Gå til innhold

The bikes of Bright Midnight


Anbefalte innlegg

Nå er det tempokjør ned til Sunndalsøra. Det går fort og jeg rykker greit i fra. Det blir stopp på Coopen for mye mat. Tar med masse for det er et nytt fjellparti der jeg ikke får kjøpt noe. Ruten knekker så av og inn mot aursjøen. Her veksler det mellom grus og asfalt. Samtidig som det stiger igjen. Ganske bratt her og, men bra underlag. Det er mye seigere enn jeg trodde også etter aursjøhytta. Veien klamrer seg fast i fjellsiden og stuper ikke nedover før den må. Jeg har altfor tunge gir og merker kjøret godt. Men etter en hårete nedkjøring går det fint utover til Eresfjord der jeg tar en stopp på coop. Så er det en ny klatring men nå er det asfalt så det  er barneskirenn. Videre går det greit utover mot åndalsnes. Nå begynner jeg virkelig å plukke opp de andre og stiger på rankingen. Tempokjør er min sterke side. I Åndalsnes er klokka blitt halv ni og jeg svinger inn på circle c for en middag. Jeg begynner å tenke litt. Jeg har hentet inn en stor masse som selvfølgelig betyr at jeg har mulighet til å kjøre meg lengre opp på listen. Samtidig er klokka 21 og jeg må over Trollstigen for å komme meg til ferjeleiet på andre siden. Der vil jeg være kl 01 og det går ingen ferje før 6 neste morgen. Og jeg må sykle i pøsregn dit for så å sove på venterommet som allerede er fullt av syklister. Samtidig er drivverket fullt av sand og bedre blir det ikke videre samtidig som jeg må prøve å få den klar til Tcr. Kroppen er bra. Leggen som jeg er så bekymret for har kommet seg veldig. Så jeg bestemmer meg for å bryte og sette meg på en nattbuss til Oslo og videre hjem. Så blir det klargjøring til sesongens hovedmål. Sender melding til Justinas som svarer med en gang. Jeg lover å komme tilbake neste år. Bright Midnight er så kult konsept at det fortjener å være sesongens hovedmål. Jeg kommer til å savne lale de kule folkene jeg har truffet i løypa. Men det er viktig å vite når man skal prioritere. Tror dette er riktig avgjørelse.IMG_20230710_224931_951.jpg.acee0d733b7fa8a8e98ca0ba78f0665a.jpg

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sun Flyer skrev (16 minutter siden):

I følge Sofianes Instagram sov han etpar timer første døgnet. Ikke alltid at tiden regnet ut fra trackeren stemmer. Hvis man slår den av ved stopp registrerer den ikke stopptid.

Aha. Jeg syntes det var voldsomt å klare seg fullstendig uten søvn på denne kraftprøva. 

Sykkel.org for sykkelentusiaster på alle slags underlag og styreformer. Vær noenlunde grei: https://www.sykkel.org/guidelines/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

san skrev (7 timer siden):

Og der var Sofiane Sehili i mål som førstemann. 1039km på 20 timer og 29 min. Og med bare 16 minutter stopptid.

Imponerende.

Det var nok tida på siste leggen fra Høvringen som var på 20.29, tida på hele distansen var 51h 54min. Ikke mindre imponerende å ha sittet på sykkelen. i drøyt to døgn med minimalt med hvile.

Endret etter å ha lest at 16 minutter av sykkelen ikke nødvendigvis er riktig. 

Endret av Nick
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sveinung Fluge har spist seg gradvis oppover listen og er nå ca på 34 plass og fremst av de norske . Overnattet på Alvdal. 

På det forrige forumet var han registrert under brukernavnet Vortex Surfer. Men jeg tror ikke han har opprettet bruker her enda.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjente at dette var overraskende inspirerende å følge med på siden jeg kjenner deler av alle disse etappene og kan kjenne igjen bakkene som nevnes og fergeleiene som må nås. Til uka skal jeg forsøke meg på deler av førsteetappen. Tog til Røros og så følge sporet til Oppdal.

 

Leser nå fra den dotwatcher-reportasjen, og kommer på at jeg så sykkelen til Dominik Bokstaller lent (ulåst) mot inngangen til SPRØ i Oppdal nå på mandag. En ser kjapt at dette ikke er noe fra den gjengse mosjonist.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kult at dere følger med, var ikke klar over den trackingappen/siden før jeg dro opp til Tolga,  men mange bekjente har fått stor glede av det og fått noen meldinger underveis at de følger med. Kom meg i mål i god tilstand ca 12 tiden i dag. Skal få skrevet en rapport i en morgen, med utgangspunkt som novise i denne "sykkelgrenen". Både ritt/turopplevelse og generelle betraktninger knyttet til næring, utstyr, overnatting, forventninger jeg hadde og realitetesorientering jeg fikk underveis. Fikk ikke deltatt sosialt i forkant da jeg bodde på hytte 50 km unna Tolga så fikk ikke møtt sunflyer, kan jo henne vi syklet sammen i starten men da hadde jeg nok med å ikke sykle meg i senk før Savalen til å se hvem jeg hadde i rundt meg. Kjenner deg ikke igjen på bildene her. Snakket underveis (tidlig første dag) og etter målgang med Sveinung da vi har sykla sammen på ritt før (JR) kjente jeg han igjen. Var også en Arve fra Norge som kom i mål kort tid etter meg, vi hadde vekslet noen hilsfraser underveis men syklet ikke sammen så var ikke klar over han var norsk før han var i mål. Vet ikke om han er på forumet (eller da gamle da). Kan ikke huske andre norske rundt meg iallefall. Hadde også en god prat med Justinas etter målgang så skal bli interessant å se hvordan rittet/eventet utvikler seg. 

