Sykepleiere og matematikk.

[Ace]

Etter å ha fulgt denne debatt over en tid så er jeg bekymret for matematikkferdighetene til disse sykepleierne. Etter som jeg forstår så er det kun medikamentberegning disse trenger dette til, men det kan stå om liv eller død om dette blir feil. Problemet er ikke først og fremst mattekravet i seg selv, selv om å stå i 2P så kreves det ikke mye mer enn å kunne stave navnet sitt, men at man trenger kun 40% rett for å stå på sykepleiereksamen. Dette er en eksamen man burde kreve 100%, fordi det er viktig at det er riktig 100% av gangene i yrkeslivet. Så lenge jeg selv er ved bevissthet så vil jeg kreve å få se utregningene til dosene (basert på leges henvisning). Man kan også komme inn med karakteren 2 i S1 eller 2 i R1, men nå frafaller da altså kravet i 2P om karakteren 4. Det merkelige er at det finnes enkle varianter av matematikk, og ikke i andre fag. Man har f.eks. ikke S- eller P-norsk eller rettslære, for de som sliter med disse fagene. For min del burde man bli drillet godt nok i matematikk i yngre år at alle skulle ta R-matematikk, og de som ikke klarer det bør se seg om etter en karriere eller utdannelse som ikke krever matematikk. 

Under er en type oppgave jeg tipper 99% av sykepleierstudentene ikke fikk til, men fikk lov til å gli igjennom studiet for det. Samtidig, tenk deg at nettopp du skal ha riktig dosering der sykepleier skal regne ut dette. Stor respekt for yrket ellers, men jeg er noe bekymret. Poenget her er at dette er den rette bekymringen (hva som kommer ut av sykepleierstudiet), og ikke krangelen om hva du kommer inn med eller ikke. I gamle dager var både juss og mat.nat åpne studier ved UiO:

 

0,5 ml med Adrenalin injeksjonsvæske med styrken 1 mg/ml skal fortynnes med Natriumklorid 9 mg/ml til en styrke på 0,1 mg/ml.

Hvor mange ml Natriumklorid 9 mg/ml må tilsettes?

Endret 14. april av Ace

[Olechr]

Tar jeg ikke feil så må man ha 100% på medikamentregning og det er ett maks antall ganger man kan stryke. Mener det var slik tidligere i hvertfall

[Ace]

Ok. Da har jeg fått feil opplysninger. Det er i såfall meget bra, og jeg har ingen sak. Resten av oppgavene er superenkle. Denne oppgaven kan være forvirrende for mange siden det er unødvendig opplysning. Ellers er det greit å regne siden produktet av konsentrasjonen og volumet må være konstant.

[Olechr]

Fant ett stykke NRK har skrevet https://www.nrk.no/nordland/en-av-tre-sykepleierstudenter-stryker-til-medikamenteksamen-1.13355391

[Tourbillon]

Det stemmer som Olechr skriver, vi måtte ha 100% riktig for å bestå. Tre forsøk, og som et eksempel vil feil antall desimaler etter komma (for mange eller for få) i svaret gir feil, og man må ta den på nytt. 

Rimelig strenge krav, og det er fort gjort å måtte ta denne flere ganger. Har selv R1+R2 og fys 1 fra forkurs til ingeniørutdanning så for min del gikk det greit, men for mange andre som ikke har matte som sitt sterkeste fag så er ikke denne testen bare-bare 😊

[Gubben]

Jeg har flere venner som går på sykepleierstudiet og de er tildels skremt over studiekompetansen på studentene. At mange av studentene sliter med å gjøre seg forstått på norsk er ille når man vet at mange av disse skal jobbe med eldre mennesker som kun kan snakke norsk. Bare det å forså enkle beskjeder fra avdelings sykepleiere fremstår som problematisk. Mange andre igjen mangler helt grunnleggende matematikk kunnskaper.

At dette studiet har fått høyskole status framstår for meg som en vits. Eksempelvis matematikken er jo ikke i nærheten av hva som ingeniørstudenter må gjennom. For en gammel mann så virker det som at matematikk nivået ligger på ungdomsskole/gymnas nivå. Tildels veldig enkel fagkrets med mye praksis og lite skole.
Mitt inntrykk er at nivået ligger flere hakk under ingeniør studiet, muligens på tekniker nivå.

 

[kjerts]

Gubben skrev (6 minutter siden):

[..]
At dette studiet har fått høyskole status framstår for meg som en vits. Eksempelvis matematikken er jo ikke i nærheten av hva som ingeniørstudenter må gjennom. For en gammel mann så virker det som at matematikk nivået ligger på ungdomsskole/gymnas nivå. Tildels veldig enkel fagkrets med mye praksis og lite skole.
Mitt inntrykk er at nivået ligger flere hakk under ingeniør studiet, muligens på tekniker nivå.

