Gå til innhold

Regulering av vannbåren gulvvarme i betong - manuel vs automatisk


Anbefalte innlegg

Vi har lagt vannbåren varme (grunnvarmepumpe) i 2 etasje. 4 kurser til 4 rom. Det er støpt inn i betong/avretting. Slik jeg forstår det er det betydelig treghet i et slikt system slik at regulering opp og ned over døgnet vil ha lite for seg. Altså lurer jeg litt på verdien av trådløse termostater i hvert rom. Vurderer å heller bruke pengene på for eksempel Airthings som også lar meg overvåke temperatur og luftkvalitet og så justere inn temperatur på rommene til det brukerne ønsker seg. Det vil vel si justere litt etter sesong.

Varmepumpa er felles for 4 bygg med litt ulike behov så den kjører konstant over døgnet, men selvsagt føler den utetemperatur.

Vi har renovert et eldre bygg og det er ble ikke installert aktiv ventilasjon, så Airthings (eller liknende) blir viktig for å se hvordan luftkvaliteten blir. Dersom den ikke blir god så har vi gjort klart for å montere ventilator med varmegjenvinning i hvert rom. 

Så hva spør jeg egentlig om? Det er vel: Er det stor verdi av å ha termostater i hvert rom når en har vannbåren varme støpt inn i betong? Er det noe man får noe ut av å gå og skru på ofte? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke nattsenk har noe for seg, men jeg tror individuell regulering med en termostat er bra å ha. Hvis du skal drive og skru på vannstrømmen selv så tror jeg det blir upraktisk. Termostater for vannbåren varme bør såvidt jeg husker regulere med å justere av/på-tid for vannstrøm, ikke "på når det er for kaldt og av når det er for varmt" slik elektriske ovner gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har vann i første etasje. Bygd i 2018. Vi har fire soner og tre termostater (luft) 

To rom pluss stue/kjøkken har termostat. Badet har ikke og regulerer vannghennomstrømming der en gang i året ca. 

Vi har etterhvert landet på sesongjustering på gulvene og topper/booster med vanlig gulvovn ved behov. Under 0 feks så blir stua nå ca 20 grader med bare vann. En gulvovn på 24 grader og 1250 watt gir 22 til 23 grader. Blir det høytrykk med jevnt over 10 minus over mer enn noen dager kan jeg vurdere å øke tilførseltemperatur evt skru opp termostaten, men det vil hjelpe lite hvis inntemp ikke er høy nok. Noen uker på sommeren skrur vi termostatene på null og bruker en vifteovn hvis regn og kjølig vær. Badet har fremdeles gjennomstrømning, men inntemp er også regulert ned. 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

arne_and skrev (1 time siden):

 Termostater for vannbåren varme bør såvidt jeg husker regulere med å justere av/på-tid for vannstrøm, ikke "på når det er for kaldt og av når det er for varmt" slik elektriske ovner gjør.

Ok, bra poeng. Jeg tenkte at man regulerer varmen med å strupe vannmengden, men dersom det er mer av/på så er selvsagt noe automatisk veien å gå. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ulf martin skrev (1 time siden):

Vi har etterhvert landet på sesongjustering på gulvene og topper/booster med vanlig gulvovn ved behov. 

 

Ja det var manuell sesongjustering jeg tenkte på. Nå får vi se, men store deler av huset (1 etg) er fortsatt dårlig isolert, så enn så lenge tror jeg ikke at vi får problemer med at det blir for varmt høst, vinter og vår.

Vi har også installert en ny vedovn til å ta toppene - eller bunnen blir det kanskje 🙂 Nå ser jeg at det plutselig er blitt veldig usexy med vedovn (på dette forumet), men jeg synes ikke det var lenge siden folk snakket om betydningen av å ha en uavhengig varmekilde. Et alternativ til strøm. Ære være varmepumpa, men den stopper også når russern kapper strømforsyninga 🙂

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke borra, vi bor i et sameie med 4 enheter der oljefyren ble erstattet med en grunnvarmepumpe for mer enn 10 år siden. Så alt jeg vet er at den er stor og fagfolkene som har vært her mente at den hadde MYE ledig kapasitet. Noen av oss bruker fortsatt radiatorer, men vi får vel kanskje enda mer ut av den (mer effektiv) når vi faser ut dem og kun bruker gulvvarme med lavere ut temperatur. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du vil regulere manuelt så kan du sikkert finne noe som kan begrense vannstrømmen. Jeg bare tror at det blir en upraktisk løsning, nå fikk vi f.eks. en temperaturøkning på mer enn 10 grader. Trondheimsvinteren har ganske variable temperaturer. Det jeg prøvde å si med av/på-regulering var egentlig å tipse om hva du bør se etter hvis du går for en automatisk løsning. Jeg tror nemlig det også finnes de som regulerer på samme måten som en varmeovn, og det tror jeg fungerer dårlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har 140m2 gulvarme i betong, med 8 eller 9 kurser med termostater og det har vært i drift siden 2007.

Den gikk fram til 2020-2021 uten noen justering utover å justere termostater og selv den delen ble gjort til et minimum.

I 20-21 gikk reguleringsventilen i vranglås og pumpa slutta å levere varme til gulvet, men fortsatt å levere varmtvann.

Etter at vi fikk bytta noe deler og fikk ventilen i gang igjen så anbefalte rørleggern å endre noen innstillinger i og med at pumpa gikk på std innstillinger.

Per i dag så kjører vi termostatene slik at vi har rundt 20 grader i stua om vinteren og løfter til 23 med vedfyring.  

Det største badet går uten termostatstyring siden vi ikke har buffertank og dermed bruker den kursen som buffer.

Både termostat og styring finnes, men aktuatoren er kopla bort.

Vi er veldig fornøyde med vår løsning og det bare fungerer og termostatene justeres minimalt igjennom året.

Største utfordring er vel for meg og kona å bli enige om temperaturen i enkelte rom som brukes til forskjellig ting slik som kombinert kontor, gjesterom og treningsrom samt de få gangene i året vi har store kontraster i temperatur og solinnstråling.

Sol problemet kan til en viss grad styres med solskjerming, iallfall hos oss. 

Strømforbruk på ca 240m2 bo areal er på rundt 15000kwh/år med 2 voksne og 2 tenåringsjenter med svært aktiv fritid, dvs stort vannforbruk og mye vaskemaskin.

Fortsatt under 50, men blir eldre for hver dag som går......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...