Hvordan rapportere inn feil på tømmerhogst og til hvem?

[eldo472]

De stadig høye priser på tømmervirke har ført til mye tømmerhogst mange steder.

Det har ført til at vi mistet stier eller at de har blitt ufarbare. Det kan også være andre brudd på reglene.

Det er mange regler som skal følges.

Hadde en samtale med en jeg jobber med som har litt skog. La merke at han nevnte at han satt bort tømmerhogst til firmaer som drev med hogst fordi det var så mange regler som skulle følges for at hogsten skulle bli sertifisert.

Sertifisering er viktig for å kvalifisere trevirket og dermed oppnå best mulig pris, slik at det er viktig for produsenten å overholde kravene.

Er redd mye av kontrollen er egen kontroll som det er på mange områder i dag.

Hvis man oppdager tilfeller hvor det er begått brudd på lover og regler, eller sertifiseringskrav, hvor henvender man seg da?

Regner med at brudd på sertifiseringskrav, som kan gjøre trevirket mindre verdt, kan være et ganske stort ris bak speilet for å følge reglene. 

  

[eldo472]

Edit: fant ut at for eksempel Viken Skog har egen web portal for å melde klage.

[espenta]

Man kan vel klage til kommunen om det er brudd på skogbruksloven, men tror ikke det er ofte det fører frem.

https://www.nationen.no/skogbruksloven-en-lov-uten-betydning/o/5-148-394143

https://www.nrk.no/klima/xl/etterforsker-i_politiet-og-naturvernforbundet-mener-loven-for-norsk-skog-ikke-beskytter-viktig-natur-1.16103401

https://www.ostmarkasvenner.no/enebakk-kommune-anmelder-hogst-i-borter-skogen/

[vibrog]

Dette er en deprimerende problemstilling.

Vi har bransjens egne standarder, som du nevner, om at tømmer skal sertifiseres. Ved uttak av tømmer skal hverken naturverdier eller kulturminner ødelegges. Det gjelder også om disse ikke tidligere er kartlagt. Grunneier må altså sørge for kartlegging før hogst utføres. Standardene nevner spesielt at stier ikke skal ødelegges.

Og så har vi et veldig tydelig lovverk, som generelt går på at det skal ryddes opp og planeres etter hogst, mens en forskrift for områdene dekket av "Markaloven" er tydeligere på at kjøretraséer må planlegges slik at stier ikke ødelegges. Jeg selv har en streng tolkning av hva som er en sti av kulturhistorisk interesse: Vi vet f.eks. at det har blitt setret i flere tusen år. Altså tenker jeg at grunneier må kunne dokumentere at en sti ikke er gammel. Jeg snur bevisbyrden på samme måte som skognæringens egne standarder. Seterstier er gull for stisyklister. De går alltid i randsonen av marka og innover (du kan ofte trekke en rett strek fra gården til setervollen og finne seterstien langs denne). Veivalget er ofte lagt i tørt terreng.

Skogbruksloven
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-05-27-31
§ 8
Det skal sørgjast for at bruk av stigar, løyper og andre
ferdselsårer ikkje blir unødig vanskeleggjort for allmenta
etter at hogsten er avslutta.

Forskrift om bærekraftig skogbruk
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-07-593
§ 5
Etter hogst skal kvist og hogstavfall ryddast bort frå [..]
stiger, løyper og andre ferdselsårer der det er til unødig
hindring for ferdsel.

Forskrift om skogsdrift, Oslo mfl.
https://lovdata.no/dokument/LF/forskrift/1993-04-02-268
§ 6-2
Stier, løyper samt hesteveger av kulturhistorisk interesse
skal ikke benyttes som kjøretrasé for terrenggående maskiner
der det er praktisk mulig å unngå dette. Unntatt er stier og
løyper som er lagt i kjøretraséer opparbeidet for maskinell
skogdrift.

Brudd på disse bestemmelsene kan klages inn til kommunen eller til statsforvalteren.

Hverken eksisterende lover, forskrifter eller bransjestandarder følges eller håndheves. Det problemet må løses på et høyere plan enn klager til kommunene. Man må begynne å se på hogstfelt som et industriområde, siden moderne hogstmaskiner fører til så omfattende spor i naturen. Altså kreve noe som minner om reguleringsplaner. Kanskje en nasjonal portal for digital innmelding av hogstmeldinger og innsynsløsning med mulighet til å uttale seg og markere hver det finnes naturverdier og kulturminner.

