Jump to content

Varmkompost - erfaringer?


Recommended Posts

Jeg er den lykkelige eier av en hageflekk på om lag 100 m², hvor det også står et forholdvist voksent furutre, ei bjørk og ei selje. Plenen vokser på skrint og tynt jordsmonn oppå steinfyllinga huset er bygd på. Furua slipper fra seg en mengde kongler jevnt og trutt som jeg samler opp og ikke bruker til noe. Jeg slår plenen én gang i året, og har en slags naturlig blomstereng sommerstid med grasstjerneblom, blåkoll, prestekrager, blåklokker og kløver, i tillegg til grasarter, så klart. Og ja, innsektene ser ut til å like det godt - det er humler, bier, små møll, fluer og mer til.

Per nå kjører jeg hageavfallet til kommunens søppelsorteringsanlegg et par ganger i året. Det føles teit å kjøre biologisk avfall langt av gårde når arealet mitt strengt tatt kunne ha godt av å få det tilbakeført.

Har noen her inne erfaringer med kompostering? Varm vs kald? Har jeg for lite hageavfall for å kunne varmkompostere? Jeg har tenkt at konglene kan være et godt bidrag til luft i komposten, slik at jeg kan få en god blanding mellom luftige kongler og det tunge matavfallet. Blomsterenga blir jo slått sjeldent, men kanskje jeg kan porsjonere den oppi komposten utover høsten? 

Med håp om at det finnes terrengsyklende kompostører,
Pludrepapp

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Har hatt hjemmekompostering i en del år da det ble subsidiert av kommunen, men nå skal de gå over til innsamling av matavfall så da blir det nok mindre kompost.

Uansett, varmkompostering krever jevnlig påfyll og røring, for å holde det gående, gjerne også med litt ispedd kompostbark. Fyller man på med rester/skrell fra frukt og grønt jevnlig så er det gjerne nok. Rått kjøtt og fisk går det også, men ikke ben. Rekesalat er topp (men kan lukte).

Vi hadde lite hageavfall i den varmkompostbingen vår, da mengdene ble for store.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Forrige modell av denne. Fikk den vel for 2500,- og var på obligatorisk kurs i Fredrikstad kommune. Ca 200 liter og passer 1 - 2 husholdninger står det. Vi er to personer og fylte den greit. På vinteren ble det for kaldt, men det var bare å fylle på og så starter den igjen på våren når det blir varmere.

https://www.strombergs.no/produkt/kompost-bjorn/

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Har veldig lite kunnskap om kompostering, men siden min mor er veldig interessert i hage og alt det som følger med, har jeg blitt påtvunget endel erfaring.

Hageavfall settes i kaldkompostbeholdere (gress, litt epler, blader osv.), eller kjøres vekk (thujaklipp, større kvist som man ikke gidder gjøre til ved eller kverner). Her er det visst endel ting som ikke brytes ned så lett, så en bør tenke litt over hva en blander i. Synes de billige kompostbeholderne fungerer veldig bra. Lette, luftige. Det tar jo ganske lang tid for at det blir god jord. De som er i plast har jeg opplevd plutselig bli bra sted for vepsebol. Antar de kanskje er fine steder for mus, men området rundt beholderne her patruleres av både grevling, rev og katter. Hvordan den ene Rambo-musa under hageboden (hvor det står et viltkamera) overlever, er en gåte.

Matavfall og ørlitegran hageavfall(bark, litt blader) komposteres veldig bra i varmkompost. Dette kan jeg ikke så mye om, siden jeg kun leverer fra meg en matavfallsbeholder på 6 L en gang i uka (evnt. annenhver uke) og tidvis må jeg være den heldige som graver ut det som er i bunnen. Oppskriften er litt som nevnt over, men såvidt jeg har forstått går det ganske greit om man bare fyller det man har, og heller over tørr bark. Her er det sikkert nivåer på hvor nøye/effektiv man her.

Har tullet litt med at det er mer økonomisk å bare kjøpe jord, kontra å bruke bark. En skal bruke den dyre veldig tørre barken, men opplever at billig Maxbo-bark fungerer bra så lenge den er relativt tørr. Kun om vinteren hvor den har vært frossen at det har vært et problem siden det tilfører mye fukt til bingen, samt senker tempen siden den er jo frosent.

Varmkomposten som ble kjøpt inn var Biolan sin budsjettutgave, på et eller annet messetilbud. Storebroren skal visstnok være litt bedre isolert, men det som kanskje er mer lærerikt er Håndbok i kompostering fra Naturvernforbundet som de har på nettsiden. Hvis det som fylles på er veldig fuktig(ref. over), kan det bli litt problematisk om vinteren da det kan fryse, samt avrenningsrøret i bunnen kan tette seg  pga. frost. Er man flink med at det man fyller på er relativt tørt, kan beholderen holde plusgrader om vinteren. Hvis ikke, og det fryser, er visst trikset å helle kokende vann oppi.

