Gå til innhold

NSM skandalen (ugreit lån fra NPRO)


Anbefalte innlegg

Jeg må si at her ble jeg virkelig sjokka, et statlig organ som tar opp et lån på 200m fra en privat bedrift uten godkjenning fra overordnede dept?
På hvilken måte og under hvilke omstendigheter har det vært sett som nødvendig? Det er jo helt sinnsykt. Det at deler av lånet er med 10% rente er jo også hårreisende

https://www.vg.no/nyheter/i/wAlm4G/nsm-direktoer-sofie-nystroem-har-bedt-om-aa-faa-fratre-med-umiddelbar-virkning

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svakt arbeid av NSM, men må si min nysgjerrighet glir mot hvordan lånet håndteres nå.

Hvordan kreditorene står ovenfor staten når en enhet i staten har inngått det som beskrives som et ulovlig lån. Har kreditorene en form for delt ansvar?

Kaffe- og teansvarlig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første tanke var at den/de ansvarlige har en personlig gevinst her,
den neste var den betydelige grad av innkompetanse hos ansvars personer

Så kan man spørre seg om hvor vanlig dette er
og selvfølgelig størrelsen på fallskjermen som de innkompetente lederene får

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt utrolig sak, det er jo ingen enkeltpersoner som inngår dette heller. Det må ha vært et kobbel av kompetente økonomer og jurister involvert her som har advart mot dette? Eller er det tvunget frem av at man har hatt mange dyre prosesser som ingen har villet betale, og så har noen i dep sagt "bare gjør det sånn midlertidig"? Jeg nekter å tro at dette har gått helt under radaren for departementsnivået..

 

Styreleder NOTS Bærum | Skribent Stibyggerhåndboka | Oppmann og medlem i Anleggsgruppa i BOC "I don't have a bucket list but my bikeit list is a mile long"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Panda skrev (41 minutter siden):

Justitsminister bør enten gå selv eller få sparken. Men det skjer ikke i Norge. Her kan ministre gjøre utallige feil på feil og fortsette som før. 

Men hvis dette er noe som har pågått siden 2014, hvorfor skal justisministeren som har sittet i to år og var med på å finne denne praksisen i prosessen med det første statsbudsjettet hun virkelig håndterer alene (valgåret er jo alltid litt spesielt) måtte gå av? Skal hun ikke heller ha cred for å ha vært med på å avdekke noe et utall ministere under den forrige statsministeren ikke klarte?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Panda skrev (24 minutter siden):

Hun går av fordi det er ansvaret hennes.

Grov feil som er skjedd på hennes vakt, hun er sjefen og det er hun som må ta støyten. 

NSM har bæsja på leggen her, men med mindre det viser seg at dette har vært innom justisministerens bord i forkant så er jeg uenig i at dette er grunnlag for hennes avgang. 

  • Like 2

Bli med i MTB Norge på Discord 💬 | Mine Sykkelvideoer 🎬

Lenke til kommentar
Del på andre sider

andrerav skrev (9 timer siden):

NSM har bæsja på leggen her, men med mindre det viser seg at dette har vært innom justisministerens bord i forkant så er jeg uenig i at dette er grunnlag for hennes avgang. 

Jobben som justisminister er å ha ansvaret. Ein har ansvaret for å sørge for at saken faktisk kjem til bordet.

Så kan det jo vere at ministeren har gjort alt det var mulig og fornuftig å gjere. Men likevel er spørsmålet om ministeren skal gå av som ei rein symbolsk handling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil bli veldig overrasket om noen i departementet har kjent til låneavtalen. 

Her ser det ut som at noen i NSM har vært i overkant kreative, for å omgå stramme budsjettrammer - og at de har gjort alt de kan for å holde dette skjult for departementet. Inkludert å sende uriktig avtale, regnskap uten riktig anføring av gjeld og unnlate å sende informasjon om låneavtale.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

simson skrev (På 12.12.2023 den 11.37):

Vil bli veldig overrasket om noen i departementet har kjent til låneavtalen. 

