Jump to content

Arbeidsmiljø


Recommended Posts

Jeg jobber for ett firma med femten ansatte med arbeidsplasser i åpent kontorlandskap.
Høyt utdannede og dedikerte kolleger som alle har selvstendige arbeidsoppgaver.

Hvor vanlig er det at man ikke hilser når man kommer på jobb, dropper praten ved kaffemaskinen og durer hjem etter endt arbeidsdag uten si "ha det" på noen som helst måte til noen av kollegaene ?
Enkelte av kollegaene har sannsynligvis ikke vekslet ett ord med noen av kollegaene i løpet av en arbeidsuke
Virker som om omtrent halvparten av kollegaene ikke ønsker noen kontakt med noen såfremt det ikke faglig er strengt tatt nødvendig.

Er dette vanlig på arbeidsplasser med periodevis høyt arbeidspress ?

Link to comment
Share on other sites

Høres helt utenkelig ut i min verden. I perioder med høyt arbeidspress er det i mitt hode ekstra viktig å ta godt vare på det psykososiale arbeidsmiljøet på arbeidsplassen. En del av dette er nettopp det å ha en god tone med kolleger. Men folk er jo fryktelig forskjellig med tanke på sosial interaksjon på arbeidsplassen og hvor mye energi det stjeler. Har du endt opp på en arbeidsplass der man har veldig mange introverte arbeidsmaur som egentlig hadde trivdes best på celle/hjemmekontor?

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

I andre enden av skalaen finner man de som irriterer seg over folk som prater på jobb, og vil ha arbeidsro til konsentrasjonsarbeidet.. Jeg var ikke der inntil vi fikk en ny person som skravler hele tiden. Nå blir støydempende øretelefoner brukt flittig de dagene hen er på kontoret.. 😄

Men en kort hilsen vil jeg tro de fleste synes er hyggelig 🙂

Link to comment
Share on other sites

Lucky skrev (9 timer siden):

Er dette vanlig på arbeidsplasser med periodevis høyt arbeidspress ?

Det vet jeg ikke. Ønsker du å finne forskning/et svar på spørsmålet ditt, kan kanskje dette være et sted å begynne?

Men du lurer kanskje også på hva vi forumbrukerne tenker? Og leser jeg deg rett, skulle du ønske at det var litt mer hilsing på arbeidsplassen din?

For min egen har jeg lært at det for folk med enkelte personlighetstrekk ikke nødvendigvis er åpenbart at en slik type hilsekultur kan gjøre hverdagen til noen kolleger mye bedre. Og disse lar kanskje ikke hverdagen og humøret sitt prege av om de blir hilst på eller ikke. Jeg tror likevel at det er positivt med en aktiv hilsekultur, og at det går an å jobbe for å få en slik kultur.

Kanskje dette er noe du kan ta opp med sjefen din på en medarbeidersamtale (som du tar initiativ til)? Eller med verneombudet, hvis du synes det passer bedre? Hvis du blir møtt uten forståelse, må du kanskje ta det opp flere ganger. Eller så må du kanskje vurdere om du har det bedre om du jobber en annen plass?

Edited by Pludrepapp
Link to comment
Share on other sites

Hos oss har vi cellekontorer og er en fin gjeng bestående av ca. 20 ingeniører og sivilingeniører. Vi er gjerne så opptatt av arbeid i oppdrag (det er hovedgrunnen til at vi tjener penger) at det hender at noen av oss omtrent ikke veksler ord med enkelte på mange dager. Jeg synes ikke det er noe dramatikk i dette når alle er gode venner og det er svært god stemning når vi spiser fredagskake. 

Som en buffer til at vi er en gjeng med "normalt introverte ingeniører" har vi en svært oppegående avdelingsleder som tar en hilserunde på etasjen hver morgen.

Link to comment
Share on other sites

Lucky skrev (På 1.12.2023 den 10.30):

Jeg jobber for ett firma med femten ansatte med arbeidsplasser i åpent kontorlandskap.
Høyt utdannede og dedikerte kolleger som alle har selvstendige arbeidsoppgaver.

Hvor vanlig er det at man ikke hilser når man kommer på jobb, dropper praten ved kaffemaskinen og durer hjem etter endt arbeidsdag uten si "ha det" på noen som helst måte til noen av kollegaene ?
Enkelte av kollegaene har sannsynligvis ikke vekslet ett ord med noen av kollegaene i løpet av en arbeidsuke
Virker som om omtrent halvparten av kollegaene ikke ønsker noen kontakt med noen såfremt det ikke faglig er strengt tatt nødvendig.