Endret av Oddefa
  • Like 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

EN LITT FOR GAMMEL FØRSTEREISEGUTT PÅ ULTRAGRAVELDEBUT. Del 1 (av 3)= Før rittet/eventet startet

Motivasjon for deltagelse;

Har over flere år vært fasinert av "bikepacker-ritt" konseptet, bla gjennom historiene til sunflyer på TS-forumet. Litt fordi jeg liker å sykle langt, litt fordi jeg liker å se nye steder, nye veier, litt fordi jeg liker å være i den grensen mellom å ha det vondt og komme over det (mest i ettertid kanskje he he). Men det å sette av en uke + ferie på 100 % ego er noe jeg føler jeg kun kan gjøre en gang i året, og den uken er fort oppbrukt når en skal gjøre noe slikt. Mens man feks kan ta en langhelg og delta på grandfondos/turritt i alpene, men det kan man ikke på disse flere/mangedagers rittene. Så når det på TS dukket opp info om at ett nytt ritt i Norge, og som har start/målgang i  Tolga så var jeg på ballen. Bor i Elverum, og det er bare å følge elva (Glomma) nordover i 20 mil. Mer lokalt en det er det nok ikke mulig og tidspunkt (første ferieuke) gjorde det lettere for å selge inn konseptet til både meg selv og min bedre halvdel (som selv er aktiv sykelist og med mye bedre resultat på 2 hjul en meg, men som kanskje synes jeg litt vel gammel for slike påfunn....men som også synes det er morsomt å følge med på hvordan det går med tullingen). Må også si at jeg ikke følger med på "ultra/backpacker" ritt scenen og har dårlig kjennskap til hvem som er hvem i miljøet, bragder de har gjort. Var ikke klar over Justinas renome/palmares i dette miljøet for jeg meldte meg på. Jeg husker Justinas fra diverse terrengritt, spesielt Trans-Østerdalen og elitelaget de skapte oppe i Tynset/Østerdalen (Bjørnstad, Nesteby, Fiskvik-brødrene). 

Men påmeldt var jeg.

Forbredelser:

Fysisk: 2022 ble i stor grad ødelagt av kneskade (delvis akutt topptur/ski og delvis sykkeloverbelastning i etterkant) og gjennom høsten og vinteren har BM vært motivasjon for å trene meg opp til å tåle belastningen av mye sykling. Aller viktigst å få en mest mulig 50/50 tråkk på begge bein, fikk en tendens av skeivbelastning (antaglig uungålig med kneskade) så det å bruke like mye kraft på begge har vært viktig (er fortsatt noe forskjell men obs på det og minner meg selv ofte på det). Trening har derfor gått mye i terskel og lavterskel, ikke noe o2. Kneet har tålt bra mengdetreningen jeg fikk på Mallorca i påsken og senere i sommer. Har syklet noen ritt i sommer, kort terrengritt (Terningenrittet), kort landeveisritt (Hamarrittet). langt landeveisritt (T-O) og gravelritt (Trysil-Knut). Resultat og den subjektive opplevelsen av form i rittene og i lokal strava-cup tilsa at formen er omtrent som i fjor men noe dårligere en pre-covid årene. Noe som er ok nok for meg, målet når jeg ble skadd var å komme meg på ca samme nivå som før skaden og ikke det jeg hadde årene før det. Når jeg snakker om nivå så  er det 02/kapasitet og det å sykle fort. Utholdenheten har jeg opplevd som minst like god som tidligere. Jeg er dårligere på å sykle fort, men kanskje like god/bedre på å sykle sakte lenge. Og det siste antok jeg var vel så viktig som det første i BM. TO/Styrkeprøven var både ett hovedmål og en forberedning til BM. Kort fortalt var TO en god opplevelse og fikk konkludert det jeg var klar over i forkant at utholdenheten er god men litt dårligere kapasitet når det virkelig går fort + dårlig taktikk/posisjonering som gjør at jeg akkurat ikke klar å henge med når tetbruddet gikk (mye tidligere en jeg hadde trodd). Har slitt med restitusjonen etter TO, mer en feks sist jeg syklet det. Først og fremst muskulært og ikke noe med kne å gjøre selv om jeg har kjent litt (ikke smerte-mer stivt/ømt). Syklet gracelrace helgen etter TO (og da 2 uker først start BM) og hadde ikke gode bein da. Har etter det ikke syklet langt eller hardt (en kort intervall-økt). Men hvilte mye siste uken  før BM.

Rute/kart: elsker kart så lagde meg en rute på strava som samkjørte med bildene/teaseren på hjemmesiden i høst, og traff ganske bra, men hadde ikke med Høvringen og da heller  Randsverk-Per Gynt til Ringebu-Venabygd-Grimsdalen/TdD motsatt av de vi syklet i BM. Start og avslutning var da med andre ord annerledes. Når ruten ble offentligjort ble den studert og jeg mente meg god forberedt på hva som vil komme. Men jeg var jo ikke det he he. For ble overrasket en del ganger underveis, men det kommer jeg tilbake til. Men laget meg en oversikt før start over campingplasser, for bestemt meg for "budget" campinhytter som overnatting, men hadde også noen hotel inne på listen + prøvd å se om det fantes noen gapahuker eller lignende som  nødløsning. Hadde dog planlagt å sykle lenger første dag så hadde ikke lagt inn Sunndalsøra på mulige overnattinger. Men følte også jeg hadde god oversikt for har jo kjørt der med bil mange ganger. Så for meg 4 døgn og ca 25 mil dagen. 

