Joaaso

Personlig er jeg veldig fornøyd med lapassione sine langermede thermal-trøyer, i kombinasjon med en vindtett vest og evt. et baselayer.. Ganske varm og tykk, men ikke tett som en jakke

To notiser fra de mest brukte intervallbakkene: Tryvann: Mye smeltevann ovenfor Holmenkollrestauranten, det renner stedvis så mye at det like gjerne kunne vært regnvær Grefsenkollen: Veiarbeid ved Trollveiskrysset m/lysregulering, samt arbeid uten lysregulering noen hundre meter lengre opp også. Ifølge info på kommunens sider vil dette avsluttes innen utgangen av mai. Også en god del vann fra bekk ved flata før Trollveiskrysset.

Hehe, helt fint = ikke optimalt, men heller ikke noe problem 😉 Får gjort jobben, og det er jo ikke noe jeg bruker så ofte at jeg ikke klarer å planlegge inn den ventetida. Skulle jeg begynt med dette nå ville jeg nok fort ha gått for riskokeren du har funnet, men den gang jeg kjøpte min var det den som var stor nok, billig nok og på lager i nærheten

Har en tidligere versjon av denne billigste på Clas. Til Molten Speed Wax funger den helt fint, tar en liten time å få smelta alt på High https://www.clasohlson.com/no/Slow-cooker-6-liter/p/44-4382

Du er nok helt i nærheten da, men mener å ha lest at man helst skal kjøre flere maksdrag i en sånn test. Dette kan jeg lite om dog, jeg har ikke brydd meg med å teste det rett og slett..!

Et snitt av en langtur vil definitivt være for lavt. Og siden pulsen bruker tid på å komme seg opp etter en intensitetsøkning, kan man ikke bare se på snittpuls for et helt drag heller. Hvor terskelpuls ligger ifht. makspuls er vel individuelt, og vanskelig å fastsette utfra en % - da er man også avhengig av at makspulsen er målt presist, hvilket den for de fleste vel neppe er... Terskel (anaerob terskel) er i prinsippet den intensiteten der den aerobe ytelsen flater ut, og hvor all økning i intensitet må suppleres av anaerobe bidrag. Jeg synes ofte illustrasjonen under (fra wko5 for den som måtte lure) er god til å beskrive dette - blå kurve er anaerob ytelse, grønn er aerob ytelse. Rød kurve er totalen av de to og terskelen er den gule streken. Dette er en wattkurve riktignok, ikke puls, men for å beskrive terskelbegrepet gjør den samme nytten. Tradisjonelt er terskel regnet som den maksimale intensiteten du klarer å holde i 1 time. 1 time tilsvarer da knekkpunktet til høyre i grafen over, men i nyere tider har man gått mer bort fra at ideen om at dette skal være akkurat 1 time. Det vil for de fleste dødelige inntreffe nærmere halvtime enn timen er mitt inntrykk, men terskelen er så høy som den er likevel, man klarer bare ikke holde intensiteten like lenge. I testsammenheng er poenget å kjøre testen så lenge at det anaerobe bidraget blir neglisjerbart. Den typiske FTP-testen er 20min og resultatet fratrukket 5% i antatt anerobt bidrag. Ifht. å finne terskelpuls, uten å ha watt tilgjengelig, mener jeg at man må ta utgangspunkt i følelse og observere hvordan pulsen utvikler seg i forhold til den. Kjør f.eks. et langt motbakkedrag på en intensitet som er akkurat så høy som du tror du kan klare å holde i minst 30-40min. Du skal kjøre hardt, men på grensen av kontroll. Hvis pulsen stabiliserer seg etterhvert, er du nok da ganske nære terskelpuls. Hvis du prøver å akselerere og da føler at syra kommer og samtidig observerer at pulsen stiger opp fra "platået" du har ligget på, da har du bikka over terskel. Men så er det mange ekstra faktorer med at pulsen kan drifte over tid, i sykling vil sittestilling påvirke (tyngre å pumpe blod vertikalt) osv som kan forstyrre bildet, så man må antakeligvis teste flere ganger og følge med underveis på alle økter og bli kjent med egen kropp og hjerte, rett og slett. Min terskelpuls er 167 normalt sett. Ut fra antatt makspuls, ligger dette på 87% av makspuls, men jeg har ikke målt makspuls systematisk, så det er et svært usikkert tall for min del. Jeg kan ha en opplevelse av kontroll opp til 172-3, men kjenner da på syrefølelsen i beina (men også andre tegn - at det begynner å "koke" i topplokket f.eks.) at jeg er over terskel. Ofte opplever jeg at jeg når jeg kjører jevnt hardt, så stopper pulsstigningen rundt 167 og jeg må dra på ganske mye ekstra for å bikke markant over. Hvis jeg blir ukonsentrert og lar tempoet falle bittelitt, detter pulsen fort ned igjen.