 

De har de 180 studiepoengene fordelt på andre viktigere områder for deres utdanning. De skal ikke kalkulere bæreevnen til ny bru på E6. Matematikken er grundig og relativt enkel, men må forstås 100% for å bestå. 
 

[Ace]

kjerts skrev (50 minutter siden):

De har de 180 studiepoengene fordelt på andre viktigere områder for deres utdanning. De skal ikke kalkulere bæreevnen til ny bru på E6. Matematikken er grundig og relativt enkel, men må forstås 100% for å bestå. 
 

Jeg har gått igjennom en del av det jeg fant på nett av ren nysgjerrighet. Det handler kun om enkleste form av prosentregning (egentlig kun omgjøring fra brøk eller desimaltall) og til enhetsomgjøring, samt enkel bruk av de fire regneartene. Ja, dette er ungdomsskolematematikk, og til og med ned på 8. og 9. trinn. Det eneste unntaket er oppgaven jeg refererte til, men der er det formel man setter rett inn i, og da trenger man egentlig ikke å forstå hva som foregår (noe som ikke er bra. for da er det mye enklere å gjøre feil når man en dag blir presentert med en litt annen problemstilling). 

Det jeg lærte var at de tok en gjennomgående antakelse om at alle væsker hadde samme tetthet som vann. 

Ingeniørstudiet er langt over, men jeg har studert matematikk, og det finnes nok noen trinn over anvendt matematikk på ingeniørstudiet også... bare så det er sagt. Dere har ikke nødvendigvis en dyp forståelse av f.eks. algebra og matematisk abstraksjon.

Endret 15. april av Ace

[rokkitan]

Ingeniør her også, men jeg har full forståelse for at sykepleierstudentene ikke trenger samme nivå i matematikk som oss, for ikke å snakke om høyere nivåer. Det er jo uansett snakk om utregninger som elev på ungdomsskolen burde kunne regne ut, men det de skal kunne regne ut bør de kunne 100%. Antall desimaler etter komma (signifikante siffer) bør dog ikke ha noe å si så lenge de ikke avrunder så det blir en betydelig feil, slik som vi tok en en vikar på barneskolen i.

Karakterkravet fra videregående er det ikke sikkert er relevant, men kan jo gi en indikasjon. En opptaksprøve kunne kanskje like gjerne luket ut de som ikke er kvalifisert, eller eventuelt et matematikkfag på høsten/første semester som luker ut de som ikke kan regne.

Å kunne å snakke og forstå norsk er viktig. Jeg er opptatt av å skrive riktig, men det er kanskje ikke like viktig. All den tid det er et dårlig betalt yrke som ledere og politikere tyner på tid og stillingsprosent så vil nivået på kandidatene gjenspeile det.

[Olechr]

Gubben skrev (1 time siden):

Jeg har flere venner som går på sykepleierstudiet og de er tildels skremt over studiekompetansen på studentene. At mange av studentene sliter med å gjøre seg forstått på norsk er ille når man vet at mange av disse skal jobbe med eldre mennesker som kun kan snakke norsk. Bare det å forså enkle beskjeder fra avdelings sykepleiere fremstår som problematisk. Mange andre igjen mangler helt grunnleggende matematikk kunnskaper.

At dette studiet har fått høyskole status framstår for meg som en vits. Eksempelvis matematikken er jo ikke i nærheten av hva som ingeniørstudenter må gjennom. For en gammel mann så virker det som at matematikk nivået ligger på ungdomsskole/gymnas nivå. Tildels veldig enkel fagkrets med mye praksis og lite skole.
Mitt inntrykk er at nivået ligger flere hakk under ingeniør studiet, muligens på tekniker nivå.

 

Jeg vil heller få hjelp med av en som er flink med folk og kropp, enn av en som er god til å regne. At det er mye praksis i det yrke mener jeg bare er en styrke. Jo mer erfaring man får fra feltet jo bedre må det jo være. 

[Ace]

rokkitan skrev (28 minutter siden):

Antall desimaler etter komma (signifikante siffer) bør dog ikke ha noe å si så lenge de ikke avrunder så det blir en betydelig feil, slik som vi tok en en vikar på barneskolen i.

