Dan

Da høres det ut som en helt topp bil for dere. Sitter på kontoret og ser ned på en EX30 parkert her utenfor og er litt lei meg for at den ikke passet for oss. 🙂

194 cm.

Vi prøvekjørte EX30 for noen måneder siden. Hadde veldig lyst på den etter litt googling, grunnet pent design og mye sprekhet for pengene. Men den feilet miserabelt på «sitte bak seg selv»-testen. Faktisk så trangt bak at jeg ikke tror at noen ville ha klart å sitte bak meg hvis jeg kjører. Og så syntes jeg at den var litt i overkant spartansk i interiøret, særlig med midtkonsollet som føltes som en lav liten eske som noen har glemt nede på gulvet. Så det ble ikke den. Nå ble det ikke noe annet heller da, fordi vi skal prøve å bruke opp enda litt mer av restverdien i vår Model 3 før vi bytter.

Nuvel. To ganger i karriæren har jeg vært med om japanske motorsykler som går fra deilig, fullt gasspådrag til fullstendig, vibrasjonsfri lydløshet. Etter den andre gangen så bytte jeg til italiensk kvalitet med register*reim*. 🙂

Gleder meg til den dagen batterier blir så små at nok rekkevidde rommes i en mc-tank og 100 hk elmotorer kan gjemmes inne i sumpen etter at man har røsket ut veivaksel og råder. 🙂 Da kan plutselig gamle motorsykler bli driftsikre igjen.

Moro å søke på youtube etter de gamle motorsykkelmodellene man har hatt. Man kjenner jo igjen hvert eneste klikk og tikk fra motoren selv om det har gått over 30 år siden min første mc avgikk med døden.

Du skal være ganske ihuga samler for å betale en kvart million for en CBX. 🙂 Ser ut til at en CB900F går for ca 25000,-. Så spørs det hvor mye jobb som må gjøres på eksemplaret til trådstarter. Det skumle er at jeg får lyst å kjøpe meg en 1982-modell av ett eller annet bare for gøy. Men så slår det meg at siden jeg ikke har kjørt siden 2003 så ville jeg bli typeeksempelet på en "återfallsknutte" og det er både patetisk og farlig. 😄 Men det hadde gjort seg med en CB1100F eller en GSX1100E som stuepynt. (Har kone med mc-bakgrunn, men dessverre litt for liten stue.)

Honda CB750F eller CB900F. Felgene er standard. Customlakk er dessverre noe som trekker prisen ned, av to grunner. Dels fordi veteraner helst skal være så original som mulig men også fordi ny lakk kan bety at sykkelen kan ha vært krasjet.

Stort sett et greit opplegg, men jeg opplever litt for ofte å få mine lokalkjente redigeringer overstyrt av folk som ukritisk bruker ortofoto og N50 som grunnlag. 🙂 For min egen del så gjør jeg det slik at jeg tar turen med Garmin-klokka og laster opp til Strava for å få en gpx. Så tar jeg inn den i OSM-editoren med ortofoto som bakgrunn og tegner stien med tanken i bakhodet at ortofotoet kan være litt off og gps-loggen ikke alltid er spot-on. Kombinert blir det ganske bra. Hvis jeg trenger å notere endringer i den fremtidige registreringen mens jeg er ute i felt så bruker jeg en eller annen app for å sette waypoints der stien går fra en status til en annen, slik at jeg kan få med det når jeg setter meg med OSM-editoren.

Det er min erfaring også. Mine DeFeet-sokker som er plagsomt små krympet i posten, ikke i vasken. Og DeFeet Wooleator er supre på vinteren, helt ned til -10 hvor jeg må gå over til knestrømper for å beskytte leggene. 🙂

Må benytte anledningen til å slå et slag for appen Footpath. Den bruker OSM og er genialt enkel å tegne ruter i og få en plan for dagen, med kilometerangivelser og høydeprofil. Man bare drar en strek i kartet med fingeren og så snapper den til nærmeste sti eller vei som gir kortest rute. Hvis man ønsker å være nøye med hvilken sti som velges så er det bare å zoome inn slik at man kan dra fingere over riktig sti.

Takk for påminnelsen! Da har jeg bestilt fem par av favorittsokkene, nemlig DeFeet Aireator 5" i XL. Jeg har vært innom mange forskjellige modeller fra DeFeet og det som er litt teit med dem er at selv om modellene heter det samme så kan de være sydd forskjellig, fordi forskjellig mønster gir forskjellig strikking, og dermed er ikke XL i ett mønster samme som XL i et annet. Så nå om dagen bestiller jeg kun samme modell og mønster som jeg har brukt før og er fornøyd med.

I praksis bruker jeg bare én sykkel, selv om jeg har to av den. Men den finnes ikke blant valgene. Altså, helstiv 29+ singlespeed. 🙂

Jeg har lyst på noe som sikkert ikke finnes, men håper på å bli motbevist. På jobben har vi disse flate Logitech fjernkontrollene til videokonferansesystemene. De er store som ølbrikker omtrent, altså ca 10x10 cm, og ligger flatt og fint på bordet. Men finnes det noe lignende som lar seg programmere? Et annet ønske for en programmerbar fjernkontroll er at den skal ha et minimum av knapper. Vi trenger kun følgende: On/off for tv-en. On/off for dekoderen. On/off for forsterkeren. Kanal opp/ned for dekoderen. Volum opp/ned for forsterkeren. Navigasjon opp/ned/høyre/venstre/ok for tv-en. For alle andre funksjoner kan man grave frem den originale fjernkontrollen. Så, noen som har erfaring av noe slikt og har noen anbefalinger? Den må ikke være kvadratisk, men den må være flat slik at den ligger stødig på bordet når man klikker på den, uten at den vipper. Ekstrapoeng hvis den er pen å se på og ikke ser ut som Kina-ræl fra 80-tallet. 🙂

