saktetur

Nå skulle jeg selvfølgelig hatt sykkelrelatert bilde, men det har jeg ikke, men jeg kan melde om opptil flere syklister på vei over Valdresflya i helgen. Bar tørr asfalt og høye brøytekanter. En av dem skilte seg ut ved å være på BikePacking med diverse vesker og bagger smekkert dandert på velvalgte steder. Et fantastisk vær med høy blå himmel lokket også frem Randofolket som hadde samling i bånn, altså ved foten av Bitihorn, men som sikkert ville til toppen, som vi ser midt i bildet under. (Bildet tatt fra flya) Vi andre med smalere ski fikk glede oss over 8km oppkjørt rundløype med start og stopp ved Valdresflye Kafé 1389 moh. Og alle var enige om at det var en fin dag.

Takker for innspill @Sepeda og du kom med gode forslag til løsning. Takker også for generøst tilbud om lån for test, men tror nok 20mm blir for lite, men ellers takk for det. Skal testpakke sykkelen en av de nærmeste dagene med tempobøylen montert uten å ta hensyn til dårlig plass til hendene. Skal vurdere for og i mot etter det. Blir det som ønsket, med eller uten bøyle, fortsettelse følger.

Ja jeg kunne helt sikkert få putene høyere, men braketten blir likevel i veien som du sier. Takker uansett for engasjementet ditt @HenrikG

Ja jeg har sett at Legacy ikke står oppført som kompatibel med Riser kit, men tenkte likevel og teste. Jeg kan jo selvfølgelig bruke den slik den er, men den er egentlig litt for lav. Tanken med tempobøylen er ikke primært at jeg skal ligge i bøylen, selv om det var litt digg i motvinden, men også og løse plassproblemer. Med styreveske og 2 muleposer (til vannflasker) har jeg ikke plass til lys, ringeklokke etc. så tanken var altså at tempobøylen kunne løse dette.

Takk takk @petters_oslo Det er ikke ofte jeg treffer på andre forumister og de få ganger det har skjedd har det uten unntak vært hyggelig.

Legger spørsmålet her i håp om å fange opp både Gravel og Landeveisfolket. Har skaffet meg Profile Design Legacy II som jeg skal teste ut for å finne ut om tempobøyle blir med på kommende Bikepackingturer. Hadde første tur i går og det var stort sett en positiv opplevelse, men skulle gjerne hatt den høyere. Designet på bøylen gjør den lav og hindrer grepet mitt lengre inn på styret. Skal derfor skaffe en brakket, men er litt usikker på høyden og ønsker ikke bruke 500 +++ før jeg finner rett høyde. Så derfor henvendelse til folket: Har noen er Riser kit liggende å slenge? Vet de originale leveres opp til 7cm, men jeg ønsker helst å prøve så lavt som mulig. Ideelt løft av bøylen kan være ca 3 eller 4cm som kanskje er nok til at jeg får utnyttet styret under puten. Kjempeglad vist noen har noen i ønsket høyde, superglad vist de også har 4 medfølgende skruer i rett størrelse. Og jeg betaler selvfølgelig.

Jeg har kjørt kombipedal i mange år, som @Sykkelmafiaen også nevner. Av forskjellige grunner har jeg gått over til flatpedal og litt gode joggesko. Kommer helt sikkert anpå hva og hvordan, men til mine turer, både daglige og flerdagsturer er flattis blitt greia og jeg ser meg ikke tilbake.

