Jump to content

Dan

Medlem
  • Posts

    181
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    5

Dan last won the day on July 11

Dan had the most liked content!

Recent Profile Visitors

The recent visitors block is disabled and is not being shown to other users.

Dan's Achievements

Talent

Talent (8/14)

  • Ett År Gjennomført
  • Veldig Populær
  • En Måned Gjennomført
  • Første Uke Gjennomført
  • Dedikert

Recent Badges

283

Reputation

  1. Nå har jeg fått enda noen turer på sykkelen og selv om jeg fortsatt kløner på steinete utforsti så begynner jeg å føle meg mer og mer komfortabel. Jeg klarer å sette forhjulet der jeg vil ha det og så er det bare å stole på at gaffel og resten av sykkelen lever livet i omtrent samme vektor som meg selv. Ikke minst går nedoverbakker på asfalt ganske bra nå. Føler at sykkelen er like stødig som singlespeeden, og med muligheten til å sette ned setet så får jeg enda mer vekt på ytterpedalen og kan ta hårnålssvinger i ganske godt driv.
  2. Ikke oppover. Da gir albuer ut bare enda mer knekk i ryggen. 🙂
  3. Må forresten si at det med rammerom er helt genialt. Det frigjør en lomme på ryggen hvor man isteden kan ha en midlertidig vann/iste/brusflaske. Og jeg er veldig glad for at jeg har tatt vare på alle mine fine Thomson-poser. Stemposen er perfekt å legge pumpen i, seteklemmeposen rommer unbrakonøkler og dekkspaker (usikker på om de trengs til disse felgene) og setepinneposen rommer en veldig slim vaierlås de gangene man har lyst å kunne gå fra sykkelen for å handle eller bestille ved baren. Og alle tre posene rommes i rammerommet.
  4. Jeg skulle så gjerne ha testet med singlespeedens smale styre, men det har klassisk dim, samtidig som Orbea har sin egen stem/styrelager-kombo tror jeg, så det er ikke bare å flytte over stemmet også. Pluss at singlespeeden ikke skal robbes for deler. Det får holde at jeg midlertidig har stjålet holkene. 🙂 Men mulig at jeg til neste tur sørover pakker med det gamle styret fra bombeflyet.
  5. Uansett hvor lette gir man har så blir det slitsomt å måtte tråkke hvert eneste sekund for ikke å stoppe helt opp. Tipset er å benytte alle flate anledninger til å spinne pedalene uten trykk. Og husk å ikke sitte og tråkke hele veien. Gir opp tre hakk og stå og tråkk i et minutt. Bra for beina, rumpa og ryggen. Og ikke minst, hvis en fin anledning byr seg, ta en stopp midt i bakken, se på utsikten og hent deg inn. Det føles feigt der og da, men du sitter igjen med et mye bedre minne av turen hvis du lytter til kroppen og ikke bare prøver å holde følge, holde en minimumsfart eller tenke på hvordan det her skal se ut på Strava. 🙂
  6. Siden jeg har fått min sykkeloppdragelse på 80-tallet (dvs det var da jeg begynte å henge i sykkelbutikker og abonnere på Bicycling) så er fleks selvfølgelig et fy-ord. Jeg skjønner poenget med fleks for komfort og for å minske risikoen for brudd, men begge disse tingene ville jeg jo tro at ordner seg med demping. Men her bare gjetter jeg, uten å ha satt meg inn i sakene og hørt hvorfor jeg tar feil. Ser på den annen side at et stivt styre ville være å foretrekke når man skal hhnngghh-e opp kneiker. Etter seks turer på nysykkelen med nå 75 cm styre så mener jeg at styret fortsatt er litt for bredt. Mine håndledd liker ikke den ekstra sideveis bøyen som det blir. Så smalere styre (eller mer sweep) ville ha vært bedre for hendene og håndleddene. Ellers begynner jeg å føle meg hjemme med styrebredden når det gjelder å treffe riktig med forhjulet. I starten følte jeg at det ble mye underkompensering som ble kompensert med overkompensering. Spent på hvordan det blir å sykle med smalt styre igjen, med en av de andre syklene. Kommer sikkert til å svinge nitti grader rett ut av stien i første sving.
  7. Har lyst på dropper på singlespeeden hjemme (har sett lyset gitt). Siden den rammen ikke har intern kabelføring så høres fjernstyring genialt ut. Men den prisen ja. Himmelbananas!
  8. Nysykkelen min har Orbea sin egen (eller er den bare Orbea-branded?) OC Mountain Control MC21 og den funker fortsatt perfekt. Jeg kan sitte med full tyngde på den, trykke på hendelen og sige ned. Det skjer for øvrig litt for ofte, siden jeg er vant til Kindernay hvor venstrehendelen girer opp. 😆
  9. Dissector 2,6 foran og bak. De reneste landeveisdekkene sammenlignet med Minion 3,0 som jeg er vant til på singlespeeden. 😃 Der jeg sykler er det mye sand og Minion var en åpenbaring sammenlignet med hva jeg nå brukte før. Dissector satt ikke like bra følte jeg, da jeg var oppe på et av de mest sandete stedene. Så jeg tror at jeg må leve med grove dekk selv om det koster i oppoverbakkene.
