Når er det game over for greit trente oldiser ?

[Gubben]

For oss forumaktivister som er i dugelig form, når må vi innse at det ikke er håp for ett liv i svett treningstøy lenger ?

Som greit trent breddemosjonist så har jeg ett genuint ønske om å gjøre stiene innover i marka utrygge til lenge etter at jeg har passert 70år, joggeskoene og langrennskiene skal ihvertfall ikke settes bort. Er det håp for fanatister som nekter å telle år men er gode til å pleie kroppen ? Hvor lenge satser du på å leve ett liv i sykkeltøy ?

 

[Ndreas]

Til jeg tar på tre-dressen

[EspenE]

Kan Keith Richards og Mick Jagger stå på en scene som 80 åringer er det vel håp om at det er mulig å sykle seg en tur langt opp mot og over den den alderen om man er så heldig at man lever så lenge..
Har en plan om å runde Vättern 25 ganger. Har altså 16 ganger igjen noe som betyr at jeg må holde på til jeg er 75. Horisont utover det 
har jeg ikke, men tenker at om jeg har den kapasiteten som 75 åring bør jeg kunne glede meg på sykkel noen år til om helsa ellers holder.

 

[Dingo]

Hele målsetningen min i livet er å bli gammelt skinn med diesel-motor. Så, +1 på Ndreas sin post.

[torbjornhb]

Alder er totalt underordnet GLEDEN ved å gjøre det du trives med 🙂. Kjør på med det som gjør deg glad. Det er nok elendighet i verden.

[AtleR]

Planen er å holde lenge 🙂
https://www.instagram.com/reel/CwJDmVvqMJA/?utm_source=ig_web_copy_link&igsh=MzRlODBiNWFlZA==

Endret 16. februar av AtleR

[baroudeur]

Gubben skrev (17 timer siden):

lenge etter at jeg har passert 70år

Fysisk bør det gå fint, men risikoen for brudd etter fall øker jo og konsekvensene er større desto eldre man er. Tung styrketrening er viktig i forebyggingen av dette. Å være aktiv i 80-årene er ganske realistisk, særlig om man planlegger for det.

[erikskon]

Selv om jeg er bare 44 så tenker jeg noen ganger på dette og hovedplanen er å trene godt med styrke og ellers være aktiv, men en del av planen er også å holde et åpent sinn for nye måter å drive friluftsliv på. Uansett hvor aktiv man er kan kroppen forfalle og da kan det være greit å forsone seg med at actionsport må utgå for roligere aktiviteter. Vedlikehold av sti skal bli en viktig aktivitet når jeg blir pensjonist. Drikke kaffe og slenge dritt til ungdommer på elsykkel. 

[arne_and]

Det å holde seg aktiv og godt trent er kjempeviktig, men i tillegg har genetikk veldig mye å si. Så det opprinnelige spørsmålet lar deg ikke besvare, du får bare ser hvordan det blir og tilpasse deg.

[DeepFu]

Traff for noen år siden en kar på noenog80 på landeveissykkel midt oppi bakken til Soria på Gran Canaria. Han var på sykkelferie sammen med noen yngre kamerater, de var i 60-70 årene fortalte han. Og ja, ferie.. Han jobba fortsatt som gravemaskinfører,og man kunne høre på han at det var noe han virkelig elsket å gjøre. Så poenget er vel at den generelle innstillingen til livet og gleden man har av aktivitet betyr mye. 

 

Har forøvrig selv en plan om å daue 104 år gammel, i kjelleren på Cita pakkfull av amfetamin og viagra klokka halv 4 på natta. 😂

[ulf martin]

Gnaging i gjørme og røtter i Marka har sin utløpsdato som for min del kommer til å bli lenge før fylte 70. Kort kort på grus,landevei kan godt holde lenge dog.

Hvor lenge jeg driver med ting  bestemmes ofte av hvor mye kroppen orker å ta av beng og ikke minst rekonvalesens etter fall. Jeg treffer underlaget som en sekk poteter nå sammenliknet med tennisballeffekten når jeg var yngre.  

Bunnfrossen kunstsnø og biggern er det slutt på feks. Rødlinje i vårslusj på en god dag. 

 

[ulf martin]

DeepFu skrev (8 minutter siden):

Traff for noen år siden en kar på noenog80 på landeveissykkel midt oppi bakken til Soria på Gran Canaria. Han var på sykkelferie sammen med noen yngre kamerater, de var i 60-70 årene fortalte han. Og ja, ferie.. Han jobba fortsatt som gravemaskinfører,og man kunne høre på han at det var noe han virkelig elsket å gjøre. Så poenget er vel at den generelle innstillingen til livet og gleden man har av aktivitet betyr mye. 

