sykkelerik

Har den forrige versjonen av Rapha Pro Team Lightweight Goretex («shakedry» tror jeg den kalles), og den har vist seg å være helt suveren på både korte og lange turer. Nåværende modell: https://www.rapha.cc/no/en/product/RJP02XXDNW/RJP02XXDNW

Jeg slår et lite slag for at HT funker helt fint både på Vasan og Birken (syklet begge i fjor), og om mulig så synes jeg HT kom mer til sin rett på Vasan enn Birken… Hadde jeg syklet noe mer teknisk enn disse to rittene, ville FS vært mer fornuftig, men når det mest krevende teknisk i løpet av året blir gåpartiet i Birken så tar jeg heller vektbesparelsen og mindre vedlikehold som HT gir!

Inspirert av Espens innlegg om hilsekultur blant syklister, synes jeg det hadde vært interessant med en opplyst debatt blant de opplyste syklistene her inne om pendlerkultur, og mer spesifikt det blant de lærde omtales som «wheelsucking». Fra Oslo og vestover, hvor jeg endelig har byttet ut ståing på overfylte togsett og stamping på E18 med sykling, er det daglig en betydelig mengde syklister som skal rekke morgenmøter på avdelingen og ettermiddagshenting i barnehagen. Det er mye lycra fra Rapha og PAS Normal, syklene kunne like gjerne vært brukt i ritt, og tidene som logges på Strava daglig tilsier at det går radig for seg. Det er med andre ord ikke oppfølgeren til Bremykt-reklamen vi er vitne til. Ofte utarter pendlingen seg i vennlig konkurranse, med påfølgende lettbeinte kommentarer om at det var mye vind eller at det er rart det ikke er flere påkjørsler på Lysakerlokket. Det er jo bare gøy, og en form for lek i en ellers hektisk og seriøs hverdag. Jeg har fått flere hyggelige pendler-relasjoner opp gjennom årene på denne måten. Men nesten like ofte både opplever og observerer jeg at folk hiver seg på hjul når en raskere syklist passerer - og det er jo helt greit! - men så vil vedkommende ikke ta en turn foran i vinden (selv ikke når hen blir vinket fram), ikke hilse, og heller ikke rope en «takk for turen» eller lignende. I praksis blir hen tauet av gårde. Så kan man si at hvis dette plager en, så får en bare ignorere hen, kjøre hen av hjul (ikke så lett når en allerede er på full spiker) eller stoppe å trå helt til hen tar hintet og passerer (ikke helt forenelig med å rekke fram i tide). Sistnevnte forsøkte jeg faktisk på en gang, hvor det til slutt endte med at vi begge holdt 8 km/t, og jeg spurte «kan du ikke også ta en føring inn til Oslo», hvorpå jeg fikk svar «nei, jeg vil spare beina mine til Enebakk Rundt, så jeg ligger gjerne på hjulet ditt». Alt dette er jo bare i-landsproblemer, men det jeg savner er litt dannelse blant de lycrakledde pendlerne. Spørsmålene til debatt er: Er det egentlig akseptabel stil med denne typen wheelsucker-atferd, eller er det småfrekt? Og hva bør man egentlig gjøre med det?

Escape Collective hadde en strålende kommentar til Outside-saken: https://escapecollective.com/theres-a-wildfire-outside/ Et par take aways er påminnelsene om at god journalistikk koster penger, og at det er vanskelig å drive finansielt bærekraftig om du mister fokus på kjerneprodukt(ene) og kjernekundene.

Det at beina blir kalde og at det tar litt tid å dra i gang motoren er et veldig godt poeng, ja. Lange bakker har også den ulempen at det kan bli store temperaturforskjeller mellom topp og bunn; én grad differanse per 100 høydemeter stemmer forbløffende ofte.

Den lengste bakken jeg har everestet er Alpe d’Huez (12 km), og den korteste er Grefsenkollen (1,8 km). Personlig foretrekker jeg at de varer rundt 45-60 minutter, og helst har en jevn stigning, så får man kommet inn i en rytme som man kan trå en stund. Jeg vil tro at den intensiteten de fleste kan holde i 12-15 timer - som er der en everesting raskt ender på - er et sted rundt 65-70% av FTP. Kanskje det er en ide at du kjenner på hvor lenge du kan ligge på den intensiteten før du tenker at pause/vending er optimalt?

Det hadde vært hyggelig! Jeg har imidlertid sirklet inn helga to uker senere, altså siste helga i juni. Med forbehold om vær og forhold, selvfølgelig. Jeg tenkte å prøve meg med hardtail med demper foran; det hjelper kanskje en del på raklingen?