Utstyr: Først sykkel. Har 2 sykler som jeg vurderte i forkant. Cannondale Super-Six med vekt sub7 kg slik den står nå og da med 32 mm dekk og Cannondale Toptstone Carbon med vek 8.7 slik den står uten vesker og da Conti Terra Speed 40 mm dekk. Tenkte masse hm, mye asfalt og at jeg sitter veldig godt på var argument for førstnevnte. Hjemmesiden anbefalte 40 mm graveldekk for det kunne være noen parti med grove stein. Så jeg lot det være avgjørende for valget. Kommer tilbake til det men kort fortalt var det (ekstremt) riktig valg. Hadde fullservice på sykkelen i forkant, dvs byttet girvaiere og kjede selv, men fikk sykkelshop til å gå over bremser, lagre og hjul. Var spesielt spent på hvordan Unnas hjulene (Wide 40) tålte en slik utfordring. Har ikke tempobøyler men vurderte å skaffe meg det i forkant men endte med at hvis jeg skulle brukt dette på rittet måtte jeg ha forberedt meg på å trene med de så la den ideen død. Skal gjøre en mer vurdering senere (del 3).

Vesker. Her jeg er novise. Men har de siste årene kjøpt inn noen vesker rimlig, litt bastartoppsett med XXL/White 10-11 l sete"veske", Lezyne rammeveske (litt for stor til Topstone så buler litt ut, sitter bedre på S6 som har lenger overrør) og noe billig overrørveske som bikeshops  selger (M-frame). Hadde kun en kortere treningstur med full oppsett og det var helgen før. Var en realitetsorientering og burde selvsagt testet dette ut tidligere men jeg har rett og slett ikke prioritert det. Sånn i ettertid ville jeg sykla mer med dette oppsettet men rett og slett ikke vært tid eller motivasjon for å gjøre det. Landet på utstyr jeg skulle ha med meg, men endelig pakking ble kun gjort kvelden før. Var usikker på antall bib (valgte 3), hvor mye ull, hansker, ha med shorts til "offsykling" (droppet det). En god del regn var meldt så regnklær var enkelt å velge og ha lett tilgjengelig. Mulig jeg har glemt noe. 

Neste/del 2: rittopplevelsen. Skal prøve å få skrevet det senere i dag.

  • Like 10
  • Thanks 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det var synd vi ikke møttes. Jeg syklet mye med Sveinung de første 5 milene til problemet med setepinnen kom og ødela. Etter det hadde jeg nok med å få meg selv, sykkelen og bagasjen (som hang fast i setet) trygt til Oppdal 🙂 

Venter spent på fortsettelsen.

Endret av Sun Flyer
Lenke til kommentar
Del på andre sider

EN LITT FOR GAMMEL FØRSTEREISEGUTT PÅ ULTRAGRAVELDEBUT. Del 2 :  dag 1. (fikk litt dårlig tid i dag for var mye å gjøre så deler opp i dager)