 

Har forøvrig selv en plan om å daue 104 år gammel, i kjelleren på Cita pakkfull av amfetamin og viagra klokka halv 4 på natta. 😂

God plan

[torbjornhb]

Jeg er 35. Blir stadig løpt forbi av en på 85... Nok sagt.

[Kaiost]

Mitt mål er å holde på til jeg bikker av sykkelen. Tenker fra 85 år og oppover er passe. Er i like god form i dag (65) som da jeg var 40 og hadde du spurt meg da hadde jeg sagt det var umulig. 

Men vi har en på Rena som heter Finn Magnar Hagen. Han holdt det gående på et meget habilt nivå i langrenn helt fram til for noen få år siden. Han ble dessverre syk da han passerte 80, og har blitt sterkt redusert pga det. Hadde han ikke blitt syk hadde han  nok fremdeles gått som en rakett. Jeg gikk Vasaloppet på 4.59 i 2012 (som er ei brukbar tid for mosjonister)  og ble da slått av Finn Magnar med nesten 2 minutter på Slettåssprinten. Han var da 72 år. 

https://www.slettasil.no/Resultater/Resultat sprinten12.PDF

https://www.skihistorie.no/finn-magnar-hagen-langrennsloperen-som-nadde-verdenstoppen-forti-ar-for-sent/

Ergo tenker jeg at om jeg holder meg frisk (som er det avgjørende) så blir det turer til Spania fram til jeg passerer 80.

[andersar]

Sånn ca så lenge

[Andreas]

Min lærdom fra Oslomarka og treningsstudio er at jevn trening, spesielt styrketrening etter passert 40, gir grunnlag for en aktiv alderdom. På mitt lokale treningsstudio er det et par superspreke 70-80 åringer og jeg møter rett som det er raske skigåere i samme aldersgruppe. Sistnevnte gjerne i Fischer-ski fra 90-tallet, og de går raskere opp bakker enn mange 30-40åringer med full Swix-uniform og raske briller. En sterk kropp gjør at kroppen tåler overraskende påkjenninger bedre. Når en er 20 skjer kanskje disse overraskende påkjenningene når en spiller løkkafotball eller amerikansk fotball. Når en er 40-90 kan de komme når en skal løfte en handlepose/sementsekk/koffert/e.l. ut av bilen, i en utstrakt og ustabil kroppsstilling.

Mye handler vel om at langvarig spreke mennesker liker prosessen ved å forbedre og utvikle seg. De er ikke kronisk opptatt av tider, vekter og personlige rekorder. Jevn utvikling er kanskje noe av det viktigste for å unngå skader. Gjelder kanskje spesielt for styrketrekning, og at en kanskje løfter flere reps og lavere vekter, da det gir mindre belastning på ledd. Gjelder vel også for løping, rolige turer kontra å sprinte i stykker knærne. Over tid vil det gi mindre belastning, som kanskje skiller de som får langvarige skader og de som kan jobbe rundt små ubehag. Det å like prosessen er viktig for utvikling i mange grener av livet, og adskillig mer potent enn fake it till you make it. Det blir veldig synlig om man sammenligner 2 mennesker som skal ta 150kg i knebøy. Den ene ender kollapset og most på gulvet eller må kaste stangen, den andre klarer det kanskje, men blir i det minste ikke pannekake.

Løping er det første jeg tror jeg må roe ned på. Rett og slett fordi jeg er redd knærne er det første som ryker og støttetrening er det kjedeligste jeg vet om. Korte ned, lavere tempo og over tid kanskje bare bli en ren turgåer. Her hjelper gode sko, teknikk og fornuft endel. Min taktikk er passe myke sko(og varierer drop/demping), lite sprinting og minst mulig asfalt.

[OleF]

Kan man ikke holde på så lenge det føles givende og ikke alt blir ett slit? Di sitter da å tråkker på ergometersykkel på landets pleiehjem rundt om.

På den lokale skituren i går var det flere 50-60+ i sporer en 20-30åringer.

Å hvorfor alltid prøve å bli bedre, er det ikke like viktig og holde på den formen man har?

Endret 18. februar av OleF

[ulf martin]

OleF skrev (2 timer siden):

Kan man ikke holde på så lenge det føles givende og ikke alt blir ett slit? Di sitter da å tråkker på ergometersykkel på landets pleiehjem rundt om.

På den lokale skituren i går var det flere 50-60+ i sporer en 20-30åringer.

Å hvorfor alltid prøve å bli bedre, er det ikke like viktig og holde på den formen man har?

Langt de fleste ser ut til å bruke ritt/resultater/formøkning som helt nødvendig for motivasjonen og komme seg ut. 