Karakterkravet fra videregående er det ikke sikkert er relevant, men kan jo gi en indikasjon. En opptaksprøve kunne kanskje like gjerne luket ut de som ikke er kvalifisert, eller eventuelt et matematikkfag på høsten/første semester som luker ut de som ikke kan regne.

Av de oppgavene jeg gikk gjennom så var det ingen avrundingsoppgaver (noe som var litt merkelig i mine øyne, men slik var det).

Man skal være litt forsiktig med karakterkrav på studier da folk modnes forskjellig. Det er 7 "psykiske" år mellom den mest modne og den mest umodne elevene som går ut av videregående skole. Og man modnes også i trinn. Gutter ligger jo også etter i modning gjennom hele skolegangen (men noen mener de går forbi jentene i midten og slutten av tjueårene, og jentene tar dem aldri igjen igjen). Det viktige er at de klarer studiet. Som sagt var mat.nat åpent før og vi har ikke fått veldige problemer på grunn av dette. Jeg ser likevel alvorlig på at matematikken er så lett. Det hadde ikke vært vanskelig å lage betydelig vanskeligere oppgaver bygd på teorien de skal lære. Spesielt gjennom eksemplet jeg ga så kunne man angrepet dette fra mange vinkler og utfordret forståelse (noe jeg tipper de færreste har), til de forstod dette. 

I gamle dager var matematikkravene betydelig høyere for sykepleierstudenter (70-tallet). Blant annet hadde de geomentrioppgaver. I de matematikkbøkene jeg brukte i undervisningen på (R1) vgs så var det eksempler fra eksamensoppgaver som var gitt på dette studiet. Flere av disse oppgavene slet jeg faktisk med selv. Så innfløkte var de. Jeg landet dog på beina, men ga dem ikke til elevene. Hvorfor vi gikk fra det nivået til et helt bånnivå, er merkelig og håpløst. Det er jo en test av forståelsesevnene, og det trenger man også som sykepleier. En løsning på dette er å gå tilbake til en del av oppgavene som var, så kan elevene gå ut med hva de vil fra vgs. Matematikk burde vært gitt som et forkurs, og man skal da ikke kunne fortsette på studiet hvis man ikke klarer det. Hvis det er for få sykepleiere så må man øke lønna. Da får man nok studenter.

Endret 15. april av Ace

[Ace]

Olechr skrev (30 minutter siden):

Jeg vil heller få hjelp med av en som er flink med folk og kropp, enn av en som er god til å regne. At det er mye praksis i det yrke mener jeg bare er en styrke. Jo mer erfaring man får fra feltet jo bedre må det jo være. 

Men da var den den ene dosa med feilmedisinering som tok livet av deg da, der du fikk tusen ganger styrken.... 

Jeg har også hatt håndverkere på besøk, og har vurdert om forlange å få vite matematikkkarakteren fra vgs. Har de en 2'er så var de i praksis sannsynligvis på 1'er-nivå (pga press fra ledelse), og da kan de i praksis ingenting.

Endret 15. april av Ace

[Hen9ng]

Det som er problemet med å fjerne karakterkravet slik det er lagt opp i dag er at det er valgfritt for universitetene og høyskolene å gjennomføre eksamen i medikamentregning. Dermed er det veldig lite rom for kvalitetssikre tallforståelsen og regne ferdighetene til studentene. 
Sykepleierne jobber så mange ulike steder at det varier veldig hvor mye medikamenter man håndterer. På paramedisinstudiet har alle utdanningsstedene medikamentregning som en del av utdanningen. Det er viktigere da disse ofte jobber mer selvstendig med et høyere tidspress. Likevel mener jeg at man burde hatt enten karakterkravet eller eksamen i medikamentregning også på sykepleierutdanningen.

Endret 15. april av Hen9ng

[Jomar Henriksen]

Tror ikke det å senke mattekravet eller språkkravet er vegen å gå for å få flere inn i yrket.

Men minns i vinter at en eller anna mellomleder på Sykehuset Kaldnes trua med å trekke sykepleiere i lønn om de ikke kom på jobb den dagen det var snøstorm. Det er slike perversiteter som en bør rydde opp i før en får flere inn i yrket. 

Hva ville du si om dattra di plutselig ville bli ungdomsskolelærer. Eller sykepleier på gølvet på Ahus? Det er _viktige jobber med mening_, men arbeidsvilkår, lønn og sjefer er snytt ut av hællvette.

Er lærer på vgs og har en finfin stilling. Men etter årets HV-øvelse var det jeg som måtte krangle med sjefen om lønn, mens de andre på laget fra privat sektor fikk klapp, lønn og anerkjennelse av sine sjefer. Det offentlige er ikke alltid representant for lyskreftene.