Er en veldig avslappet stemning utenfor Prix'n på Tolga før starten på søndag. Noterer for min egen del mange med tempobøyle, men også mange uten. Hadde vært moro å viste prosentandel, men sikkert overvekt med bøyle ?. Mest "vanlige" gravelsykler, men også noen terrengsykler og noen få litt mer "spaca" sykler (en med kurv foran og en med veldig små hjul/fold up sykkel. Sykkelen min veier 13.5 kg før vannflaskene fyller opp, vet ikke hva som er snittvekten på dette rittet.  Starten er rolig i 300 meter. Tar ikke lang tid før jeg skjønner at her skal det sykles fort. Jeg hadde ikke planlagt å sykle fort, heller rolig og jevnt. Men ble lurt der gitt. Sliter med syre i beina og tung pust mens de andre i rundt meg har jovial prat. Ikke greit når det er 100 mil igjen. Etter vi krysser Tynset-Kvikne veien kommer vi på kjent mark for min del, følger par mil av første etappen i TransØsterdalen som jeg har syklet mange ganger. Det inkluderer også det morsomme/lettsykla singeltracken fra Sparsjøvollen til  Savalen. Mens jeg slet i hver eneste motbakke og mistet plasseringer der, så kunne jeg endelig bruke litt lokalkunnskap og kanskje også noe bedre terrengsykkelegenskaper en mange andre for å få ned pulsen. Men en lengre bratt 250 hm klatring nordvestover kjenner jeg det ikke går mer å sykle i dette tempoet. Så setter meg på en stein på toppen av klatringen, spiser en blings, setter på noe god hardrock, tar bilder av blide sykelister og nydelig utsikt og utrolig flott vær. Jeg hadde gjort det jeg ikke skulle gjøre, jeg startet for hardt i forhold til hvordan pulsen/beina fungerer (dårlig restitusjon ukene etter TO), har overvurdert egen form eller jeg undervurderer faktisk hvordan det er å sykle lange klatringer med mye tyngre sykkel en vanlig. Deretter kommer vi inn villere terreng, må krysse en elv (der hvor jeg og Sveinung snakker sammen) og vi entrer Folldal. Har vært nysgjerrig på området mellom Folldal og Oppdal så har gledet meg til dette partiet. Blir derfor totalt overrasket når jeg kommer til ett lengre stiparti. Det er da jeg forstå jeg ikke hadde så god oversikt over trasen som jeg trodde. Dette er ett stiparti som hadde vært  typisk på Ultrabirken. Sykkelbart, men teknisk i partier. Går en del (det gjør alle jeg ser), er ikke her en ønsker  å ødelegge sykkelen og rittet. Tenkte underveis at her hadde det vært kult med stisykkel. Når vi nå dreier nordover mot Oppdal er det en blanding av fine grusveier og noen kjerreveier: Flotte hytteområder og nydelig utsikt. Fortsatt såpass tett med sykelister at en trenger ikke å nystirre på gps for å vite hvor en skal sykle. For det er alltid noen foran og noen bak. Men nå tar jeg igjen noen for første gang i dag så tempoet jeg holder nå er mer riktig og beina er bedre, mens det er tydelig at det er andre som også har startet for hardt og har måttet senke tempo. Ned mot Oppdal må vi inn på en sti som en nesten ikke ser, lurer først om det riktig men sammen med en annen blir vi enig i at jo vi skal ned den smale stien. Skjønner sunfly ikke var gira på det partiet med ødelagt setepinne. Nok en sti som hadde vært kul med fulldemper, og blir litt krevende å sykle hele veien uten å gå der det er bratt. Steikende varmt i Oppdal. Triller sammen med flere inn der, mange stopper på Burger King. Men ser det er kø og ikke så gira på det heller. Noen hundre meter lenger ned på Pizzabakeren er det ingen, og jeg får en digg pizza på 10 min. Frem til Oppdal hadde jeg ikke gjort noen vurderinger mht overnatting. Før start hadde jeg bestemt meg for at dette skal være opplevelse, en erfaring og at gjennomføring er mål 1 og ikke ha fokus på resultat. Når jeg triller ut av Oppdal blir jeg enig med meg selv at jeg ikke skal jage men heller teste hvor langt jeg kan sykle (på kvelden) før jeg må stoppe. Går ganske fort inn i bakken opp til Dindalshytta, varmt, fluene svermer omkring, damn det er en hard bakke etter så mange timer. Går litt der det er brattest. Og når jeg endelig er på toppen så gleder jeg meg til en digg nedkjøring. Var ingen digg nedkjøring vettu, men en steinrøys av en kjerrevei. Kan det bli verre ? det kan det bli for nå kommer vil til det gåpartiet som sunfly også nevner. En gåtur i 6 km på en kronglete sti, gjørme, buskas, som hadde skapt raseri i TS- ritttråd på Ultrabirken hvis noen hadde så frekke å ta den med der. Men her går jeg sammen med fra Sør Afrika og en fra Canada og snakker om kultur, RUSH (bandet) og bare flirer av opplegget. Er også nå jeg merker hvor tung sykkelen er for må bære/løfte den ofte. Når vi kommer ut av dette så ser jeg på klokken at dette jaggu hadde tatt tid og valget om å prøve å fortsette inn i natten og opp på fjellet ble skrinelagt. Jeg stopper og ringer Furu camping. De har en enkel hytte igjen. Den er min.  Er der ca kl 22. Sliten, blitt kraftig realitetsorientert, men også fornøyd at jeg klarte å snu fokus til tur/utfordring og merker jeg ikke er så stresset. Er også imponert over sykkelen min, både komfor, kjøreegenskaper og hva den tåler. Sender mld til samboer at det får ta den tid som det tar fordi dette var tyngre/tregere terreng en jeg hadde trodd. Hun støtter mitt fokus. Er ikke tom for mat og bra er det for blir mange timer i morgen før neste åpne butikk dukker opp. 23 mil og 3400 hm tilbakelagt. Langt igjen, men er på vei. Litt klargjøring til dagen etterpå, setter klokken på vekking 04. Sovner fort.

Får ikke lagt inn stravafil, får beskjed om det blir en personvernfeil. 

IMG_5512.jpeg

Endret av Oddefa
  • Like 16
Lenke til kommentar
Del på andre sider

EN LITT FOR GAMMEL FØRSTEREISEGUTT PÅ ULTRAGRAVELDEBUT. Del 2 : Rittet/eventet dag 2

Triller gjennom Sunndalsøra kl 5 på mandagsmorgen. Ut av hotellet kommer et par sykelister (jeg vurderte også overnatting der hvis ikke fått napp på campinghytte). Beina kjennes fine ute, og sunndalsfjella gir meg alltid en god følelse. Det var i Sunndalsøra jeg tok førerkortet (gikk på Tingvoll VGS) så ikke utakknemlig for det industrienbyen har gitt meg. Men nå står det partiet jeg har gledet meg mest til å få sykle under BM. Aursjøfjellet. For mange år siden ville en kompis ha meg med på rittet som gikk der (motsatt vei som vi sykler på BM). Var jo bare ett "grusritt". Slik var holdningen blant mange av oss stisykelister rundt 2010-tallet. Nå er jeg grussykkelist og kan i bestefall le av min mangel på gode beslutninger. Må ha vært et hardt ritt for dette er bratt klatring begge veier. Kun lyd fra elva, ikke noen biler og først når en kommer over det brattere terrenget tar jeg igjen andre sykelister. Grusen er hele tid god, med innslag av asfalt i partier. Kunne fint ha sykle her med racer også, men litt løsgrus her og der så 40 mm dekk er å foretrekke når det går nedover. Tar igjen flere, ser flere som er på vei ut av telt/bivi, noen kommer ut av en hytte som jeg antar er åpen.