Mitt inntrykk er at dagens lover og regler for hogst stammer fra en tid da de utførte plukkhogst med motorsag og hest. Det er under 40 år siden de store hogstmaskinene gjorde sitt inntog. Maskiner som i dag kan være operert av maskinførere uten lokalkunnskap som er hardt presset på tid. Og samtidig er trevirke en fornybar naturressurs som vi må utnytte bedre: Borregaard uttaler at de kan lage alt som kan lages av petroleum av trevirke, metallindustri som igjen vil benytte trekull i stedet for fossilt kull, verden er i ferd med å gå tom for støpesand, osv. Jeg anbefaler å se dokumentaren "Den verdifulle skogen" på NRK nett-TV. https://tv.nrk.no/serie/den-verdifulle-skogen Jeg vil frem til at det er nødvendig å finne frem til en sameksistens mellom skogbruk og å ivareta skogens opplevelsesverdier for friluftsliv.

 

Jeg vil samtidig nevne en annen bestemmelse, som neppe er benyttet. Kommuner har myndighet til å tillate merking av stier av historisk verdi mot grunneiers ønske. Kanskje det er en måte å ta vare på gamle stier og unngå at de går tapt som følge av skogsdrift?

Inngrepsløyve (friluftsloven § 35)
https://snl.no/inngrepsløyve
Etter regelen om inngrepsløyve i friluftsloven § 35 kan kommunen
gi tillatelse til tilrettelegging i beskjedne former, som merking
og skilting av stier og løyper, uten grunneierens tillatelse.

Litt av problemet her, er at DNT i praksis har "monopol" på merking og rydding av stier, men DNT driver primært med et overnattingstilbud. I Oslomarka leier DNT mange av hyttene av grunneier. Det betyr at de er forsiktige med å fremme merking av nye stier, av hensyn til relasjonen med grunneier.

Hvem skal da ta vare på de gamle stiene?

 

Men hver enkelt av oss kan bidra litt: Sørg for at stier er dokumentert ved å tegne de inn på OpenStreetMap og melde de inn til Kartverket via rettikartet.no slik at de kommer inn på nasjonale og kommunale kart. Da vil man se stiene i planleggingsverktøyene som skognæringen og offentlig forvaltning bruker. Og flere vil bruke stiene.

Bruk er stienes eneste vern.

Endret 16. september 2023 av vibrog

[Andreas]

Meget utdypende og interessant innlegg!

vibrog skrev (2 timer siden):

Hverken eksisterende lover, forskrifter eller bransjestandarder følges eller håndheves.

Hva skjer med klager til kommunen(e) og Statsforvalteren(e)?

[ulf martin]

vibrog skrev (23 timer siden):

Dette er en deprimerende problemstilling.

Vi har bransjens egne standarder, som du nevner, om at tømmer skal sertifiseres. Ved uttak av tømmer skal hverken naturverdier eller kulturminner ødelegges. Det gjelder også om disse ikke tidligere er kartlagt. Grunneier må altså sørge for kartlegging før hogst utføres. Standardene nevner spesielt at stier ikke skal ødelegges.

Og så har vi et veldig tydelig lovverk, som generelt går på at det skal ryddes opp og planeres etter hogst, mens en forskrift for områdene dekket av "Markaloven" er tydeligere på at kjøretraséer må planlegges slik at stier ikke ødelegges. Jeg selv har en streng tolkning av hva som er en sti av kulturhistorisk interesse: Vi vet f.eks. at det har blitt setret i flere tusen år. Altså tenker jeg at grunneier må kunne dokumentere at en sti ikke er gammel. Jeg snur bevisbyrden på samme måte som skognæringens egne standarder. Seterstier er gull for stisyklister. De går alltid i randsonen av marka og innover (du kan ofte trekke en rett strek fra gården til setervollen og finne seterstien langs denne). Veivalget er ofte lagt i tørt terreng.

Skogbruksloven
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-05-27-31
§ 8
Det skal sørgjast for at bruk av stigar, løyper og andre
ferdselsårer ikkje blir unødig vanskeleggjort for allmenta
etter at hogsten er avslutta.

Forskrift om bærekraftig skogbruk
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-07-593
§ 5
Etter hogst skal kvist og hogstavfall ryddast bort frå [..]
stiger, løyper og andre ferdselsårer der det er til unødig
hindring for ferdsel.

Forskrift om skogsdrift, Oslo mfl.
https://lovdata.no/dokument/LF/forskrift/1993-04-02-268
§ 6-2
Stier, løyper samt hesteveger av kulturhistorisk interesse
skal ikke benyttes som kjøretrasé for terrenggående maskiner
der det er praktisk mulig å unngå dette. Unntatt er stier og
løyper som er lagt i kjøretraséer opparbeidet for maskinell
skogdrift.