Ha ha - godt jeg ikke bor så langt unna Dikemark. Jeg tenkte hele segmentet, fra bunn til topp: https://www.strava.com/segments/1427983. Det ville vært gøy å prøve en grus-everesting. Ifølge https://hof.everesting.com/hall-of-fame er det ikke mange grus-everestinger som er utført i Norge; Boknafjellet i Rogaland (https://www.strava.com/segments/2133545) og en liten krøn på Svalbard (!) (https://www.strava.com/segments/15615855). Som @andersar er inne på, Gyrihaugen haddde vært helt rå å ha everestet. 15 repetisjoner er alt som skal til! 🙂

Jeg tillater meg å dele noen tanker, da jeg har noen everestinger på CV'en, inkludert Grefsenkollen. GK er fin, men den er også veldig kort, og dermed må du ha 73 repetisjoner på 1,8 km opp - og fordi den er ganske slak (7%), må du tråkke 265 km før du er i mål. Litt lengre bakker gir deg i det minste muligheten til å finne og holde på en rytme før du vender ned igjen. Personlig ville jeg foretrukket lengre bakker med mer stigning for å sikre en viss rytme og redusert ensformigheten litt. Det er mange fine bakker i området vest for Oslo som kunne egnet seg for everesting - @Gubben, @andersar, @SykkelØyvind, @olelovold har fine innspill - og jeg vil slå et slag for enhver bakke som kan by på nærhet til butikk/kiosk/bensinstasjon for raske påfyll, med god veikvalitet, lite trafikk, gjerne ly mot vind, og ikke minst gjøre det enkelt å ta vendinger på topp og bunn. Utsikt er bonus. Om bil kan parkeres i nærheten slik at du har tilgang til reservedeler/proviant/annet, så er det også pluss. Hvis du utvider radiusen litt, og i tillegg kombinerer med hyttetur, er også Rjukan/Gaustatoppen (Zombie), Norefjell og Hafjell fine områder for denslags. Selv tenker jeg å evereste Tronfjell i Alvdal i juni, og flere må gjerne hive seg på!

Jeg har prøvd en haug forskjellige minipumper, og synes de stort sett havner et sted mellom «helt ræva» og «greit nok for å komme seg hjem». Etter å ha pådratt noe som lignet senebetennelse i armen av å pumpe iherdig med en minipumpe etter punktering på pendlerveien, gikk jeg til anskaffelse Fumpa nano i fjor. Den har vist seg å være utrolig bra på landeveisslanger (mindre nyttig på terrengslanger). De hadde nano-versjonen hos Bikeshop i fjor, men den dukket ikke opp på søk da jeg sjekket nå. Uansett, om du får tak i en, så slår jeg et slag for denne: https://www.fumpapumps.eu/products/nanofumpa-bike-pump.

2-3 minutter er verdt å jage 👌🏽

@LarsB slå gjerne sammen trådene, jeg tipper det er god overlapp! Det jeg var ute etter her, er å få noen brukerbaserte tips på gode alternativer til sekk. 🙂 @IvarAndreas BMI-kommentaren, for ordens skyld, var med mye glimt i øyet. Poenget var mer ironisk i at med alle ressurene vi finner på å bruke på å optimalisere riggene våre, så kan mange av oss med letthet ta av et par kilo systemvekt bare ved å være mer nøye på kostholdet (meg selv inkludert). @Lucky enig i at å trene mer (eller smartere) er det lureste, men enkle grep for å spare inn litt her og der på vekt og watt er gøy å ta med seg, og det får man jo uavhengig av hvor godt man har trent. @hansjürg godt poeng, og gir god mening å ta med skikkelig og litt ekstra utstyr når man uansett er nødt til å dra på den vekta.

Nytt år, nye muligheter til å drømme om prestasjoner på sykkelen! Som forberedelse til Birkebeinerrittet 2025 vil jeg - i god midtlivskrise-stil - optimalisere alle faktorer som jeg rår over. Sykkelen er slanket til ni kilo, treningsopplegget spisses mot topp i slutten av august, klær og utstyr håndplukkes med mål om å effektivisere ferden fra Rena til Lillehammer, og sannsynligvis innfører jeg et absurd kostholdsregime fra sommerferien for å jage énsifret BMI. Marginal gains-fokuset har ført meg til sekken. Belastningen ved å slepe på den berømmelige ryggsekken på 3,5 kilo tror jeg også kan reduseres. Selv har jeg brukt en snart 20 år gammel Camelbak Mule, og selv om den fungerer godt, er den jo som en liten låvedør på ryggen. Så spørsmålene til de opplyste kvinner og herrer her inne er: - Hva er det lureste å stappe i sekken for å oppnå ønsket vekt (utover de obligatoriske gjenstadene)? - Hvilken sekk sitter best på ryggen uten å fange mer vind enn høyst nødvendig? (Ett år forsøkte jeg med sekk på innsiden av trøya; det var ikke spesielt populært blant kontrollørene ved målgang.)

Strøkne high end terrengsykkelsko av typen S-Works Recon i rålekker rødfarge i str 43 selges da jeg er kommet til erkjennelsen at grusbanking, det er ikke for meg - men kanskje deg? Skoene ble kjøpt nye hos Bull Ski & Kajakk Sandvika 29.09.2020, og har blitt brukt særs lite siden den gangen - og utelukkende på landeveien. Årsaken er at jeg brukte skoene på en grusracer som i praksis aldri ble brukt på grus, kun på asfalt, og da jeg solgte grusraceren, har skoene ikke lengre noen funksjon. Grunnet den noe pinglete bruken av skoene, har de også minimalt med slitemerker. Nypris er 4.700 for disse. Akkurat denne fargen er dessverre utgått hos Specialized, men her er den offisielle produktbeskrivelsen: https://www.specialized.com/us/en/s-works-recon-mountain-bike-shoes/p/157446?color=234825-157446. Skoene kan hentes i Asker eller på Skøyen, eventuelt sendes på kjøpers regning og risiko. Se https://www.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=311561850, evt send melding!