Nedover mot Eikesdalen går det fort, jeg er klar over den 360 gr tunnellen men det er nok ikke de som er rett foran meg for de stopper helt opp, men jeg forteller de at det er en kort tunell og bare få på lysene. Stopper flere ganger før tunellen for å ta bilde, utrolig utsikt.  Nede langs Eikedalsvannet kommer jeg etterhvert inn på veier jeg har sykla før og fra der vannet slutter og videre i dag og store deler av morgendagen har jeg syklet før. Visdalsheia er en litt ukjent klatreperle i Norge. Nesten 500 hm, ganske bratt men jevn, bred og i dag veldig varm og masse fluer. Tar igjen noen oppover der, de er ganske grilla. Tar en lengre butikk/spise-stopp når jeg kommer ned til Visdal, er ikke alene om det. Kassedamen kan fortelle at mange har vært innom her i morgentimene og blitt fortalt at mange flere kommer. Jeg forteller henne litt om konseptet og ser på henne at dette er en av de morsommere dagene på jobb, er det hun forteller den lokale pensjonisten som kommer innom mens jeg står i handlekø. Hvor ofte er det handlekø på Coopen i Visdal en mandagsmorgen mon tro. God stemning utenfor blant oss sykelister, moderne toalett så mange bruker litt tid her før en det blir noen timer langs romsdalsfjorden.

Kraftig motvind mot fergeleiet på Afarnes, men har syklet mye i motvind så mister ikke motet selv om GPS viser lav fart. Er ikke i dag jeg skal sette pers, verken her eller andre stravasegmenti dag. Når vi brekker av ved Skorgedalen mot Isfjorden kommer det første regnværet på turen og det kommer fort og ganske massivt. Yr hadde spådd dette så ikke overrasket. Men medfører også at jeg ikke får med meg en avkjøring på at vi skal sykle veien ovenfor og når jeg da skjønner jeg er på feil vei, og tar av så sykler jeg riktig vei motsatt litt lenge før jeg skjønner det (gps viser blått når den leder meg fra ut av sporet til riktig spor, men jeg skjønte ikke at jeg måtte snu for å få riktig spor igjen selv om jeg var på rett vei. Først når jeg stopper og lurer på hva det er jeg driver med og så snur at jeg får grønt lys på sporet igjen. Ok, lang tur, tåler å kaste bort 10-15 min for å bli bedre kjent med gps'n (BOLT v-2) min.

I Åndalsnes har regnet kommet for fult, først en runde i sentrum for å se hvor jeg evt kan spise, lade batterier etc. Men etter kort tid triller jeg ut av sentrum og ned til CK stasjonen. En av de bensinstasjonene jeg oftest har stoppet opp på mellom vestland og østland. Har selskap av flere sykelister og flere kommer til. Det regner masse og jeg bruker god tid på å spise burger, lade tlf/gps og bestille overnatting i Eidsdal, prøvde å skaffe noe i Geiranger for har god tid til å komme dit, men der var det fullt (på campinghytter, hotell der blir for dyrt og uaktuelt).  Siden jeg har god tid så stresser jeg ikke ut av Åndalsnes heller, og når jeg kommer inn i Trollstigen regner det ikke, men våt asfalt. Med noen korte fotostopp (på de "vanlige" plassene), og for å ta av regnklær så gå veien videre forbi kafen og mot toppen. Lite biltrafikk til å være i juli, men været og at det var sent på dagen spiller nok inn. Når vi så bikker over til sunnmøre og Valldal så det tørr asfalt og nesten sol. Etter en stund kommer en jeg snakket med med på dagen før, Markus Valentin.  Han har også Toptstone og vi snakket mye sammen både om sykkel, andre ultragravelritt han har sykla og livet ellers i går og vi fortsetter den gode praten nedover mot Valldal.  Valentin hadde også syklet Trollstigen før og ned til Valldal. Fin den sløyfa på sørsiden av elva, smal vei men god asfalt. Jeg og Valentin tar en middag på gatekjøkkenen i Valldal for vi skal begge overnatte i Eidsdal og har flere ferger å rekke over på. Til fergen kommer også en annen tysker jeg har sykla med før på dagen og som var på CK Åndalsnes når jeg dro derfra. Fra fergeleiet i Eidsdal er det 3 bratte km opp til campinghytta. Fin hytte. Bruker varmeovnen for å  tørke sko, og klær, noe som viser seg å funke godt. Nesten 25 mil og 3600 hm. En ok dag. 

IMG_5522.jpeg

Endret av Oddefa
  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

EN LITT FOR GAMMEL FØRSTEREISEGUTT PÅ ULTRAGRAVELDEBUT. Del 2 :  Rittet/eventet dag 3

Det regner masse når alarmen ringer kl 4. Jeg har bestemt meg for at jeg skal sykle til Dovre og booker hytte på camping der som jeg har vært på før. Om jeg er der kl 20 eller 23 er ikke så viktig. så sovner igjen. Kommer meg ikke gårde før ca kl 07. Det regner og tett tåke. Tar igjen flere som akkurat har kommet ut av fergen og dette er sykelister som jeg ikke har sett før og de sykler sakte så forstår at "gjengen" min er noen timer lenger fram. Har syklet Ørnesvingene og det var bra for da var jeg klar over svingene der for var ikke mulig å se mer en 20 meter foran seg.

Geiranger var allerede "busy" med asiatiske turister som sikker tenker de ikke hadde flaks med være på sitt besøk her, for her var det ikke mye perfekt utsikt å få på bilder. Men blide er de likevel. Jeg merker jeg ikke er så blid. Tungpustet og seig. Nesten som jeg er syk, eller bare svimmel av tåkesyklingen kanskje. Har jo syklet her noen ganger, inkludert NIbberittet. Alltid hatt bra vær her. Stopper tidvis hver 200 hm også før Dalsnibba. Sist jeg måtte stoppe så ofte på vei opp ett fjell var Sierra  Nevada i høst, men da var vi på 3000 hm. Tåken lettet før avkjøringen Dalsnibba og opp der gikk det litt bedre men måtte fortsatt stoppe flere ganger. Møter sykelister på vei ned. En Cola på toppen, fryser men må bare hive seg på sykkelen igjen for å se om en klarer få syklet seg varm.

