blitt litt preget. På TSR i fjor så gikk begge rundene helt smertefritt, så jeg vet jeg er fullt kapabel til å kjøre den i rittpuls, men opplever fortsatt en viss reservasjon på enkelte dager. En skikkelig mental nøtt for meg som jeg aktivt jobber med! 

Jeg føler at noen steder har erosjonen vært såpass stor at vanskelighetsgraden tross teknologiske fremskritt har blitt opprettholdt - men det er liten tvil om at tekniske klatringer er vesentlig enklere på en 29er med 140 mm vandring enn en 26" hardtail med 1,9-dekk og 45 psi. Litt tette steinrøyser er har blitt veldig mye enklere å klatre opp i hvert fall. Jfr det å sykle opp trapper - noe som ikke la seg gjøre så enkelt i gamle dager, men som går helt greit nå.  
Jeg har også tryna realt noen ganger i bekkerøysa. Gikk over styret og landet på knærne midt i røysa en gang i 2003 - satte en støkk i meg i flere år. Kjøring med grovere utstyr har gitt meg selvtilliten til også å håndtere denne greit på xc-sykkelen. Mye gjøres ved å finne linja helt fra venstresvingen ned i bekken og så ha ok fart og god retning inn i selve røysa - derfra er det bare å la det stå til. 

Tidligere redaktør for Terrengsykkel og grunnlegger av Landevei

Sykkeltilpasser hos sFit_Helse

Grunnlegger av Terrengsykkelrittet

For tiden i utdanningspermisjon.
Har testet over 500 sykler i alle kategorier fra hardtailer til enduro, landevei, tempo, gravel og el siden 2007.

Link to comment
Share on other sites

SykkelØyvind skrev (4 timer siden):

Det finnes en del slike rundt omkring. Terrengsykkelrittet var opprinnelig tenkt å skulle fylle denne nisjen - noe det fortsatt gjør på et vis. 
Andre maratonritt i utlandet har også en lignende tilnærming med en kombinasjon av klatring og enduro. Transvesubienne i Frankrike er kanskje kroneksempelet. https://www.ucc-sportevent.com/en/transvesubienne-3/

88 km, 2800 klatremeter og 4100 utformeter. 

Nå kom jeg på at jeg har lyst til å sykle Transvesubienne

  • Like 1

Ole Christian Fagerli

Scott ambassadør.

Link to comment
Share on other sites

Forslag til kandidater: 

  • Barlindåsen opp til kryss, og ned til høyre til grusveien Chowbunga/Pump Ficiton (om jeg har forstått segmentene der rett)
  • Østmarka har et segment som heter "Sotåsen" som er omtrent like mye opp som ned, tar under 10 min men er tungt som fy
  • Terrengsykkelrittet - Stiparti II motsatt vei, ned Toeren.
Link to comment
Share on other sites

SykkelØyvind skrev (1 time siden):

Jeg føler at noen steder har erosjonen vært såpass stor at vanskelighetsgraden tross teknologiske fremskritt har blitt opprettholdt - men det er liten tvil om at tekniske klatringer er vesentlig enklere på en 29er med 140 mm vandring enn en 26" hardtail med 1,9-dekk og 45 psi. Litt tette steinrøyser er har blitt veldig mye enklere å klatre opp i hvert fall. Jfr det å sykle opp trapper - noe som ikke la seg gjøre så enkelt i gamle dager, men som går helt greit nå.  
Jeg har også tryna realt noen ganger i bekkerøysa. Gikk over styret og landet på knærne midt i røysa en gang i 2003 - satte en støkk i meg i flere år. Kjøring med grovere utstyr har gitt meg selvtilliten til også å håndtere denne greit på xc-sykkelen. Mye gjøres ved å finne linja helt fra venstresvingen ned i bekken og så ha ok fart og god retning inn i selve røysa - derfra er det bare å la det stå til. 

Når du sier det sånn. Smalt styre, bratt gaffel osv. osv. 😅 Det eneste som er litt vanskelig å kvantifisere, og noe som vi da begge har erfart med den bekkerøysa blant annet, er at terrengsykling (som så mye annet for øvrig) også er veldig avhengig av det mentale. De gamle syklene var jo det råeste som var å oppdrive en gang i tiden, så man viste jo ikke noe bedre. Man følte man hadde en rå sykkel og var kongen. Den røysa er et slikt sted man absolutt ikke har lyst å tryne. Ingen plasser å lande mykt.. Men det er jo bare å rulle den som du sier. Er en og annen stein som stikker litt ekkelt opp som man kanskje bør unngå å treffe, men skal litt til at det går galt. 

For å forsøke å bidra til tråden så kan den her kanskje være noe:

image.png.43b359a0a3482eacd6c2ea2a8cc60910.png

 

Ganske så teknisk krevende klatring i starten, som går over til litt enklere med fortsatt noen småcrux her og der. Nedfarten er litt rufsete på slutten. En litt lengere variant er også å starte helt nede ved Raumyr. Flere mulige varianter her.

Link to comment
Share on other sites

  • LarsB pinned this topic

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...