Jeg haiket fra flyplassen med en kompis som hadde fått leid en Fiat Panda. Det funket, med to sykkelbager, vanlige bagasje og to menn på i underkant av to meter, selv om det ble bittelitt trangt. Men jeg har aldri på alle mine sykkelreiser brydd meg om å booke noe annet enn den billigste bilen og det har alltid funket, og ville ha funket selv om vi hadde vært to. Noen ganger har man flaks og blir oppgradert til noe større. Som f eks når jeg booket liten bil og endte opp med en Ford Mondeo med et hav av bagasjerom. Og så lurer man seg selv noen ganger. Som da jeg, uten sykkel, skulle leie Golf-størrelse bil for å handle en god del møbler, madrass mm på IKEA i Italia. De sa «vi har ingen bil i den størrelsen du har booket. Men du kan få en Chrysler Sebring cabriolet isteden». Jeg takket selvfølgelig ja og innså etterpå at den var ganske teit i smale, bratte, italienske smug i tillegg til at man måtte ha taket på for å ha noe som helst bagasjerom.

Jeg tror dessverre at vi må innrømme at det er en uproporsjonalt lav andel kvinner her inne. Så kan man spørre seg hvorfor. Jeg tror ikke at de ikke ville føle seg velkomne. Men hvis man teller hvor mange færre kvinner enn menn som sykler, og så ganger opp det mot den lavere andelen kvinner enn menn som ønsker å nerde om sykling, og så ganger opp det med den muligens lavere andelen kvinner enn menn som synes at webfora er fremtiden, da ender vi på et veldig lite tall. Ja, og så skal de være over 50 også, og det er det som sagt ingen kvinner som er. 😄

OpenStreetMap har blitt utrolig bra de siste ti årene. Kan enkelt lastes ned fra frikart.no. Velg land, velg karttype (Topo summer er fint for stibruk), last ned filen, endre navn på den til noe passende og kopier den over til samme mappe på telefonen der standardkartene ligger. Og så tror jeg det kan være litt forskjell mellom modellene på hvordan man velger hvilket kart som skal vises. På min Fēnix 6 så leser den mine tanker og viser akkurat det kartet jeg forventer, uten at jeg skjønner hvorfor. Sikkert bare flaks. 😄

Kanskje vi må endre rubrikken til «Tråden for menn over 50 og kvinner over 29»? Da åpner vi for noe slikt som en og en halv million kvinner i alderen 29,0-29,9.

Jeg lover. Det ville bare ha endt med hyling og skriking om veikskap, flamingolår og svik.

Xplore ser skikkelig interessant ut ja. Må vurdere helt nytt utstyr til neste vinter da. 😄

Helt klart snakk om beskyttelse. 😄 Det er ikke tvil om at så fort det skjer NOE der oppe som kan tolkes som tynning i rekkene så er det 100% åpenbart for alle andre, bare ikke for en selv, siden man ser så innmari flott ut rett forfra i speilet. Så gubber i alle aldre, don't kid yourselves! Det er bare å leve med det. 🙂

For oss som liker å utfolde oss med et aktivt liv i skogen og på fjellet så er jo det at kroppen fungerer selve definisjonen på overlevelse. Og det er vel kanskje derfor de eksistensielle krisene kommer når aktivitetene blir hemmet, og ikke ved en tilfeldig solpassering som er akkurat delbar med antallet fingre vi tilfeldigvis har blitt utstyrt med. 🙂

Jeg har hittil bare hatt én alderskrise og det var da jeg fylte 25 og følte at jeg lå etter i løypa da kompisene begynte å etablere seg med kone og unger. Etter det har jeg bare seilet gjennom tiårene rimelig happy go lucky, med unntak av rehabiliteringsperioden etter en kneskade i de tidlige 30-årene som satte meg ut litt før jeg kunne være aktiv igjen. Så jeg har et håp om at 60-årsdagen skal kunne forseres like greit som 30-, 40- og 50-årsdagene. Men så var det kroppen da. Den dagen man våkner og står opp og føler seg som en gammel bil hvor flere og flere av varsellampene på dashboardet ikke slukkes igjen etter start så kan jeg tenke meg at man begynner å forbanne alderen sin. 🙂

Takk! De der ser bedre ut enn de jeg selv klarte å google meg frem til. Så er spørsmålet om man skal gå for den dyreste, som erstatter en vanlig såle, eller den nest dyreste som man legger under den vanlige sålen. Det høres kanskje ut som at den som erstatter kan være tykkere og dermed stivere. Skal sende dem en forespørsel og se hva de anbefaler.

Jeg begynner med et utstyrsspørsmål, for et problem som jeg håper at man kan kaste penger etter for å lindre. Artrose i venstre stortå er greia her og det er vondt. Lange vandreturer med stive fjellstøvler går greit. Mykere terrengsko går mindre greit. Sykling og truger er helt problemfritt siden tåa ikke bøyes i det hele tatt i de aktivitetene. Men det som bokstavelig talt smerter mest er å ikke kunne ta gode telemarksvinger på fjellski. Jeg har så lyst å leke meg på fjellet men det er helt umulig å løfte hælen høyt nok. Så da er spørsmålet, finnes det avstivende innersåler som er så harde at de klarer å holde imot bøyningen i tuppen av skoen, og hva skjer i tilfelle i bindingen hvis den skal ta opp mye mer av hælløftet?