Slet mye før med de samme tingene som flere beskriver her, med eldre Garmin, Polar og til dels Wahoo-belter. Sistnevnte (Tickr X) gav jeg opp fordi det også levde sitt eget liv av andre mer tekniske årsaker - særlig offline-modusen fungerte ikke som jeg håpte. For meg forsvant alle slike problemer når jeg byttet til Garmin HRM Pro-belte - det er det mest pålitelige pulsbeltet jeg har vært borti, det bare fungerer uten noe mikkmakk. Den optiske måleren på klokkene til Garmin derimot, er bare tull..

Trollstigen åpner vel normalt fra midten av mai en gang. På generelt grunnlag kan siste uka i mai kan være ganske episk mtp å få komboen av vår/forsommer i lavlandet og snø i fjellet, men med tørre veier. Anbefales på det sterkeste hvis man treffer med en finværsdag - det kan bli en opplevelse man sent glemmer Her eksempelvis fra Hardangervidda 26.mai 2018 med +31 grader i Eidfjord og +12 over vidda. Hadde en skitur på morran den dagen også..!

Skatteflyktning eller ei, BD har etter mitt syn de beste ytterklærne for langrenn. Raw-jakkene har alle de riktige detaljene som skiller klinten fra hveten mtp langrenn spesifikt. Flow-buksa er akkurat passe varm, passe pustende, passe tight/løs og god passform. Brukt i alt fra +10 til -25, med ulik mengde superundertøy under. Eneste minus er at på den tredje og nyeste buksa har lårlomma blitt mindre - der den før akkurat passet til en iPhone mini, gjør den ikke det nå lenger.. vurderer å finne frem symaskina og fikse det selv.

Går også an å fjerne appen (som alternativ til å slette) - da er den fortsatt installert, men ikke synlig. Mao må du søke den opp for å åpne den. Ulempen er at dette funker så bra at FB til slutt ikke skjønner hvem du er basert på (manglende) nylig bruk, med det resultat at når du først skal noe der inne, pusher de alt mellom himmel og jord som tenkes kan, som innlegg fra Her & Nå, Fædrelandsvennen, Cecilie Lyngby, KK, Fiske i Nord-Norge, Aura Avis, Kvinneguiden, Arnt Hjalmar, BA, Grande Gaard, Ringerikes Blad, Medlem Nortura, Mørch Foto og Villmarksopplevelse, TittaPaVideon og sidene til sameier og borettslag i halve Oslo, bare for å nevne noe etter en kjapp scrollings..!

Dette. Ganske vanlig - tyngre for hjertet å pumpe blod vertikalt enn horisontalt. Merker det godt under styrketrening også. Når jeg sitter på rulla kan pulsen lett synke/stige 10-15 slag kun pga om jeg sitter fremoverlent og holder på styret eller sitter rett opp uten å holde styret. Kadens påvirker pulsen også, men ikke like mye, hvis man kjører ERG-mode

Alltime 286w/4,1w/kg. Nådde 280w/3,75w/kg i høst - stort sett der jeg har ligget de senere åra. Begge målt i Tryvann med et kortere oppvarmingsdrag først.

Les hva du svarer på før du hisser deg opp. Jeg har ikke nevnt fatbikere med et ord.

Mulig, men i en del tilfeller som på Gaustadjordet, er dette primært helårsgangvei, ikke skogsvei. Forøvrig er det også talende for denne debatten at Bymiljøetaten i fjor måtte begynne å måke gangfelt på isen parallelt med skøytebanene på Sognsvann og Steinbruvann, fordi de gående heller ikke der klarte å holde seg unna. https://www.vartoslo.no/bydel-grorud-bydel-nordre-aker-bydel-ostensjo/skoytebanene-pa-markavann-er-superpopulaere-na-broytes-ogsa-gangvei-for-folk-som-vil-ga-til-fots/348391

Det brøytes ganske mange km skogsbilvei også og disse er lagt inn i skiforeningens kartløsning slik at man kan finne de like lett som skiløypene. Dog kunne det sikkert vært tilrettelagt enda mer for gående, spørsmålet er om det ville hjulpet ifht. å senke konfliktnivået - selv der brøytede og strødde skogsveier og gangveier går parallelt med skiløypene velger mange likevel å gå i skiløypene. Forstå det den som kan. Forøvrig, ideen om at langrennsløperne bare trenger trikkesporene og at midtpartiet kan være fritt vilt, mener jeg at viser en svært manglende forståelse for utøvelsen av aktiviteten langrenn. En ting er skøyting, men også der det er for smalt for dette vil svært mange klassiskløpere ha behov for et velpreparert midtparti, særlig ifm oppbremsning, eller krappe svinger der man må ut av sporet. På flate partier går det selvsagt greit for alle, men store deler av marka går enten opp eller ned. Den nedtråkkingen og det ruglete holkeføret dette i ofte medfører, skaper i mange tilfeller direkte farlige forhold, som også ofte er umulig for preppemannskapet å fikse. De med aller best skiferdigheter klarer seg selvsagt stort sett alltid, men man må ta hensyn til at det større flertallet ikke er på samme nivå. Apropos Bymiljøetatens syn på saken; etatens seksjonssjef for Nordmarka har også uttalt dette i en annen sak om temaet: