vibrog

Jeg tar ting som hører sammen i en innmelding. Og så er jeg litt strategisk: Utydelige og ubetydelige stier melder jeg ikke inn til N50. Det er tross alt kartdata beregnet for 1:50000 kart.

Nei, jeg skrev at bruk er eneste vern og mente med det at en sti som synes har mye bedre vern enn en sti som ikke synes. Oslo kommune _har_ begynt med plukkhogst som et prøveprosjekt og for å være et forbilde. De eier litt skog i Kjekstadmarka i Asker, som ble hugget i fjor. Veldig lite skader på stiene. Man kan hvis man vil. (Og nå tilrettelegger NOTS Asker en ny sti i ett av kjøresporene etter hogstmaskinene.) Jeg tror du har fått svar ang. MTBmap/OSM: OSM er en kartdatabase, ikke bare det kartet du ser på osm.org. Alle kan bidra, akkurat som på Wikipedia. Og kartdataene kan benyttes av hvem som helst og presenteres akkurat slik brukeren ønsker. Det er bare ett krav: Man må oppgi hvor dataene kommer fra. Trailguide sitt basekart benytter seg også av kartdata fra OSM.

Velg Norge 1:50000. Innmeldingene går til Kartverket som legger det inn i N50 og til kommunen som legger det til i sine kart (FKB). Turruter er som du sier for merkede stier, innmeldingene ender i Turrutebasen.

Dette er en deprimerende problemstilling. Vi har bransjens egne standarder, som du nevner, om at tømmer skal sertifiseres. Ved uttak av tømmer skal hverken naturverdier eller kulturminner ødelegges. Det gjelder også om disse ikke tidligere er kartlagt. Grunneier må altså sørge for kartlegging før hogst utføres. Standardene nevner spesielt at stier ikke skal ødelegges. Og så har vi et veldig tydelig lovverk, som generelt går på at det skal ryddes opp og planeres etter hogst, mens en forskrift for områdene dekket av "Markaloven" er tydeligere på at kjøretraséer må planlegges slik at stier ikke ødelegges. Jeg selv har en streng tolkning av hva som er en sti av kulturhistorisk interesse: Vi vet f.eks. at det har blitt setret i flere tusen år. Altså tenker jeg at grunneier må kunne dokumentere at en sti ikke er gammel. Jeg snur bevisbyrden på samme måte som skognæringens egne standarder. Seterstier er gull for stisyklister. De går alltid i randsonen av marka og innover (du kan ofte trekke en rett strek fra gården til setervollen og finne seterstien langs denne). Veivalget er ofte lagt i tørt terreng. Skogbruksloven https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-05-27-31 § 8 Det skal sørgjast for at bruk av stigar, løyper og andre ferdselsårer ikkje blir unødig vanskeleggjort for allmenta etter at hogsten er avslutta. Forskrift om bærekraftig skogbruk https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-07-593 § 5 Etter hogst skal kvist og hogstavfall ryddast bort frå [..] stiger, løyper og andre ferdselsårer der det er til unødig hindring for ferdsel. Forskrift om skogsdrift, Oslo mfl. https://lovdata.no/dokument/LF/forskrift/1993-04-02-268 § 6-2 Stier, løyper samt hesteveger av kulturhistorisk interesse skal ikke benyttes som kjøretrasé for terrenggående maskiner der det er praktisk mulig å unngå dette. Unntatt er stier og løyper som er lagt i kjøretraséer opparbeidet for maskinell skogdrift. Brudd på disse bestemmelsene kan klages inn til kommunen eller til statsforvalteren. Hverken eksisterende lover, forskrifter eller bransjestandarder følges eller håndheves. Det problemet må løses på et høyere plan enn klager til kommunene. Man må begynne å se på hogstfelt som et industriområde, siden moderne hogstmaskiner fører til så omfattende spor i naturen. Altså kreve noe som minner om reguleringsplaner. Kanskje en nasjonal portal for digital innmelding av hogstmeldinger og innsynsløsning med mulighet til å uttale seg og markere hver det finnes naturverdier og kulturminner. Mitt inntrykk er at dagens lover og regler for hogst stammer fra en tid da de utførte plukkhogst med motorsag og hest. Det er under 40 år siden de store hogstmaskinene gjorde sitt inntog. Maskiner som i dag kan være operert av maskinførere uten lokalkunnskap som er hardt presset på tid. Og samtidig er trevirke en fornybar naturressurs som vi må utnytte bedre: Borregaard uttaler at de kan lage alt som kan lages av petroleum av trevirke, metallindustri som igjen vil benytte trekull i stedet for fossilt kull, verden er i ferd med å gå tom for støpesand, osv. Jeg anbefaler å se dokumentaren "Den verdifulle skogen" på NRK nett-TV. https://tv.nrk.no/serie/den-verdifulle-skogen Jeg vil frem til at det er nødvendig å finne frem til en sameksistens mellom skogbruk og å ivareta skogens opplevelsesverdier for friluftsliv. Jeg vil samtidig nevne en annen bestemmelse, som neppe er benyttet. Kommuner har myndighet til å tillate merking av stier av historisk verdi mot grunneiers ønske. Kanskje det er en måte å ta vare på gamle stier og unngå at de går tapt som følge av skogsdrift? Inngrepsløyve (friluftsloven § 35) https://snl.no/inngrepsløyve Etter regelen om inngrepsløyve i friluftsloven § 35 kan kommunen gi tillatelse til tilrettelegging i beskjedne former, som merking og skilting av stier og løyper, uten grunneierens tillatelse. Litt av problemet her, er at DNT i praksis har "monopol" på merking og rydding av stier, men DNT driver primært med et overnattingstilbud. I Oslomarka leier DNT mange av hyttene av grunneier. Det betyr at de er forsiktige med å fremme merking av nye stier, av hensyn til relasjonen med grunneier. Hvem skal da ta vare på de gamle stiene? Men hver enkelt av oss kan bidra litt: Sørg for at stier er dokumentert ved å tegne de inn på OpenStreetMap og melde de inn til Kartverket via rettikartet.no slik at de kommer inn på nasjonale og kommunale kart. Da vil man se stiene i planleggingsverktøyene som skognæringen og offentlig forvaltning bruker. Og flere vil bruke stiene. Bruk er stienes eneste vern.

