Jeg har store problemer med denne delen av ordningen som gjør at det er fastlegen som er herre over den avgjørelsen. Fastlegen har nok ikke noe voldsomt god innsikt i kognitiv kapasitet, reaksjonsevne egentlig, vi bare har valgt å innrette det sånn.
I tillegg så er det et tillitsforhold mellom dem, som påvirker fastlegen mer enn de ønsker å innrømme, og så blir det da vanskelig å se vedkommende i øynene og si "beklager, men det sertifikatet må du gi fra deg."
Vurderingene burde vært lagt til et mer nøytralt/objektivt apparat enn fastlegen, og det burde vært hyppigere.
De siste årene har jeg studert og dermed så har jeg kjørt mer bil på dagtid enn tidligere - og herre min hatt så mange gamle som er ute på tur i 12-tida, som ikke burde ha vært det. Jeg kunne sikkert bulka og fått kondemnert min egen bil en gang i uka, bare ved å stå på hjørnet ved bakeren og vente på at Gerda (93) skal kjøre hjem i sin elskede Micra etter å ha drukket kaffe og spise napoleonskake med gamle venninner.
Jeg har selv tenkt "fanken, nattsynet begynner å bli dårligere altså", og jeg er ikke 40 år engang.