Tilfeldigheter, en skal ikke kimse av det, for det kan by på hyggelige overraskelser. Overraskelser du ikke forventer, som i dag. Jeg skulle altså testkjøre innkjøpt tempobøyle fra FINN og legger i vei nordover på (Tertitten) linna. Det er andre ute på linna også og jeg legger spesielt merke til en kar som kommer i mot, med Burritobag på styret, det er ikke mange av dem i Aurskog-Høland. Jeg har vinden imot og når jeg legger meg ned i bøylen kjenner jeg umiddelbart at dette er mye mer effektivt og mer avslappende enn å slippe meg helt ned i bukken. Jeg passerer Bjørkelangen og tar sikte på Aurskog hvor tanken er å snu. Ved Finstadbru er den opprinnelige traséen egentlig slutt, men i stedet for å snu, som er planen, velger jeg impulsivt å fortsette. Via litt asfalt og litt grus ankommer jeg Mork hvor Fv170 krysses. Nå er planen å krysse skauen og følge en grusvei sydover til Fv169 og følge den hjem. Det er noen år siden jeg syklet her sist og i et Y-kryss holder jeg til venstre. Jeg kjenner på meg at jeg er litt usikker på veivalget, men når jeg ser en syklist imot kjenner jeg det likevel er rett. Og jammen er det ikke ikke karen med Burritoveska. Vi hilser "hei igjen" og så blir det stans og en liten prat. Dette tilfeldige møte hadde aldri blitt noe av om jeg ikke syklet feil og han ikke hadde lagt turen oppom et gårdsbruk. Det viser seg nemlig at vi begge frekventerer dette forumet og jeg føler umiddelbart at jeg er blant venner. Jeg skjønner jo hvor han har kommet fra, nemlig den veien jeg skal. Så når han lurer på hvor jeg er på vei, svarer jeg som sant er, at jeg skal følge denne grusveien videre over til 169. Han derimot, skjønner umiddelbart at han står foran en forvillet syklist, ordentlig på bærtur. Og etter noen hyggelige minutter peker han meg i riktig retning og vårt tilfeldige møte er slutt. Og så må vi selvfølgelig ha noen bilder av grusveien mellom Fv170 og 169 og dette er innkjøring til Søljudalen fra nord. Min nye forumvenn hadde advart meg om sugende grus og lange bakker. Søljudalen går nesten helt rett nord - syd og den er trang og dyp. Det gjør noe med solstrålenes makt og snø ligger fortsatt her og der og veien er slett ikke tørr. Det går litt opp og ned og innimellom kommer en litt opp i høyden og får litt oversikt. Jeg kjenner på det sugende føret og når jeg kommer over en felt med Sisselrot rett ved veien blir det stopp. Sisselrot har mange gode egenskaper og en av de er at den er litt sukkerholdig + at den smaker lakris. Jeg tar med et par røtter som vaskes her i bekken og så takker jeg Sisselroten for at jeg kommer opp på siste høyde. Nå er det ikke lange biten igjen før jeg er ute på 169 og litt senere svinger jeg av mot Bjørnebråten ved Mølledammen. Og med det er det bare noen kilometer igjen til jeg er hjemme og dagens tur slutt. Og tilfeldighetene folkens, en skal ikke kimse av de. Fortsatt god helg.

Dagens tur ble avgjort av vindretning og siden den kom fra nord gikk turen sydover. Da ville jeg få en fin dytt i ryggen på de åpne slettene langs innsjøene og bli skjermet en smule på hjemtur der trærne forhåpentlig legger en demper på kjølig nordavind. I sydenden av Øgderen kopler jeg meg på Unionsleden nord og dreier etterhvert av mot Kallak. Lite trafikk og fint bølget landskap å sykle i hele veien til Kallak hvor Unionsleden nord og hovedleden gjenforenes. Herfra er det ikke langt til Ørje hvor jeg har tenkt meg på Bakergaarden café. Sykkelen låses og mobil og andre nødvendigheter hentes ut av toprørsveska, men hvor er lommeboka? Mobil og andre nødvendigheter legges tilbake i toprørsveska og sykkelen låses opp. Kaffe og gjærbakst lukter sjeldent godt når du ikke får kjøpt det, så her er det bare å komme seg vekk fort som fy. Heldigvis har jeg 2 mellombar og en banan i rammeveska og selv om det ikke kan sammenlignes, skal de nytes borte på rasteplassen. Rasteplassen ligger helt i sørenden av Rødenessjøen og kan tilby traktor for ungene, bord og benk og det viktigste i dag, toalett. I dag har vinden samlet krefter helt fra den nordligste del av Haldenvassdraget og dit opp er det langt, så pausa blir ikke lang. Hittil har jeg hatt medvind, nå får jeg den i mot, men som tenkt er det ikke så ille gæli. Den østlige siden av Rødenssjøen som jeg er på nå følger NS9, Villmarksveien nordover. Etter snaue 20km dreier NS9 av mot Rømskog, mens jeg dreier av mot Høland. Det blir rask fotostopp i nordenden av Skulerudsjøen. Det er ikke badetemperatur, det er ikke syden, men sandstranda på Skulerud. Og om en drøy time er jeg hjemme og da blir det lang varm dusj, det er helt sikkert. 93km og drøye 1000hm.