Når en kommer til Strynefjellsveien så skal vi inn på gammelveien der, en kombinasjon av grusvei og fin kjerrevei. En fryd av en vei og tørr. Fortsatt litt lav energi men nyter veien og ikke minst at jeg ikke har sykla der før, kun den vanlige bilveien 50 meter nedenfor. Jeg hadde sjekket menyen på Grotli tidligere og viste de hadde burger og pizza der, og det så godt ut på bilder og da må de vel være god i virkeligheten også. Og den burgeren er jaggu den beste jeg har spist i år. For derfra og til Lom har jeg god energi, tar igjen flere av de som jeg syklet forbi dagen før og veksler noen ord med de. Partiet fra Skjåkseter og til Dønfoss er ganske utfordrende, mye flott og morsom grus/kjerrevei men også en absurd bratt og løs bakk som gikk sikkert 100 hm rett opp hvor jeg tipper mange gikk for må ha vært løst også for de som evt syklet opp. Også ett lengre nygruset parti, og når en blander inn tildels kraftig motvind hele øvre gudsbrandsdal så det gikk ikke fort. Energien fra burgeren har blitt brukt opp og ny energi må fylles på. Pizza Milano heter det i Elverum også så da kan en sjekke hvordan det smaker i Lom. Ganske likt faktisk og det var godt nok for meg. Var et god valg og heller ikke mye venting. Ser ingen BM sykelister nå. Videre på nordvestsiden av elva går det kupert og sakte mot Vågå.

Tar en siste matstopp på Kiwien i Vågå. De er tom for Powertrade, jeg er lei Cola og da våkner Romsdalingen i meg for fullt. Ananasbrus fra Oskar Sylte. I oppveksten en favorittbrus, som ble ødelagt i vidergående årene da  det ble brukt til å blande ut hjemmebrent. Anbefales ikke. Og ved siden av annanssbrusen. Pærebrus fra samme Oskar Sylte. Nesten like legendarisk. egentlig alt for søt og det er vel kun Kjetil Rekdal som virkelig elsker den ? men en av hver i flasken. Og for første gang denne uken sykler jeg motbakkene slik jeg skal, jevnt driv, og ikke på letteste gir hele veien opp. Tar igjen en person opp Høvringen jeg ikke har sett før under turen og han har såpass bra driv at jeg skjønner han ikke har ligget bak. Han er selvsagt  tysk (de fleste deltagere her er jo det), og hans bakgirvaier røk rett før Vågå og han hadde ikke med seg ekstra vaier, men hadde kjempeflaks for han fikk hjelp i den ene sykkelbutikken i Vågå etter stengtid). Viser seg også han heter Markus (Angerer) og bodde sammen med den andre Markusen jeg syklet med i går på Tolga. Markus har hotell på Høvringen og våre veier skilles da jeg har litt høyere tempo og ikke minst må rekke resepsjon på campingen som stenger kl 23, for der vente belønningen i en lokal IPA hvis jeg var der før 23.

Var også fint å sykle opp Høvringen for så mange ganger jeg har kjørt bil forbi og lurt hvordan det er å sykle opp der. Høvringen-Skogsætrin- Dovre derimot sykla jeg tur/retur i fjor høst så det var kjent mark. På campingen 22.45, Toftemo IPA og Pringles. helt klart en detour på par km som var verdt det. Og var ikke eneste BM sykelist der, var mange sa hun i resepsjonen. Men jeg var nok den sist ankomne. En dag som startet tung men avsluttet godt. 22+ mil og 4100 hm. 

IMG_5532.jpeg

Endret av Oddefa
  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

EN LITT FOR GAMMEL FØRSTEREISEGUTT PÅ ULTRAGRAVELDEBUT. Del 2 :  Rittet/eventet dag 4.

Siden jeg ikke var i seng før over midnatt valgte jeg å sette vekking 5 og sykle kl 6. Ville bli en lang dag men hadde destinasjonen klar (Narbuvoll, Os) og det tar den tiden det tar. Føler den gode formen fra i sistedelen i går fortsatt er der og sykler jevnt opp Grimsdalen. En nydelig klatring hvor første (ca) 500 hm går på asfalt. Syklet veien motsatt vei i fjor høst. Tar igjen en tysker jeg hadde noen gode samtaler med i går. Han sliter både med bein, kne, slitenhet og en GPS som ikke vil lade. Sier til han at de neste 3 milene trenger du ikke GPS for samme vei til du når neste asfalt så spar batteriet til da og heller få fikset dette i Alvdal. Men Grimsdalen er Grimsdalen, en av Norges flotteste seterveier.

Hva som ventet meg mot Alvdal var jeg ikke klar over. Her har jeg kun sett på kartet, veier og hvordan de går, følger elver/bekker etc men ikke sett på høydeprofil. Førstedelen var nydelig øsderdalsterreng med mosekledde partier som dominerte, av typen du kun finner her oppe. Men så ble det 2 mil med mye høydemeter. På en ca halvannen mil har vi 1200 hm og en del så bratt at at det blir pushbiking igjen, en slags blanding av sti og kjerrevei. Noe glatt/gjørmete men ikke teknisk. Her tar jeg igjen flere, inkludert Markus A (som jeg syklet med opp til Høvringen. Vi holder sammen til Alvdal, utveksler erfaringer fra sykkelturer, ritt, kanariøyene, utstyrs etc. En lang og tildels teknisk nedkjøring på grov kjerrevei følger etter siste toppen. Masse muligheter for punktering og ødelegge hjulet her så sykler kontrollert. 