Er dette vanlig på arbeidsplasser med periodevis høyt arbeidspress ?

Nei, ikke vanlig.

For meg hadde en slik arbeidshverdag betydd at jeg fant meg en annen jobb.
Spør du andre elsker de kanskje jobb der de slipper snakke med kolleger, men slike folk kan jeg ikke jobbe med eller forhold meg til 🙂

  • Like 1

Jørgen

RazeFaze @ Terrengsykkelforumet

Link to comment
Share on other sites

Ndreas skrev (8 minutter siden):

Har en venn i et lite konsulentfirma som fortalte at de aldri brukte kamera i teams-møtene sine gjennom pandemien. Det var et ganske "wtf" øyeblikk for meg 😄

Jeg er konsulent å har et oppdrag til et stort internasjonalt selskap med sete i Sverige der det ikke er normalt med kamera... for en som en som har jobbet med videobasert samhandling siden 2007 er dette særdeles merkelig i 2023 😄

Jørgen

RazeFaze @ Terrengsykkelforumet

Link to comment
Share on other sites

Høres ut som om dere trenger en sjef som tar initiativ til sosial omgang, og et forum der dere kan lufte slike spørsmål. Som oftest skyldes sånne "gnisninger" nettopp at folk lufter misnøye alle andre steder enn der det hadde hjulpet å gjøre det.

Hvordan kommuniserer dere på julebord og i andre sosiale sammenhenger?

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

Høres rimelig spesielt ut. Jeg anser meg selv som svært introvert, og blir fullstendig tappet av langvarig sosial kontakt utover den aller nærmeste kretsen. Men selv jeg skjønner at man skal hilse på folk på morran, og si god middag når man går. (Klarer man å snike seg inn eller ut uten at noen oppdager det er selvsagt det det beste.) 

  • Like 1
  • Haha 1
Link to comment
Share on other sites

Du har selv et ansvar for å være lykkelig (generelt i livet). Din lykke vil drive frem din egen og andres suksess på jobben. Bare deg selv kan gjøre deg lykkelig, mens andre kan ødelegge den. Kjipe kolleger er en ting som kan dra det ned. 

Link to comment
Share on other sites

Ndreas skrev (På 4.12.2023 den 9.56):

Har en venn i et lite konsulentfirma som fortalte at de aldri brukte kamera i teams-møtene sine gjennom pandemien. Det var et ganske "wtf" øyeblikk for meg 😄

Jeg er skyldig i denne. Under pandemien hadde jeg en sjef som følte veldig for å "touch base" med sine ansatte, mens arbeidsstokken pratet jo sammen om stort og smått mange ganger daglig for å løse sine oppgaver, så vi hadde ikke det samme behovet. Så avdelingsmøtene ble ofte veldig lange monologer om tingenes tilstand. Og veldig ofte nokså uforandret fra dagen i forveien. Det var nok mer enn en gang jeg skrudde av kamera så jeg slapp å stirre tomt ut i den endeløse ordskyen som kom sigende mot meg...

  • Haha 1

Styreleder NOTS Bærum | Skribent Stibyggerhåndboka | "I don't have a bucket list but my bikeit list is a mile long"

Link to comment
Share on other sites

andersar skrev (14 timer siden):

Jeg er skyldig i denne. Under pandemien hadde jeg en sjef som følte veldig for å "touch base" med sine ansatte, mens arbeidsstokken pratet jo sammen om stort og smått mange ganger daglig for å løse sine oppgaver, så vi hadde ikke det samme behovet. Så avdelingsmøtene ble ofte veldig lange monologer om tingenes tilstand. Og veldig ofte nokså uforandret fra dagen i forveien. Det var nok mer enn en gang jeg skrudde av kamera så jeg slapp å stirre tomt ut i den endeløse ordskyen som kom sigende mot meg...

Herlig! Når din sjef var med i ledergruppemøtene med sin sjef, kunne han med stor tyngde fortelle at han hadde tett kontakt med alle på avdelingen - og at han var limet som holdt dere sammen i en vanskelig tid. Eller noe sånt....

/Stig

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...