  10. Nytt forsøk på å slå min singlespeedrekord på Cinque Stelle. Klarte det ikke nå heller, men jeg klarte i hvert fall å tangere den, så nå er jeg like rask med Laufey som med singlespeed. Jeg tror at det er i svingene at jeg taper. Må rett og slett bli bedre på å holde linjen. Ellers er konklusjonen nå at denne sykkelen er laget for nedoversti og bortoversti. I går syklet jeg langtur, med morogrus nedover, masse asfalt bortover og avsluttet med 900 høydemeter oppover. Det var tuuungt. Faktisk brukte jeg på minuttet dobbelt så lang tid som med raceren, 2h8m mot 1h4m. Jadda, rekorden satte jeg for tolv år siden, en fin novemberdag. Men likevel, Laufeyen veier nok rundt 15 kg med litt verktøy i rammerommet og det merkes. Men jeg har begynt å akseptere at det ikke må gå lynende fort oppover og kan til og med uten å se det som et nederlag trille sykkelen opp de verste kneikene for å få fin nedover/bortoversti som belønning. Til det funker sykkelen veldig bra. Og så er dropperen genial når man skal dra på nedover svingete asfaltvei. Lavere tyngdepunkt og mindre luftmotstand. 😃
  11. Da er første ordentlige tur unnagjort. Må innrømme at jeg ble litt forbauset over hvordan det føltes og hva Strava viser. Jeg syklet nemlig akkurat den samme turen i dag med Laufey som for seks dager siden med singlespeed. Noe var som forventet, annet var overraskende. Disclaimer: Turen med singlespeed var på den femte sykkeldagen uten hvile. Dagens tur var på den ellevte dagen uten hvile. Så mulig at jeg rett og slett trenger litt restitusjon. Ok, så hvordan var turen? De første 5,5 km oppover til stistart føltes det som at det gikk sakte, men som allerede beskrevet fra gårsdagens tur så gikk det omtrent i samme tempo som med singlespeeden. Så var det oppoversti med stein og rotknot i kneikene. Her ble jeg fullstendig skutt i pusten med Laufeyen. Med singlespeeden så blir jeg fullstendig skutt i lår og rygg. Dette segmentet tok 4.07 med singlespeed, 5.00 med Laufey. Ok, tyngre sykkel, sliten rytter. Burde kunne bli bedre. Neste segment er en blå utforløype, Cinque Stelle. Her syntes jeg at jeg dro på ganske greit. Jeg stolte på at siden jeg klarer den på stiv singlespeed med fastrustet setepinne i høyeste posisjon så burde jeg klare å ta ny personlig rekord. Men neida. Jeg var riktignok fire sekunder raskere enn jeg var med singlespeeden i forrige uke. Men åtte sekunder tregere enn det jeg var med singlespeeden i fjor. Min rekord er 2.40, i dag, 2.48. Etter litt slak nedovertransport på asfalt, så var det dags for neste moroparti, Passo del Bandito. Her er det flere partier oppover til passet som jeg ikke klarer med singlespeeden, fordi det er for bratt. Med gir gikk det akkurat, med unntak av den siste kneiken hvor jeg spant ut og ikke klarte å starte igjen. Ned fra passet er det skikkelig underholdende. Bredden er som en smal grusvei, men underlaget er stein, hardpakket sand, løs sand, stokker på tvers for å lede vannet og en masse renner og svaberg. Her føltes det som at det gikk mye raskere og mer kontrollert enn med singlespeeden. Hva sier Strava? At jeg syklet det ene segmentet på 6.00 med Laufey og 5.51 med singlespeed. Pokker da, har jeg kastet bort pengene på å kjøpe ny sykkel som er tregere enn den gamle? Nei, at det går fortere med stiv singlespeed er fordi man ikke tør å nøle, så man må bare la det stå til. Med Laufeyen kunne jeg slappe av noen steder, se etter morsomme linjer og hoppe litt lengre enn med singlespeeden. Rett og slett mer komfortabelt og dermed en bedre totalopplevelse. Tipper at det går fortere etter hvert som jeg blir kjent med sykkelen. Særlig trenger jeg å venne meg til geometriforandringen når gaffelen komprimerer mot berm. Skikkelig guffent når man er vant til stiv, forutsigbar sykkel. 🙂 Resten av turen gikk på smale, kuperte asfaltveier. Her var det litt deilig å kunne tråkke på letteste gir i de tre-fire kneikene som med singlespeed er skikkelig hhnngghh-opplevelser på grensen til å sprenge et blodkar. Totalt: Turen tok 2h21m med Laufey, 2h19m med singlespeed. Gjennomsnittspulsen var 153 med Laufey, 145 med singlespeed. Men akkurat pulsen tror jeg er litt på bærtur fordi jeg trenger en hviledag snart. Konklusjon: Laufeyen er moro, men jeg er jævlig god på singlespeed. 😃
  12. Jepp, det var måten jeg hadde tenkt å prøve på. Men så oppdaget jeg en max cut-markering. Wut? Ser ut som at hendlene fint kan flyttes ti cm inn (ikke at jeg har tenkt å gå fullstendig hipster) så hva er grunnen til at man ikke skal kutte mer enn to cm på hver side? På den annen side så kan 760 mm være et godt startpunkt.
×
×
  • Create New...