[Andreas]

Jomar Henriksen skrev (10 minutter siden):

Tror ikke det å senke mattekravet eller språkkravet er vegen å gå for å få flere inn i yrket.

Men minns i vinter at en eller anna mellomleder på Sykehuset Kaldnes trua med å trekke sykepleiere i lønn om de ikke kom på jobb den dagen det var snøstorm. Det er slike perversiteter som en bør rydde opp i før en får flere inn i yrket. 

Hva ville du si om dattra di plutselig ville bli ungdomsskolelærer. Eller sykepleier på gølvet på Ahus? Det er _viktige jobber med mening_, men arbeidsvilkår, lønn og sjefer er snytt ut av hællvette.

Er lærer på vgs og har en finfin stilling. Men etter årets HV-øvelse var det jeg som måtte krangle med sjefen om lønn, mens de andre på laget fra privat sektor fikk klapp, lønn og anerkjennelse av sine sjefer. Det offentlige er ikke alltid representant for lyskreftene.

Dette har vel litt med at leger, lærere og sykepleiere kanskje har oppgaver som må erstattes av en annen person? En lege/sykepleier har faste oppgaver, som berører pasienter. Lærer har faste oppgaver som berører elever. Er de borte fra jobb, må de uansett erstattes, og ikke alltid lett å fine en likeverdig erstatning. Systemet er allerede kostnadsminimert, og har lite å gå på, for å møte strenge krav. Kjipt å måtte avlyse operasjoner fordi kirurgen er snøfast. Er fastlegen min borte fra jobb, så berører det vel min 4x7=28 pasienter, gitt at hen har 4 pasienter i timen.

I det private er det gjerne litt mer slingringsrom og fleksibilitet. En økonom kan lett ta igjen det tapte om han er borte 2-3 dager. Kan fort være at det ikke er noen forskjell på fullførte arbeidsoppgaver på en måned, selv med 2-5 dager borte, fordi økonomen bare jobber litt mer fokusert siden han måtte ta igjen det tapte. Evnt. bare har økonomen en mer behagelig jobb, som kan gjøres hvor/når som helst.

At lønnsforskjelleneprivat/off. er store er ikke bra, men det er en rekke grunner til det. En leder i det off. er kanskje flinkere til å late som at det private er superinteressert i å gi hen høyere lønn, og dermed har et forhandlingskort. Kortet trenger ikke være spesielt gyldig. Det er få private jobber for lærere og sykepleiere, mao. ikke lett å bruke det som forhandlingskort. Litt av skylden har vel indirekte Frontfagsmodellen.

[Lucky]

Jomar Henriksen skrev (35 minutter siden):

Tror ikke det å senke mattekravet eller språkkravet er vegen å gå for å få flere inn i yrket.

Men minns i vinter at en eller anna mellomleder på Sykehuset Kaldnes trua med å trekke sykepleiere i lønn om de ikke kom på jobb den dagen det var snøstorm. Det er slike perversiteter som en bør rydde opp i før en får flere inn i yrket. 

Hva ville du si om dattra di plutselig ville bli ungdomsskolelærer. Eller sykepleier på gølvet på Ahus? Det er _viktige jobber med mening_, men arbeidsvilkår, lønn og sjefer er snytt ut av hællvette.

Er lærer på vgs og har en finfin stilling. Men etter årets HV-øvelse var det jeg som måtte krangle med sjefen om lønn, mens de andre på laget fra privat sektor fikk klapp, lønn og anerkjennelse av sine sjefer. Det offentlige er ikke alltid representant for lyskreftene.

Det er veldig enkelt å få kvalifiserte folk til å søke seg til enkelte yrker eller arbeidsplasser, de fleste som har vært i ærlig arbeide kan bekrefte det.

Øk lønna nok så står folk i kø
Gi forutsigbare arbeidsforhlod
Gi gode arbeidsbetingelser; herunder garderobe, parkeringsmuligheter, nærhet til offentlig kommunikasjon, subsidiert kantine

[Jomar Henriksen]

Kjenner flere som jobber på St. Olavs. Og de bruker mye tid på å være i konflikt med sjefen om beordra overtid, vaktlister, ulønna ekstraoppgaver. Normaltilstanden virker å være en krig, nesten en Hobbesiansk naturtilstand.

Det må være helt jævlig for de av oss som ikke liker litt vind i håret. 