Jeg, Markus og en til lunsjer på Avdal, her spiser jeg en nydelig egg/bacon lunsj. Ble spurt om jeg ville ha dobbelt posjon, jeg svarte nei. Det angret jeg på noen timer senere. For dette var siste muligheten til skikkelig resturantmåltid før Røros og da nesten mål. Jeg drar før de andre for ikke så gira på å overnatte "på sparket" som Markus er, og han vil en kopp kafe og slappe av litt til. Når jeg drar kommer den andre Markus (V) som så syklene våre og vil si hei og hadet da han bryter. Har blitt syk over natten. Kjipt. Snakker med en annen som lenge hang med i tet som også bryter der pga vondt i kneet. Ut av Alvdal føler jeg meg fin, måltidet var digg og nyttig. Klarer å kjøre noen min feil igjen og må tilbake inn igjen på sporet, om det er ukonsentrert eller noe med gps vet jeg ikke. Men fint driv, tar igjen ett par stk før en krysser riksveien og skal bratt opp i Tylldalen/Ripan. Kjent område for oss som har sykla TransØsterdalen. Og jaggu sto ikke en av primus motorene fra TØ og heiet inn i skogen der. Overrasket over mye av stiene har brukt her. Nok en gang mye mer terreng en jeg hadde trodd, går sakte der for mye røtter som er glatte og det regner bra nå. Også blitt sår i hånda så en kjenner slageene fra stein og røtter godt. Men morsom blanding av alle etappene jeg har sykle TØ også der en sykler forbi Fonnåsfjellet og ender på asfalten i Ulset. Her møter jeg annen som kommer i mot for han tror han sykla feil men forteller han at det er riktig.

Noen kjedelige men snille mil nedover Rendalen før en tar opp Fjellveien. Denne har jeg også gledet meg til for er en vei jeg har hørt om og som har en gedigen utsikt. Men nå begynner kroppen å blir sliten, jeg klarer ikke å spise maten jeg har med nå for har ikke lyst på det, prøver å tvinge i meg sjokolade. Er medvind over fjellet men går ikke fort. Et utrolig langt strekke før/etter toppen hvor en ikke ser noe ende. Ser ingen bak eller foran. Når vi kommer inn dagens siste terrengparti (som jeg var klar over) mellom de  to majestetiske toppene Elgpiggen og Gloføken (må få tatt topptur hit til vinteren) er jeg på stålet for er nå nesten 15 mil siden måltiden i Alvdal. Myggen vil drepe meg, sauen vil mobbe meg og skriker ut ukvemsord til de alle. Både mygg, knot og sau fikk sitt pass påskrevet. Men kyrne jeg møtte, der var jeg litt redd. Etter 6 km gåing, klønete stisykling kom jeg ned fra fjellet før en siste grusklatring opp Øversjødalen. På profilen en liten bump. Når en umenneskelig utfordring. Men utrolig hva en klarer. Men lever og klar for å sove litt. Nesten 24 mil og 4100 hm.

IMG_5536.jpeg

Endret av Oddefa
  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fantastisk gode reisebrev du skriver, og gjenkjennelig til de grader😎 skulle nesten tro vi var på samme tur. 

Oppsettet mitt var med telt,   sovepose og liggeunderlag.  Slik at jeg kunne gå så langt som jeg bare ville, med den trygghet at jeg kunne campe hvor som helst og når som helst. Baksiden var at sykkelen var 17 kg uten vann og mat. 

Jeg tjente godt på å ha en del erfaring med randonneur sykling,  der søvnbehov blir presset til yttergrenser. Det er helt vanvittig hva kroppen tåler. 

 

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

EN LITT FOR GAMMEL FØRSTEREISEGUTT PÅ ULTRAGRAVELDEBUT :  Rittets/eventets dag 5 og oppsumering.

Kunne sikkert nøyd meg med å sove par timer og syklet noen plasser opp. Men valgte å sove 4-5 timer og sykle jevnt/rolig til mål. Tok igjen en sykelist og det var samme sykelist som var den siste jeg tok igjen dagen før. Er nok en del andre som har passert meg i løpet av natten. Det har regnet masse hele det siste døgnet så kudos til de som har sykla timesvis også i mørket, sikkert kalde og våte. Regner av og på i dag også uten at det plager meg. Har en fin dag, stopper nesten ikke men sykler heller ikke fort. Kjente litt i kneet siste dager, men ikke hovnet opp eller  noe veldig plagsomt. Det mest plagsomme er henda. De er såre, noen blemmer. Generelt fint underlag i dag, men partiet med terreng før Røros ristet mye og det svidde bra. En del bakker i dag også, noen bratte, men de føles vel mest bratt fordi en mangler jucie i beina. Vurderte å stoppe i Røros men følte meg såpass fresh at jeg bare syklet videre med fotostopp på toppen etter Røros. Kjenner igjen området der fra en stitur for noen år siden. Flott område. Os-Dalsbygda og så i mål på Tolga. 100 timer, eller litt over 4 døgn. Nr 44 eller 45 (står en foran med DNF) ser jeg. 

Så oppsummering.......

Er jeg fornøyd med prestasjonen ? ja godt fornøyd. Formen, beina etc har variert men det er jo ingen overraskelse når en skal sykle i flere døgn. Best føltes formen dag 3-4, mens siste dagen utfordret jeg ikke formen. Har ikke følt meg i superform siste uker heller. Jeg kunne ikke ha syklet fortere heller, men kunne tatt kortere sove/nattpauser men da hadde jeg slitt mer med å time overnatting (av typen jeg ønsket). Hadde jeg vært sterkere/bedre form kunne jeg selvsagt vurdert det annerledes. Jeg sa til de jeg kjenner at målet var å sykle rittet på under 4 døgn. Var ikke veldig langt fra å klare det (ca 3-4 timer) så det er godkjent. Tenkte ikke plassering i det hele tatt men sa vel midt er godkjent. Og det 45 ish er vel ca midt av de som fullførte og med mange DNF også over midten. Vet jo selvsagt ikke nivået før start så helt umulig å si hva en skal forvente ut i fra konkurranse. Men mange starter hardt, noen holder, noen sprekker.

