Med risiko for å gjøre meg selv til latter deler jeg et lite hjertesukk med dere. Jeg har alltid gjort det meste av mekking på syklene mine selv. Det har vært praktisk i slippe å levere og hente til verksted, kostnadsbesparende og fint å gjøre noe praktisk for en kontorarbeider. Jeg har pleid å gjøre alt unntatt service av dempere og lufting av bremser. Ikke fordi dette er så himla vanskelig, men for å slippe å ha mye spesialverktøy og masse forskjellige oljer og bremsevæske, samt å skulle kvitte seg med rester av dette på en forsvarlig måte.
Uansett, med kone og etterhvert barn har sykkelparken vokst, det har blitt mer travelt og det har begynt å bli vanskeligere å fikse ting skikkelig. Synes det til stadighet er bremser som subber og mye småting. I vinter toppet det seg med at jeg hadde et helvetes strev med å få satt på piggdekkene på min pendlersykkel. Er vant med at det kan være trangt med piggdekk, men har brukt disse dekkene et par sesonger på et annet hjulsett og det har gått fint. Men denne gangen var det noe så j***vla trangt og to ganger punkterte jeg slangen i prosessen. Så det ble noen kvelder med av og på med disse dekkene før jeg var ferdig. Trodde jeg. Da jeg en fin morgen syklet av gårde merket jeg en ganske markant humping som økte med farten. Jo, ganske riktig så var det kraftig kast i begge dekkene. Jeg hadde det såpass travelt at jeg bare måtte fortsette humpeturen til jobb. Man blir ganske lei av humpesykling etter noen km...
Etter å ha mannet meg opp noen dager var det en kveld tid for å fikse problemet. Forsøkte å ta ut luft, justere hvordan dekket satt, pumpe opp igjen, konstatere at problemet fortsatt var der, ta av de jævla dekkene, undersøke felgene som viste seg å være helt fine. På igjen med f**nskapet, pungterte en ny slange, måtte avbryte fordi jeg var tom for lappesaker og slanger. Humøret var mildt sagt elendig og kona var nervøs for om jeg ville skilles.Og han fyren på Bikeshop på Skøyen lurte muligens på hvorfor samme fyr til stadighet kom for å kjøpe slanger. I irritasjonen løste problemet med forhjulet seg da jeg pumpet opp til veldig høyt trykk og dekket poppet på plass. Prøvde det samme med bakhjulet. Pumpet til jeg ikke turte mer (et godt stykke over makstrykk for dekk og felg, men nei kastet var der fortsatt. Sykkelen ble bare satt innerst i garasjen og det ble pendling med elsykkelen i vinter. Der har vi et eget hjulsett med piggdekk så ikke noe problem der heldigvis.
Så i dag var tiden for å skifte til sommerdekk. Det har jo gått noen måneder, så elendigheten fra senhøsten var nesten fortrengt og jeg satte i gang med friskt mot. Tok konas sykkel først. Fikk av piggdekkene greit å satte på de vanlige. Snurret hjulene når de var på sykkelen og hva f**n? Det er jo kraftig kast i begge dekkene! Hva er dette for noe? Har jeg mistet evnen til å bytte dekk og slange? Jeg ble så motløs at jeg ikke orket å sette i gang med min egen sykkel. I morgen var planen å ta vårpuss på racern. Smøre noen vaiere og bytte styretape. Vet ikke om jeg tør...
Sånn har det altså blitt. Jeg har gått fra å bygge egne hjul til å ikke kunne skifte dekk. Akk, henter meg et glass vin, furter litt og søker på sykkelverksteder. Takk for oppmerksomheten hvis du orket å lese til hit.
