fulldemper Fulldempet med eller uten el?

[etegn]

Hei, For 2 år siden kjøpte jeg meg en fulldemper uten motor (Scott Genius). Fruen kjøpte seg en fulldemper med elmotor (Scott Strike). Til informasjon sykler jeg gravel og landevei i tillegg, og har mer sykling i beina. Derfor gikk vi for en av hver.

Det gjør jo at hun må vente når vi sykler oppover, og at jeg opplever en mer leken og artig sykkel på flater og nedover. Noe hun misunner.  

Vi sykler i hovedsak terreng i Trysil og i Nordmarka.

Vi har kommet til at begge må sykle med samme spek for å få en fin tur. At en sykkel må ut, og en må inn.

Skal vi kjøpe en fulldemper med motor eller uten motor? To av hver er ikke aktuelt, siden huset allerede er full av sykler.

 

 

Endret 18. mars av etegn

[EirikPeirik]

Kan alternativet for fruen være en lett-elsykkel ala Orbea Rise? En mellomløsning, med andre ord.

Hvis du sykler nok allerede kan det jo være greit med el?

[Ndreas]

Jeg har lenge tenkt det at når jeg etterhvert blir gammel nok til el-hjelp så vil en lett-el være en god løsning da jeg fortsatt for kjørt formen godt, og får det bedre nedover. Har ikke tid til Macaskill-turer som tømmer to fullblods-batterier uansett 😄

[Andreas]

Elstisykkel:

Pro: Sikkert lettere å "bare ta en tur", dermed flere eller lengre turer. Dere vil sykle mer sammen, kvalitetstid, sikkert positivt for parforholdet.

Cons: Kan hende formen faller litt. Stisykling er en fin kilde til motivasjonsbasert intervalltrening.

Vanlig Stisykkel:

Pro: Bedre trening. Høy grad av mestringsfølelse når kneiker mestres uten hjelpemidler.

Cons: Mer og hardere trening vil gi mer fatigue, færre turer, mindre moro.

-

Jeg er veldig fan av min Cannondale el-pendle/marka/altmuligsykkel. Turene i marka blir fler og en god del lengre. Mye mindre fatigue. Kan fint kjøre 3 x styrkeøkter + 2 løpeturer, selv om jeg sykler endel.  Det negative er at sykkelformen utvilsomt er dårligere enn tidligere når jeg kun syklet på grussykkel og sti. Så en må kanskje vekte glede per km vs trening per km. Kroppen har et begrenset batteri, som en kan bruke. En kan trene batteriet opp til å bli større, men det kommer med en kostnad. Livet/tiden er ofte den beste begrensningen på hvor mye sykling kroppen orker.

På en eller annen måte kan er sikkert regne på treningsnytten av hard (og færre minutter) stisykling vs lettere (og flere minutter) elstisykling. Nordmarka er uansett ganske enkel. Det er gjerne endel opp, før det er nedover. En trenger da kanskje ikke 500Wh batteri og en veldig kraftig motor. Det er vel ofte naturlig å lade etter hver tur uansett, og siste halvpart foregår kanskje hovedsakelig nedover. Elstisykkelekspertene her inne er sikkert oppdatert på hva som er tilstrekkelig for Nordmarka eller lignende marker.

Personlig føler jeg ikke Nordmarka krever spesielt god form, siden det er litt hardt i starten av sesongen, men etter det er det gjerne 30-60min litt hardt oppover, før en er på toppen høydemessig. Her kommer det helt klart på hvor en har startpunkt, mitt er som regel Hammeren. For meg er stisykkel den beste måten å "blåse ren hjernen" når man har komplekse ting (for meg modelleringer eller annet) en må løse. En effekt jeg ikke får av lange turer på grus/elsykkel eller løping. Sikkert fordi stisykling er gøy, og man pusher gjerne veldig hardt uten å tenke så mye på det.

For meg som starter stisykling 2000ish, og har vært en weightwennie (enda under rehab), er stisykkel på over 15kg litt vanskelig å se for seg. Dog, jo mer vekt, jo mer stabil kan den bli nedover med riktig demperoppsett. Vekten på sykkelen må kobles til ryttervekten også. En sykkel på 20-25kg føles helt anderledes for en person som veier 50-60kg, kontra en som veier 85-100kg.

Alder har vel litt og si, selv om form og alder ikke alltid helt henger sammen. Pre-40: htfu. Post-40: aksepter livets tilstand og velg en lett el.