Var trasen hardere en forventet ? ja det var den. Tenker infoen på hjemsiden er noen "mild". Jeg bruker å være god på å få oversikt over der jeg skal sykle men fikk noen overraskelse underveis, både positive og negative. Kanskje skulle det stått noe slik som 40 % asfalt, 40 %gravel og 20 %terreng/steinene (bare eksempel). Men forsto på Justinas etter målgang at dette skulle ikke være enkelt og at terreng/sti også er gravel. Men det er forskjell på partier hvor noen få klarer å sykle og hvor mange må gå, og der hvor alle må gå (Dindalshytta). Var vel også nærmere 17 000 hm en 16 000 uten at det har så mye å si,  det er ritt med hm en dette skjønner jeg. 

Det mentale ? Ikke noe stort problem for meg, "hodet" er vel kanskje en styrke jeg har her også, har everestet 3 ganger, vært på idiotiske turer før, gått på mang en smell og vet innerst inne at hverken myggen eller sauen vil drepe meg. Fortsatt litt usikker på kyr og okser (og jeg er oppvokst på gård). Men tenkte kun trynings eller teknisk problem kunne gi meg DNF. Opplever også tiden går fort, og noen ganger at milene går fort. Men til de som vurderer å delta på slike ritt fremover og ikke har gjort det før. Ikke tenk "å nå er det 90 mil igjen", men tenk delmål "nå sykler jeg til Åndalsnes og så spiser jeg der, er der om 42 km". Har spilt en del musikk, det funker for meg. Blir jo mange mange timer alene her. 

Sykkel/utstyr: Kunne ikke vært mer fornøyd med sykkelen, hjulene, dekk etc. Mulig en sigepunktering på slutten av nest siste dag, men måtte pumpe opp fra ca 20psi på morgene så ikke ren punktering og var fortsatt ok med luft når jeg sjekket i dag. Terra Speed opplevde jeg som perfekt komprimiss slik løypa var og er glad for at jeg ikke gikk for mer slicks. Landeveissykkel som jeg vurderte i forkant hadde vært en katastrofe.  DNF garantert. Dyrt kanskje også. Styreteipen løsnet uten at det er noe problem men ser jo ikke bra ut at. Bruker joale deler av styre mye mer her en til vanlig. Wahoo Elmnt Bolt 2 fungerte veldig bra, noen ganger jeg mistolket sporet (tror jeg) men det var min feil. Veskene og hvordan de ble brukt er jeg fornøyd med. 

Klær ? 3 bib, 1 vanlig trøye og en helarmet ulltrøye, 2 jakker, regnlklær, skotrekk, neprenhansker og korte hansker, eneste jeg ikke brukt var buffen. Savnet ikke sykkeklær, men hadde det vært meldt mer sol hadde jeg vurdert en letttrøye. Burde tatt med shorts/boksershorts for "offsykling". Men føler jeg traff med pakkingen. Sove ? tok med lakenpose. Helt topp. 

Mat. Merket fra dag 2 at kroppen ville ha fet mat og ikke sukkermat. Før rittet så jeg for meg bakeristopp, CK boller etc, ble ikke noe av dette, ville rett og slett ikke. Sjokolade, første dagen ja, men ikke etter det. gummigodt, en del. Brød/polarbrød ja. Pølsesnabber, helt klart en vinner. Men burger, pizza, egg og bacon er kongen. Drakk masse vann, ofte med H5 elektrolytttabs, brusvarianter, litt melk. 

Holdt neste på å glemme. Men kroppen ? Hvordan føles det i dag over 2 døgn etter målgang. Hjalp noen med å flytte tungt i går og kjente på kroppen at den ikke var helt klar for det. Kjenner ømhet i ryggen, håndledd også litt stiv/øm. Kne virker å kommet veldig godt ut av dette og det var det viktigste. Muskler i beina akkurat som forventet. Ikke vondt, bare seigt. Skrukken sier du ? Den har ikke ikke lyst å sykle i dag men ikke veldig sår der bak, kjente mer i går men virker å normalisere seg. Brukte selvsagt chamoiskrem hver dag. 

Så hvem av oss blir med neste år ?  Justinas smilte lurt når jeg spurte han uten at jeg fikk noe svar utover at en få høre på tilbakemeldinger. Er jeg med. Vel  jeghar gjort det, må ikke gjøre det igjen. Men utelukker det ikke heller. For utfordringen, stemningen frister helt klart. 

IMG_4229.jpeg

Endret av Oddefa
  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant. Drakk jo helt kart mest de første to dagene, da det var varmest. Varmeste rittet jeg noen gang har syklet er La Marmotte (2016 tror jeg). Da var det helsefarlig og var en som omkom i bunn av Alpe'h Huez også, mener de sa det var 47 grader der da. Var heldigvis forbi mange timer før da, men tror jeg drakk 10 flasker + noen cola på 16 mil og 5500 hm. Drakk det vi fikk og tror det var mest vann og ikke annet. Foretrekker regn any day på tempraturer over 30. Varmest for meg på BM var enten opp til Dindalshytta på søndagen eller Visdalsheia dagen etter. 

Endret av Oddefa
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...