Litt overraskende så lukter det ikke ille når man åpner den, selv om det er kjøttrester og div. rett under barken. Det som er i bunnen er vel ikke helt ferdigkompostert (såvidt jeg har forstått), men visstnok knall å ha i dyrkebed e.l.. Tror jorden fra nevnte varmkompost ender i drivhus/dyrkebed. Visuelt så ser det sånn nesten ut som jord (påvirkes litt av mengde bark), men enkelte ting er litt mer tidkrevende å kompostere. Maiskolber er vel en klassiker.

Ble forsøkt overtalt til å drive med Bokashi-kompost tidligere, og det var litt for grisete og illeluktende til at det var aktuelt. En Biolan (e.l.) varmkompost er mye lettere. Kompostsaften fra Bokashi, som alle fortalte meg var vidundermiddel for planter/blomster, luktet rett og slett for mye matavfallssaft. Er man veldig lidenskapelig kan en koble avrenningsrøret på Biolanen til en flaske, men det virker litt knott.

Nå er jeg egentlig ganske glad i trær, men noe av det beste jeg har gjort på tomta var å fjerne et par massive grantrær. Ingenting levde under dem (pga. barnålene), og barnålene endte over alt. Furu er kanskje ikke like dominerende, men noe å tenke over.

En fordel med å drive med varmkompost er at man får et litt annet forhold til matsvinn. Et par dårlige bananer og annet i en grønn pose, virker ofte ikke så mye. Men når 6L matavfallsbeholderen er smekkfull, og halvparten er dårlig frukt, så innser en at man må handle inn litt mer gjennomtenkt.

  • Like 1

Kaffe- og teansvarlig

Link to comment
Share on other sites

Jeg har Biolan sin 220L. Subsidiert gjennom kommunen og får redusert renovasjonsgebyr pga dette. Det er ikke mange kronene i avslag, så hadde jeg ikke vært hageentusiast så hadde jeg nok droppa det. Men det er som Andreas nevner, et fint bidrag til å få oversikt over eget konsum (og jeg har vurdert egne tråder her inne om mine håpløse familiemedlemmer som kaster alt for mye mat, herunder SKORPER fra brødskivene!!)

Hos meg går det aller meste i den, og så supplerer jeg med grov flis fra tredreiing og høvelspon etc.

Det er litt jobb, du må holde varmen gående og tilføre nytt, vende og vri. Og unngå alt for fuktig matrester, så mye må få stå og renne av seg før man slenger det i posen. Lufteventiler må holdes fri og åpne for å få dampet ut alt vannet.

Hos meg har jeg eksperimentert litt med å grave ned komposten i jorda i nærheten av plantene for videre nedbryting, eller å blande det inn i hageavfallskomposten min. Begge deler gir godt grunnlag for at meitemarken kan gå berserk, og gi fin jord i andre enden.

Jeg liker å skylde på kompostjorda når jeg får spørsmål om hvorfor jeg har så frodige solbærbusker...

IMG_6892.jpg.6450f51ea0335e111a606289688b2fc0.jpg IMG_6871(1).jpg.ecce854c8e4718860aeda97969c93b8a.jpg

  • Like 1

Styreleder NOTS Bærum | Skribent Stibyggerhåndboka | Oppmann og medlem i Anleggsgruppa i BOC "I don't have a bucket list but my bikeit list is a mile long"

Link to comment
Share on other sites

andersar skrev (9 timer siden):

Hos meg har jeg eksperimentert litt med å grave ned komposten i jorda i nærheten av plantene for videre nedbryting, eller å blande det inn i hageavfallskomposten min. Begge deler gir godt grunnlag for at meitemarken kan gå berserk, og gi fin jord i andre enden.

Når min mor drev med Bokashi eller en Bokashi-ish utgave, hvor det som var i Bokashi-bøttene ble lagt i 100L regntønner med skrulokk (var noen mikroskopiske hull og en helletut i bunnen for matavfallssaften), så måtte jeg stille opp i starten av dyrkesesongen for å bære de 2-3 fulle regntønnene hun hadde fylt i løpet av vinteren. Så ble innholdet gravd ned i drivhus eller dyrkebed.

Skal ikke si det er matavfallet som er hovedgrunnen, men det bugner over av dyrkbare ting (salat i forskjellige typer, spinat, agurk, tomat, squash, gulerot, poteter og druer).

Biolanen har iallfall vært en fin oppgradering, selv om jeg tenker meitemarken er glad i begge metoder.

  • Like 2

Kaffe- og teansvarlig

Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...

Grass, kongler, småkvist, bananskall,  visna potteplanter, osv. går greit å samle i en kaldkompost.  Da får du ikke noe ny hobby, men det blir færre turer til gjenbruksstasjonen.  

For å holde haugen litt på plass, funker det helt greit med en nettingbås satt sammen med strips:

https://www.jula.no/catalog/hage/hageredskaper/hagevedlikehold/komposter/kompostrist-015324/

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...