Hvis du vil tegne stier med høy presisjon, bruker du terrengbildene fra NDH. (Kartlaget kalles vel Kartverket DTM i JOSM og iD.) GPS sporet ditt er da bare hjelp til å lede øyet. Strava heatmap er hjelpemiddel til å identifisere hvor det mangler stier, men det må alltid brukes med omhu og synfares fordi Strava brukere er dårligere til å velge riktig aktivitet, slik at spor kan komme fra folk som har gått eller løpt skauleis eller har gått på ski eller truger. På NDH kan du vanligvis se stier helt tydelig, men også gjengrodde stier, så de også må synfares. Derfor er NDH også et fantastisk verktøy til å finne igjen gamle ferdselsveier. Vi som sykler mye sti vet jo at gamle stier er de beste stiene.

OSM-data er semantikk, ikke presentasjon. Du har laget en node med taggene place=locality, name=260. Det er flere grunner til at det ikke er lurt: 1. Det blir stygt i kart laget av rendrere som setter på vannets høyde basert på objektets ele-attributt 2. Det stimulerer ikke til at brukere tagger vann på riktig måte. 3. Det stimulerer ikke til at visning av vannets høyde blir implementert der du ønsker det, f.eks. MTBmap eller Trailgudes eget basekart. 4. Det blir et h*** å rydde opp i senere, fordi du ikke har lagt til tilleggsattributter på objektet som gjør det mulig å finne inn vann ele hack location objekter og rydde opp i det senere. 5. Objektet mangler kildehenvisning: Hvor har du hentet vardien 260 fra? Hvordan vet du at vannet er 260 moh? Det er god skikk å alltid oppgi kilde. Vennligst ikke gjør det slik. Kontakt heller utvikleren av MTBmap og spør om ele kan implementeres for vann. Vær tålmodig.