Maraton er jo helt klart en mye kulere disiplin å utføre enn gravel. En stor fordel med gravel er dog at man i mye større grad får følelsen av å være med i en konkurranse. I maratonritt blir det gjerne mye alenesykling på dem som ikke er med og preger teten.
I grusritt er man med i rittet i større grad, samtidig er det såpass mye hardere å ligge på hjul på grus enn på asfalt at det sjelden er snakk om at gratispassasjerer henger med til slutten.
Teknisk krevende maratonritt med lange klatringer og utforkjøringer er det aller kuleste å delta på, synes jeg, samtidig er det ofte veldig fysisk krevende å komme seg gjennom en 70-130 km maratonløype på tidvis teknisk sti. Gravelritt av en viss distanse kan de aller fleste fullføre uten å ødelegge kroppen helt. De tøffeste maratonrittene krever mye mer bare å fullføre.