Her ser det ut som at noen i NSM har vært i overkant kreative, for å omgå stramme budsjettrammer - og at de har gjort alt de kan for å holde dette skjult for departementet. Inkludert å sende uriktig avtale, regnskap uten riktig anføring av gjeld og unnlate å sende informasjon om låneavtale.

Her er det bare å lene seg tilbake og vente til fakta kommer på bordet. DN hadde et oppslag i går (bak betalingsmur) om at Justisdep selv for alle praktiske formål gjorde akkurat det samme etter terrorangrepet i 2011. Der var lånesummen 299 MNOK og det var en rente på på 7% over tretten år - dvs. at det er nedbetalt i disse dager. Ordet lån er ikke brukt, Statsbygg har inngått avtalen, men jeg kan vanskelig se at dersom man faktisk betaler rente på et beløp som tilbakebetales over husleie at det er noe annet enn et lån. 

Riksrevisjonen har klargjort at slike finansielle låneavtaler likestilles med lån, da i forbindelse med at helseforetakene fikk nei til å gjøre det samme. Statens regnskapsregler sier det samme. Ikke Mehls ansvar på noen som helst måte det som skjedde da, men det setter jo NSM saken i ett mulig annet lys. 

NSM lever et kontantprinsippet og denne leieavtalen startet å gjelde i år, så den har sånn sett ingenting i tidligere regnskap å gjøre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må være en hårfin balansegang her, som man må være jurist for å gidde å tenke på...

Alternativ A:

Leier kontorbygg i 10 år. Ber om at det gjøres utbedringer for 100 mill for å gjøre bygget funksjonelt for organisasjonen. Utleier sier: Da må vi øke husleien med 12 mill i året, for dere leier et dyrere bygg. Er det OK?

Alternativ B:

Leier kontorbygg i 10 år. Ber om at det gjøres utbedringer for 100 mill for å gjøre bygget funksjonelt for organisasjonen. Utleier sier: Da må dere dekke den kostnaden. Vi kan legge ut, men da må dere betale tilbake 12 mill i året i tillegg til husleien. Er det OK?

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lars-Erik skrev (5 timer siden):

(...)Justisdep selv for alle praktiske formål gjorde akkurat det samme etter terrorangrepet i 2011. (...)
NSM lever et kontantprinsippet og denne leieavtalen startet å gjelde i år, så den har sånn sett ingenting i tidligere regnskap å gjøre. 

Et par viktige forskjeller fra JD til NSM:

- Det var Statsbygg som anskaffet lokalene til JD. Statsbygg (som er en seriøs og profesjonell markedsaktør på vegne av staten) inngikk da en ordinær kontrakt med utleier om tilpasninger til bygget, og dette finansieres ved en økning i husleien.

- Det kan argumenteres for at dette er å anse som et lån, men dette er håndtert gjennom finansiering i ordinære budsjettproposisjoner til Stortinget - og fullt tilgjengelig for Riksrevisjonen.

 

NSM har derimot på eget initiativ inngått en leieavtale som innebærer et betydelig lån, uten å sikre avklaring fra JD (som står for budsjettklarering for alle bevilgninger på sine underordnede etater). 

Det vil si at NSM har inngått en avtale som påfører staten en betydelig gjeld, uten at dette er lagt fram for Stortinget.

Det er dette som forårsaker beskyldningene om brudd på Grunnloven.

 

Argumentasjonen om kontantprinsippet er litt misforstått fra NSMs side: De skal gjøre Riksrevisjonen (i tillegg til JD) oppmerksom på alle gjeldsforpliktelser de har pådratt seg, også om dette medfører betalinger først etterfølgende år.

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

simson skrev (10 timer siden):

Et par viktige forskjeller fra JD til NSM:

- Det var Statsbygg som anskaffet lokalene til JD. Statsbygg (som er en seriøs og profesjonell markedsaktør på vegne av staten) inngikk da en ordinær kontrakt med utleier om tilpasninger til bygget, og dette finansieres ved en økning i husleien.