[arne_and]

Jeg foreslår at dere begge prøver begge syklene dere har i en periode og finner ut hvilken av dem dere trives best med til deres sykling.

Hvis dere velger å kjøpe en elfulldemper til så er forslaget om en lett elsykkel bra synes jeg.

[kjerts]

Det kan være noe med sykkelferdighetene til trådstarter som gjør at sykling nedover og bortover er artig og lekent, og. 

Endret 19. mars av kjerts

[Olechr]

Hvordan er forskjellen i form? Er du i bedre form synes jeg forslaget til EirikPeirik er bra. Lettvekt elsykkel er en veldig god løsning

[erikskon]

Dersom man er i tvil så synes jeg det letteste valget er å droppe motoren. Det verste som skjer er vel da at du sparte penger og fikk gleden av å kjenne mestring. Dersom man savner motor trenger men jo egentlig bare å ta en kopp med harden the fuck up. Tar her forbehold for de som har fysiske skavanker som gjør at motor er eneste alternativ.  

[Arve]

Det vil helt sikkert komme en tid da det bli nødvendig med el for å komme seg opp kneiker, eller ut på sti i det hele tatt. Men for min del handler det om a) gleden av å drive med en motor-fri sport, b) treningseffekten, c) vekten som nødvendigvis trekker ned når det går utfor, og d) kostnaden som utgjør 10-20 tusen ekstra lapper for tilsvarende utstyrsnivå.

[etegn]

EirikPeirik skrev (18 timer siden):

Kan alternativet for fruen være en lett-elsykkel ala Orbea Rise? En mellomløsning, med andre ord.

Hvis du sykler nok allerede kan det jo være greit med el?

Godt innspill. Men sykler man egentlig nok noen gang? Jeg synes jeg sykler for lite. Men ja, ser poenget ditt. Å ha en sykkel uten maxpulspotensiale. 

[EirikPeirik]

etegn skrev (1 time siden):

Godt innspill. Men sykler man egentlig nok noen gang? Jeg synes jeg sykler for lite. Men ja, ser poenget ditt. Å ha en sykkel uten maxpulspotensiale. 

Det spørs på målet da, og hvordan du vekter de ulike aspektene mellom parforholdet, trening, nedkjøringer, pris, enkelhet og turopplevelsene. Om du liker landevei og blandevei så kan kanskje de være forbeholdt størst treningsutbytte, og skogen være mer for tur og felles moro?

[Lars-Erik]

etegn skrev (2 timer siden):

Godt innspill. Men sykler man egentlig nok noen gang? Jeg synes jeg sykler for lite. Men ja, ser poenget ditt. Å ha en sykkel uten maxpulspotensiale. 

Du kan da fint ta ut makspulspotensialet med en elsykkel også, men det er lettere å styre. Personlig har jeg en Orbea Rise og to analoge fulldempere. Som alt annet her i verden er det fordeler og ulemper med alt. For meg er Orbea primærsykkel gjennom høsten og vinteren, før de analoge får sin renessanse igjen. I en god sesong har jeg ganske god balanse mellom de to, i fjor hadde jeg sykdom i en lang periode, og da var elsykkelen super ift. å komme i gang igjen også på en kontrollert måte. 

Til de lange episke turene som tar store deler av en dag på høsten synes jeg elsykkelen er helt suveren, gir meg mulighet til å ta turer som jeg ikke ville orket å tatt på en analog sykkel. F.eks fra Skullerud ikke den korteste veien til Vangen og tilbake igjen med langt mer enn 1.000 meter høydeforskjell på turen. Det betyr også at en kan bruke mye tid i lite besøkte områder. Videre synes jeg elsykkelen er suveren på vinterforhold hvor det er mye lettere å styre grepet mot underlaget enn på en tilsvarende analog. Så bra går det at jeg kvittet meg med min fatbike, og det har jeg ikke angret på, selv ikke med den vinteren vi har hatt i år. 

Om sommeren bruker jeg som oftest min Ibis Ripley når jeg er ved hytta ved sjøen, dvs. Gressvik-marka. Det blir også til tider ganske lange turer der i ferie og i helgene.

[etegn]

Andreas skrev (På 19.3.2024 den 13.52):

Elstisykkel:

Pro: Sikkert lettere å "bare ta en tur", dermed flere eller lengre turer. Dere vil sykle mer sammen, kvalitetstid, sikkert positivt for parforholdet.

Cons: Kan hende formen faller litt. Stisykling er en fin kilde til motivasjonsbasert intervalltrening.