Selv har jeg aldri forstått den logikken. Når omtrent hver tur ut inneholder et eller annet regime og ofte puls og pust på overdrive så hadde ihvertfall jeg hengt fra meg sykkelen for lenge siden. For ikke å snakke om absistensen mange får hvis de er på steder de ikke får trent. Hvis jeg skulle ha tenkt på det hver gang jeg er på ferie med kona/familie/venner og velter meg i soft is, fete sandwicher og øl på stranda med påfølgende lange middager og kanskje tom noen drinker utover midnatt så hadde det blitt stusselig for å si det mildt. Man gidder jo ikke å leve profflivet hvis man ikke får betalt eller(?)

Jeg holder meg i form/trener stort sett for å ikke være helt i kjelleren på de store turene/dagene. Det blir noen drag eller gønning nedover her og der hvis følelsen for det er der. Hvis ikke så tar jeg kanskje en avstikker jeg ikke har testet eller legger ut på lengre oppdagelsesferder hvis tiden er der. Å bare surre rundt og leke seg er også en aktivitet som fort blir glemt. Samme hvis man har selskap så får man tid til å prate osv. 

Valg av sykkel bestemmer også en del. 

XC kan bli hva som helst, den langbeinte fordrer stier med mer fokus og jobbing og landeveissykkelen blir ofte valgt for lange rolige turer med hvite hansker, kaffestopp og hvor svett rygg er strengt forbudt. Unntaket på landevei er en kort runde jeg har med bla et langt bakkesegment som funker som formsjekk sammen med et par andre segment av forskjellig karakter på samme runde.

De gangene jeg har kjørt ritt så har det vært mot meg selv. Bukkerittet feks følte jeg var en prestasjon bare å fullføre før målseilet ble tatt ned. 

Har forøvrig samme greia på ski. Kanskje ikke overraskende så har det blitt mindre drøye toppturer med åra, men det er jo som kjent mye moro i heisbasert skikjøring. Nå har jeg tom kjøpt meg nye langrennski og gått mer de siste ukene enn på de siste 6 7 årene til sammen. Moro det også selv om det ikke akkurat går i elitetempo. 

Når alt er slutt så blir det golf og hage. Fint det også. 

 

Endret 18. februar av ulf martin

[Sveinung1]

 En kan jo tenkes hvordan en elitesyklist i 20-30 årene ser på en lett overvektig 50 åring som trør for harde livet😎 Selv er en jo veldig fornøyd,  og det er jo det viktigste , noe skal en jo drive med. Jeg har blitt for gammel til å prøve å sykle så fort jeg klarer i et turritt. Og for gammel til å blogge om daglige aktiviteter på strever 😎 men det er forsatt gøy å merke at en har god nok form til å gjøre det en har lyst til.

[HeavyDude]

Jeg er straks 70, trener 8-9 timer pr uke, hvor drøyt 2 timer er styrketrening. Har fremdeles stor glede av trening, men tenker nå at treningen har en viktig forebyggende funksjon også, mentalt også, og ikke bare fysisk. Sykkelritt har jeg stort sett gitt meg med, kun på Zwift nå. 
Men gleden over å en tur med fulldemper på småknotete stier eller langs landeveien i sommervær, alene eller med sykkelvenner, den er minst like stor nå som før. Gleder meg stort til vårens Mallorca-uke med gjengen. 

Hvor lenge jeg skal holde på ? Lenge tenker jeg. Merker at treningen nå har en viktig funksjon for å bremse forfallet. Og heldigvis har trening vært en viktig del av livet mitt fra jeg var 11-12 år, vanen er en livsstil, selv om mengden nok trappes ned. 

[Sun Flyer]

Interessant serie her:

 

 

[Sveinung1]

Jeg var til en kardiolog og fikk sjekket hjertet under stress etter å ha hatt en del hjerteflimmer når jeg kjørte intervaller.  Alt var helt ok, men han syntes det var helt unødvendig å trene så hardt.  En utrolig irriterende kommentar. 

[lektoren]

Det har mye med gener å gjøre, men det er virkelig ikke noen grunn til å gi seg før en må. Sjøl blei jeg litt inspirert av denne kronikken: My Mother Got on a Bike. It Changed Her Life.

[Gubben]

Gode gener er ett greit utgangspunkt, men hvis man ikke pleier kroppen så hjelper ikke genpakken stort.
 

[Ndreas]

Jeg ble forresten forbiklatra opp Presten i Lofoten for ti år siden av to skotter. Jeg kom så opp til deres standplass der sikreren (en ungfole i midten av 60-åra) sto med rullingspakken i henda og lederen ble jeg fortalt var en eldre herremann på snart 80, som hadde klatra alle 250 toppene i Skottland to ganger. Traff de igjen på toppen og eldste kunne bekrefte historien. Det var et artig møte oppe i fjellveggen. Setter ting litt i perspektiv. Jeg følte flere ganger jeg klatra helt på grensa ( ruta er vel 6 i vanskelighetsgrad), men de kosa og sigga seg oppover.