Det er absolutt slitsomt. Og leit. Jeg er selvfølgelig glad for at jeg kan se bra når forholdene ligger til rette for det, og det er ingen tvil om at situasjonen min ville vært verre og svært annerledes uten operasjonen. Jeg hadde rundt -25,5, noe som gjør det svært vanskelig å korrigere synet. Linser finnes ikke og briller er utrolig klønete i slik styrke.
Operasjonen min ble utført av flinke folk på et stort sykehus, i narkose for å være heeelt sikker på at jeg ikke blunket eller fant på andre dumme ting underveis. Det var altså en medisink nødvendighet, ikke forfengelighet eller "praktiske årsaker" som ledet til dette.
Styrken min ble redusert til -0,5, en voldsom forbedring. Per idag er jeg på ca -1.75, –det endrer seg stadig, og selv om jeg fortsatt må ha linser og lesebriller, er det digg å kunne velge og vrake i dagslinser, den ene bedre enn den andre i stedet for de rare, tykke, vonde jeg var nødt til å bruke før.
Mange glemmer at synet kan fortsette å forandre seg selv etter en slik operasjon. Det er awesome en stund, men så trenger man lesebriller allikevel etterhvert. Jeg tenkte ikke over dette og det var ingen som fortale meg det.