Vanlig Stisykkel:

Pro: Bedre trening. Høy grad av mestringsfølelse når kneiker mestres uten hjelpemidler.

Cons: Mer og hardere trening vil gi mer fatigue, færre turer, mindre moro.

-

Jeg er veldig fan av min Cannondale el-pendle/marka/altmuligsykkel. Turene i marka blir fler og en god del lengre. Mye mindre fatigue. Kan fint kjøre 3 x styrkeøkter + 2 løpeturer, selv om jeg sykler endel.  Det negative er at sykkelformen utvilsomt er dårligere enn tidligere når jeg kun syklet på grussykkel og sti. Så en må kanskje vekte glede per km vs trening per km. Kroppen har et begrenset batteri, som en kan bruke. En kan trene batteriet opp til å bli større, men det kommer med en kostnad. Livet/tiden er ofte den beste begrensningen på hvor mye sykling kroppen orker.

På en eller annen måte kan er sikkert regne på treningsnytten av hard (og færre minutter) stisykling vs lettere (og flere minutter) elstisykling. Nordmarka er uansett ganske enkel. Det er gjerne endel opp, før det er nedover. En trenger da kanskje ikke 500Wh batteri og en veldig kraftig motor. Det er vel ofte naturlig å lade etter hver tur uansett, og siste halvpart foregår kanskje hovedsakelig nedover. Elstisykkelekspertene her inne er sikkert oppdatert på hva som er tilstrekkelig for Nordmarka eller lignende marker.

Personlig føler jeg ikke Nordmarka krever spesielt god form, siden det er litt hardt i starten av sesongen, men etter det er det gjerne 30-60min litt hardt oppover, før en er på toppen høydemessig. Her kommer det helt klart på hvor en har startpunkt, mitt er som regel Hammeren. For meg er stisykkel den beste måten å "blåse ren hjernen" når man har komplekse ting (for meg modelleringer eller annet) en må løse. En effekt jeg ikke får av lange turer på grus/elsykkel eller løping. Sikkert fordi stisykling er gøy, og man pusher gjerne veldig hardt uten å tenke så mye på det.

For meg som starter stisykling 2000ish, og har vært en weightwennie (enda under rehab), er stisykkel på over 15kg litt vanskelig å se for seg. Dog, jo mer vekt, jo mer stabil kan den bli nedover med riktig demperoppsett. Vekten på sykkelen må kobles til ryttervekten også. En sykkel på 20-25kg føles helt anderledes for en person som veier 50-60kg, kontra en som veier 85-100kg.

Alder har vel litt og si, selv om form og alder ikke alltid helt henger sammen. Pre-40: htfu. Post-40: aksepter livets tilstand og velg en lett el.

Godt poeng med fatigue. Erfaringsvis opplever jeg god trening med elsykkel bare jeg kommer meg på sti.

Mange gode refleksjoner, takkfor deling!

[etegn]

EirikPeirik skrev (8 timer siden):

Det spørs på målet da, og hvordan du vekter de ulike aspektene mellom parforholdet, trening, nedkjøringer, pris, enkelhet og turopplevelsene. Om du liker landevei og blandevei så kan kanskje de være forbeholdt størst treningsutbytte, og skogen være mer for tur og felles moro?

Enig. Det er bare at fruen har hatt en så god skisesong at hun vil ha mer treningsutbytte på sykkel. Så egentlig hun som ønsker elsykkel uten el. Alternativt gravel til henne i tillegg. 
 

 

 

[etegn]

Arve skrev (På 19.3.2024 den 15.39):

Det vil helt sikkert komme en tid da det bli nødvendig med el for å komme seg opp kneiker, eller ut på sti i det hele tatt. Men for min del handler det om a) gleden av å drive med en motor-fri sport, b) treningseffekten, c) vekten som nødvendigvis trekker ned når det går utfor, og d) kostnaden som utgjør 10-20 tusen ekstra lapper for tilsvarende utstyrsnivå.

Ikke uenig. Er bare fatiguen og rolige turer som trekker opp. 
 

[etegn]

kjerts skrev (På 19.3.2024 den 14.07):

Det kan være noe med sykkelferdighetene til trådstarter som gjør at sykling nedover og bortover er artig og lekent, og. 

Mine sykkelferdigheter, målt mot Stravasegmenter, er best oppover. Fruen er vel så god nedover. Men begge fulldemperne er litt store, 29 hjul og medium til 165. Så sykkelbyttet vil gi en riktig størrelse til henne uansett.