[Kopp]

Ikke bare bare på sykehusene nå, og verre skal det nok bli.

husk at mange steder er det dobbeltkontroll før medikamenter administreres. I tillegg er det ikke sånn at hver enkelt sykepleier kommer ut for hundrevis av nye medikamenter som skal blandes ut i stadig nye konsentrasjoner hvert år. Man får raskt god erfaring med de vanligste medikamentene i sin avdeling. 

Min gjetning er at legene og legeyrketd orgsnisering jamnt over medfører større risiko for pasientsikkerhet en spl og medikamentutregning. 

Ikke alt som er så enkelt å måle.

Endret 15. april av Kopp
Skrivefeil

[Gubben]

Jomar Henriksen skrev (24 minutter siden):

Kjenner flere som jobber på St. Olavs. Og de bruker mye tid på å være i konflikt med sjefen om beordra overtid, vaktlister, ulønna ekstraoppgaver. Normaltilstanden virker å være en krig, nesten en Hobbesiansk naturtilstand.

Det må være helt jævlig for de av oss som ikke liker litt vind i håret. 

Ut fra hva som blir fortalt meg fra sykepleierstudenter når det gjelder praksis og lønna vakter så er arbeidspresset særdeles lavt sammenlignet med andre yrker.  Mulighetene for fett betalte overtidsvakter absolutt tilstede. Kjenner meg overhodet ikke igjen fra det som blir presentert i media.

Så er det vel her som andre steder, noen har mer arbeidspress en andre

[JoeT]

Gubben skrev (1 time siden):

Så er det vel her som andre steder, noen har mer arbeidspress en andre

Tviler ikke på at mange faktisk har høyt arbeidspress, men noen liker å klage også. Har jo folk på jobben i samme stilling som meg, og noen av de er veldig glad i å klage på det store arbeidspresset. Som det ikke er. Det er vanlig at man jobber på jobb.

Min søster var sykepleier. Flotte og fine hverdager, og ikke sånn man får inntrykk av i media. Hun gikk over til det private da hun aldri fikk 100% stilling. Jobbet dog 100% + litt til, men det hjelper ikke når man skal feks ha fødselspermisjon eller blir sykemeldt.

[Mannen Faller Ikke]

Gubben skrev (1 time siden):

Ut fra hva som blir fortalt meg fra sykepleierstudenter når det gjelder praksis og lønna vakter så er arbeidspresset særdeles lavt sammenlignet med andre yrker.  Mulighetene for fett betalte overtidsvakter absolutt tilstede. Kjenner meg overhodet ikke igjen fra det som blir presentert i media.

Så er det vel her som andre steder, noen har mer arbeidspress en andre

Ja, de som jobber på Stavanger Universitetssykehus (SUS) virker å være svært misfornøyde. Drøyt når 15 stk slutter i året i akutten alene.

 

[andersar]

Jomar Henriksen skrev (På 15.4.2024 den 12.56):

Kjenner flere som jobber på St. Olavs. Og de bruker mye tid på å være i konflikt med sjefen om beordra overtid, vaktlister, ulønna ekstraoppgaver. Normaltilstanden virker å være en krig, nesten en Hobbesiansk naturtilstand.

Det må være helt jævlig for de av oss som ikke liker litt vind i håret. 

Syns det virker å være standard prosedyre for helsesektoren, men jeg har sikkert ikke stor nok utvalgskrets.

Likefult, jeg reflekterte en del over det i en periode jeg omgikk en del folk (i annen sammenheng) som hadde bakgrunn fra helsesektoren, og da særlig sykepleie. De var så sinnssykt aggressive i retorikk og sosial interaksjon/forhold til andre; alt som ble sagt og gjort ble møtt med små "glefs" av ubehagelig kommentarer og drittslenging.
(Og jeg har jobbet i mange år på byggeplass med daglig krangling om millionbeløp, så LITT værhud har jeg opparbeidet meg...)

[sjuddi]

Angående regning;

kan noen forklare meg hvorfor man må kunne regne ut manuelt i 2024? Hvorfor i all verden gjøres ikke dette «digitalt»? Direkte via en funksjon i journal eller whatnot

[Lucky]

sjuddi skrev (24 minutter siden):

Angående regning;

kan noen forklare meg hvorfor man må kunne regne ut manuelt i 2024? Hvorfor i all verden gjøres ikke dette «digitalt»? Direkte via en funksjon i journal eller whatnot

Det er for å kvalitetssikre at sykepleieren har intellektuell kapasitet til å skjønne hva en driver med

[Avdem]

Lucky skrev (1 time siden):

Det er for å kvalitetssikre at sykepleieren har intellektuell kapasitet til å skjønne hva en driver med

Og fordi den tankegangen ville slått beina under både ingeniørane og økonomane..... 😄