Brudd på disse bestemmelsene kan klages inn til kommunen eller til statsforvalteren.

Hverken eksisterende lover, forskrifter eller bransjestandarder følges eller håndheves. Det problemet må løses på et høyere plan enn klager til kommunene. Man må begynne å se på hogstfelt som et industriområde, siden moderne hogstmaskiner fører til så omfattende spor i naturen. Altså kreve noe som minner om reguleringsplaner. Kanskje en nasjonal portal for digital innmelding av hogstmeldinger og innsynsløsning med mulighet til å uttale seg og markere hver det finnes naturverdier og kulturminner.

Mitt inntrykk er at dagens lover og regler for hogst stammer fra en tid da de utførte plukkhogst med motorsag og hest. Det er under 40 år siden de store hogstmaskinene gjorde sitt inntog. Maskiner som i dag kan være operert av maskinførere uten lokalkunnskap som er hardt presset på tid. Og samtidig er trevirke en fornybar naturressurs som vi må utnytte bedre: Borregaard uttaler at de kan lage alt som kan lages av petroleum av trevirke, metallindustri som igjen vil benytte trekull i stedet for fossilt kull, verden er i ferd med å gå tom for støpesand, osv. Jeg anbefaler å se dokumentaren "Den verdifulle skogen" på NRK nett-TV. https://tv.nrk.no/serie/den-verdifulle-skogen Jeg vil frem til at det er nødvendig å finne frem til en sameksistens mellom skogbruk og å ivareta skogens opplevelsesverdier for friluftsliv.

 

Jeg vil samtidig nevne en annen bestemmelse, som neppe er benyttet. Kommuner har myndighet til å tillate merking av stier av historisk verdi mot grunneiers ønske. Kanskje det er en måte å ta vare på gamle stier og unngå at de går tapt som følge av skogsdrift?

Inngrepsløyve (friluftsloven § 35)
https://snl.no/inngrepsløyve
Etter regelen om inngrepsløyve i friluftsloven § 35 kan kommunen
gi tillatelse til tilrettelegging i beskjedne former, som merking
og skilting av stier og løyper, uten grunneierens tillatelse.

Litt av problemet her, er at DNT i praksis har "monopol" på merking og rydding av stier, men DNT driver primært med et overnattingstilbud. I Oslomarka leier DNT mange av hyttene av grunneier. Det betyr at de er forsiktige med å fremme merking av nye stier, av hensyn til relasjonen med grunneier.

Hvem skal da ta vare på de gamle stiene?

 

Men hver enkelt av oss kan bidra litt: Sørg for at stier er dokumentert ved å tegne de inn på OpenStreetMap og melde de inn til Kartverket via rettikartet.no slik at de kommer inn på nasjonale og kommunale kart. Da vil man se stiene i planleggingsverktøyene som skognæringen og offentlig forvaltning bruker. Og flere vil bruke stiene.

Bruk er stienes eneste vern.

Her hvor jeg holder til ved Eggemoen er dessverre bruk ingen garanti. De dundrer inn med monstermaskinene sine med operatører fra Sverige og Finland på volumkontrakter og legger ned for fote.  Resultatet er at de nære lavterskel friluftsområdene blir rasert. Hovedtraseene blir sånn delvis respektert, men stiene som har gått på tvers av disse er kjørt sønder og sammen og er fulle av  lagvis av kvist. Ikke bare er opplevelsen av å ferdes i skogen borte, men bruken av stiene opphører og vil gro igjen før trærne kommer igjen. Oppe i høyden bruker de de eldgamle seterstiene/tømmerslepene som adkomst for åttehjulingene sine med tilhørende slep. Dette er stier som gjennom tiden har utviklet seg til å bli hulstier og er slik jeg ser det som kulturminner å regne. Når hverken friluftsområdene i  nærområdene eller kulturminner respekteres så er min konklusjon at vi (ihvertfall i Ringeriksregionen) er beyond punktet for registrering og klaging og at dette er et resultat av en kultur for å "drifte skogen" i tospann med en eiendomsrett gått helt av hengslene hvor fellesskapets beste blir ofret for at en tilfeldig eier av noen mål skog får 50000 kroner inn på konto og kan ta seg en tur til varmere strøk på bekostning av lavterskel friluftsliv som vi vet er viktig både for den fysiske og psykiske folkehelsen. 