- Det kan argumenteres for at dette er å anse som et lån, men dette er håndtert gjennom finansiering i ordinære budsjettproposisjoner til Stortinget - og fullt tilgjengelig for Riksrevisjonen.

 

NSM har derimot på eget initiativ inngått en leieavtale som innebærer et betydelig lån, uten å sikre avklaring fra JD (som står for budsjettklarering for alle bevilgninger på sine underordnede etater). 

Det vil si at NSM har inngått en avtale som påfører staten en betydelig gjeld, uten at dette er lagt fram for Stortinget.

Det er dette som forårsaker beskyldningene om brudd på Grunnloven.

 

Argumentasjonen om kontantprinsippet er litt misforstått fra NSMs side: De skal gjøre Riksrevisjonen (i tillegg til JD) oppmerksom på alle gjeldsforpliktelser de har pådratt seg, også om dette medfører betalinger først etterfølgende år.

 

 

Jeg forsvarer på ingen måte NSM, men ift. akkurat lån - så framstår det Justisdepartementet selv har gjort med prosesstøtte fra Statsbygg som akkurat det. Å kalle det noe annet er og blir semantikk, og ett av poengene ift. NSM var at det var grunnlovstridig å ta opp et lån. Tar vi saken til Justis så har de altså fått utleier til å bruke 299 MNOK mot å nedbetale det samme beløpet i løpet av 13 år med en løpende rente på 7% - det er et lån uansett hvordan en vrir og vrenger på det, og Riksrevisjonen har altså uttalt det samme ift. Helseforetakene som spurte. 

Så Justis burde også gått til Stortinget, bedt om 299 MNOK i tilleggsbevilgning (som de garantert hadde fått uten spørsmål) på det tidspunktet etter terroren i 2011. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@simson, hvis du ser bort fra at Statsbygg kjørte versjon A nylig og sikret seg gjennom å gjøre det på "riktig" måte: Hva tenker du om den prinsipielle forskjellen? Hvis NSM på egenhånd hadde kjørt versjon A (de har jo tydeligvis myndighet til å inngå husleieavtaler, for det har ingen kritisert dem for), ville det vært problematisk? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

NSM kan inngå husleieavtaler (litt avhengig av om JD har gitt de egne begrensninger her), men det normale er at underliggende virksomheter foretar fortløpende avklaringer med moderdepartementet om husleieavtaler på langt mindre beløp enn 200 mill. Det er også en stående føring i departementene om at underliggende virksomheter skal bruke Statsbygg for kontrakter av en viss størrelse - og dette er langt over den grensa.

Videre ligger nøkkelen i forskjellen mellom de to avtalene NSM har hatt:

1) De forela JD et utkast til avtale, der forbedringer av lokalene ble håndtert som 'versjon A'. Dvs at forbedringene tas inn som del av økt husleie, som er relativt vanlig. Her er det mer uheldige brudd på ryddighet (ikke involvering av Statsbygg, mm) som er det problematiske, ikke selve husleieavtalen. 

2) Uten å forelegge det for JD, foretok deretter NSM betydelige endringer i denne avtalen. Både beløpet økte, og de gikk bort fra husleiealternativet til at dette eksplisitt er et lån. "Lån opp til 60 mill", "etableres egen låneavtale", etc. Dette ble ikke forelagt JD verken før eller etter inngåelse av avtalen.

 

Riksrevisjonens uttalelse om helseforetakene dreier seg om leieavtalene var operasjonelle eller finansielle, og om de var brudd på helseforetaksloven. Da begynner vi å bli tekniske på kriteriene for finansielle leieavtaler (at det er rett til kjøp av eiendelen, etc), og jeg ville nok vært varsom med å slå fast at Riksrevisjonens uttalelse om helseforetakene er overførbar til Statsbyggs praktisering av leieavtaler.

 

 

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...