Hos meg er veggene i trappegangen delt i 2 med et 255mm bredt bord som blir som en visuell fortsettelse av etageskille mellom første og annen. Jeg har kjøpt noe 2x4 og kappet helt nøyaktig slik at den ene enden ligger oppå det brede bordet og den andre enden akkurat passer mot gulv og mellom gelender i 2 etg. 4 slike og noe gulvspon over gir stabil og sikker platform for maling og bytte av pærer i downlight.

Grei temp og når sola etterhvert tittet frem ble det uforskyldt årets første "litt lange" dagstur. Snø som smelter i kombinasjon med nedbør gir supre forhold for trekkende vadefugl med oversvømte jorder langs vassdrag og mulighet for mat og hvile. Men oss andre kan det føre til kluss i planlegginga. Men en stengt vei, åpner en annen. Og det gav meg en fin anledning til å avlegge Basmo Festning et besøk. Festningsverket ble til i en urolig tid mellom Danmark-Norge og Sverige og var en av flere som ble bygget på slutten av 1600 og begynnelsen av 1700-tallet. En av de mest brukte ferdselsårer mellom Stockholm og Christiania gikk forbi her og tanken var nok å stoppe, eller hindre angripere fra sør-øst videre fremrykking langs denne traseen. Ble en fin runde i nord-østre hjørne av Østfold før jeg la kursen nordover til Høland. Ble en kort bananpause på Skulerud i nordenden av Skulerudsjøen før jeg med vinden i ryggen seilte de siste 20km hjem.

Ikke for at min mening, eller hvordan jeg gjør det, betyr noen verdens ting. Men jeg har helt fra jeg var ungdom og hjalp fatter´n på "grøftekanten auto" hatt en tynn hinne varmebestandig fett på bolter og anleggsflate. Dette har jeg fortsatt med og det funker. Har aldri opplevd det som negativt, tvert i mot. En god huskeregel er å selv løsne og stramme hjulbolter etter verkstedbesøk, enten du bruker fett eller ei. Min mistanke med bilverksteder er at de bruker "en trekker til alt" og at det som oftest skal betydelig håndkraft til for å løsne boltene. Skulle behovet være tilstede for hjulskift i veikanten er det ikke sikkert verktøyet i bilen og egne krefter er i stand til å takle oppgaven.

Som @torhovland sier, når det ikke lukter mer er det ferdig herdet. Men både under påføring og når det henger til tørk avgir det lukt så det er noe jeg vanligvis holder på med ute. Husker jeg ikke veldig feil lagde jeg vel den filmen på vinteren og da er jo badet en grei plass å la det henge til tørk.

Det er white spirit og silikon. Kortversjon er blandingforhold ca 1:4 Den lange versjonen er her:

På leting etter "vanntette" hansker? Kanskje ikke 100% vanntette, men ekstremt vannavvisende er disse BikeTec hanskene etter impregnering. Innlegget hadde jeg i et annet forum i 2020, 1 år og noe bruk etter en impregneringsfilm jeg hadde på YT. I tråden får jeg et spørsmål om vanntetthet og mitt innlegg viser en test av hvor vanntette de ble av impregneringen på YT-filmen Kopi av mitt innlegg: rayun Støttemedlem 1,4k PåloggetSkrevet 19. desember 2020 Men her kommer oppfølging fra forrige innlegg: Jeg ble litt nysgjerrig på potte tett vs. ekstremt vannavvisende. Jeg sjekket Youtubefilmen og det var som antydet en veldig tynn blanding, 1:4 kanskje nærmere 5 og det er en påføring og et år siden jeg la ut filmen. Jeg har brukt hanskene på våte sure dager etter impregneringen og de er ikke re-impregnert etter at filmen ble laget. Her er dagens test utført akkurat nå: Fortsatt vannavvisende og vannet preller av. Men er de pott tett? Vasken ble fyllt og hanskene ble senket. (og stoppeklokka startet) Jeg stoppet klokka med en gang jeg kjente vannet mot huden. "Potte tett" i 26 sekunder. Første lekkasje i søm ved tommel, neste umiddelbart derpå i søm mellom ring og lillfinger. Ingen lekkasje hverken fra front eller det veldig løse porøse stoffet mellom fingrene, kun fra søm. Etter 35 sek kommer vann over kanten og testen avsluttes. Konklusjon: Ikke potte tett, men ekstremt vannavvisende. Kopi slutt. Og hanskene er fortsatt i bruk med den samme impregnering som ble påført den gang.