Det jeg møter der ute er resignasjon blandet med en form for sorg hos de som i årenes løp har benyttet seg av områdene. Jeg ser jo av innlegg og egne erfaringer fra andre steder at regionen jeg holder til i ikke er unik så min konklusjon er at dette ikke lar seg gjøre mye med før det blir løftet opp på nasjonalt plan. Selv da vil det bli problematisk pga den inngrodde retten til å gjøre som man vil på egen eiendom.

Legg til kravet/smørbrødlisten man må fylle ut ved en evt klage og at mottakeretaten i kommunen ikke skjønner problemstillingen siden det handler om å "drifte skogen", arbeidsplasser osv osv 

En mulighet er at man begynner å jobbe/lobbe i etatene og utdanningssystemet slik at man får endret synet på hva som er bærekraftig skogbruk som også tar hensyn til friluftslivet utover et strandområde eller en hundremeterskog her og der. 

På den positive siden så har vel Oslo Kommune så smått begynt å gå over til plukkhogst på noen av sine LNF regulerte eiendommer.

Hvis dette arbeidet kunne ført til en lovendring for noen utvalgte LNF områder i samtlige kommuner så kunne kanskje det fungere som et håp og litt bedring fra hvordan forvaltningen skjer i dag(?) 

Takker forøvrig for tipset om registrering.

Er det slik at jeg kan legge direkte inn i MTBmap og gå derfra til neste steg eller må jeg først på OSM ? 

 

 

 

[espenta]

ulf martin skrev (22 timer siden):

 

Er det slik at jeg kan legge direkte inn i MTBmap og gå derfra til neste steg eller må jeg først på OSM ? 

 

MTBmap er bare et utvalg av data fra OSM, så det er OSM som er kartdatabasen. Alle stier som tegnes inn i OSM havner derfor på MTBmap (når Reitstøen rendrer kartet på nytt). 

[espenta]

vibrog skrev (På 16.9.2023 den 11.16):

... melde de inn til Kartverket via rettikartet.no slik at de kommer inn på nasjonale og kommunale kart. Da vil man se stiene i planleggingsverktøyene som skognæringen og offentlig forvaltning bruker.

Hvordan melder du inn stier i rettikartet.no? Ser at man kan rapportere inn turruter, men det virker mer for merkede, tilrettelagte stier, eller?

[vibrog]

espenta skrev (10 timer siden):

Hvordan melder du inn stier i rettikartet.no? Ser at man kan rapportere inn turruter, men det virker mer for merkede, tilrettelagte stier, eller?

Velg Norge 1:50000. Innmeldingene går til Kartverket som legger det inn i N50 og til kommunen som legger det til i sine kart (FKB). Turruter er som du sier for merkede stier, innmeldingene ender i Turrutebasen.

[vibrog]

ulf martin skrev (På 17.9.2023 den 11.20):

Her hvor jeg holder til ved Eggemoen er dessverre bruk ingen garanti.

Nei, jeg skrev at bruk er eneste vern og mente med det at en sti som synes har mye bedre vern enn en sti som ikke synes.

Oslo kommune _har_ begynt med plukkhogst som et prøveprosjekt og for å være et forbilde. De eier litt skog i Kjekstadmarka i Asker, som ble hugget i fjor. Veldig lite skader på stiene. Man kan hvis man vil. (Og nå tilrettelegger NOTS Asker en ny sti i ett av kjøresporene etter hogstmaskinene.)

Jeg tror du har fått svar ang. MTBmap/OSM: OSM er en kartdatabase, ikke bare det kartet du ser på osm.org. Alle kan bidra, akkurat som på Wikipedia. Og kartdataene kan benyttes av hvem som helst og presenteres akkurat slik brukeren ønsker. Det er bare ett krav: Man må oppgi hvor dataene kommer fra. Trailguide sitt basekart benytter seg også av kartdata fra OSM.

Endret 18. september 2023 av vibrog

[espenta]

vibrog skrev (14 timer siden):

Velg Norge 1:50000. Innmeldingene går til Kartverket som legger det inn i N50 og til kommunen som legger det til i sine kart (FKB). Turruter er som du sier for merkede stier, innmeldingene ender i Turrutebasen.

Jeg har meldt inn noen manglende stier i Kjekstadmarka nå. Pleier du å melde inn flere stier samtidig, eller tar du én og én?

[vibrog]

espenta skrev (På 19.9.2023 den 10.47):

Jeg har meldt inn noen manglende stier i Kjekstadmarka nå. Pleier du å melde inn flere stier samtidig, eller tar du én og én?

Jeg tar ting som hører sammen i en innmelding. Og så er jeg litt strategisk: Utydelige og ubetydelige stier melder jeg ikke inn til N50. Det er tross alt kartdata beregnet for 1:50000 kart.