Endurance kontra ren landvei for en nybegynner

[Karl Fredrik]

Litt info: 

- 26 år 

- Ser etter etter første landveisyklel, da jeg bruker en terrengsykkel for landevei akkurat nå. 

- Sykkel skal brukes til treningsturer. Alt fra 20km til 120km.

- Middels trent og liker fart

- prisklasse 18-25k

 

Spørsmål:

Mange av syklene som faller i min prisklasse er «endurance». Eksempelvis «canyon endurance 7 AL» eller «ORBEA AVANT H30». Noen som har erfaring med ren landveisykkel og endurance og kan kommentere på farts forskjellen? 

[zwift]

Endurance- syklene er også rene landeveissykler, men de er ofte litt mindre aggressive enn de mer aggressive ritt-syklene. Litt mer rettet mot komfort og vanlige folk enn de mest aerodynamiske syklene. I en vindtunnel vil rittsykkelen være raskere, men i real life er det litt vanskeligere å svare på. Sykler du 120 km, kan det for eksempel være at du sykler raskere på sykkelen du sitter mest komfortabelt på, og de færreste vanlige folk har fysikk som tilsier at de bør kjøpe syklene proffene sykler på.

Som mange anmeldere sier: Endurance-syklene er syklene de fleste bør kjøpe.

(Det er ellers store forskjeller på endurance-sykler, og endurance-sykkelen til Canyon, som du ser på, heter ikke endurance, men endurace, og den er ikke av de minst aggressive endurance-syklene).

 

 

 

Endret 22. april av zwift

[Supermann]

Den viktigste forskjellen er høyden på fronten på sykkelen relativt i forhold til lengden på sykkelen. Lang og lav => Racing, høy og kort => Endurance. Dog glidende forskjeller.

En Endurance-sykkel med slammet stem og smalt styre kan være en svært rask sykkel. 

En ren racingsykkel med kort styrerør med oppoverpekende stem ser ikke nødvendigvis like pent ut. 

En ting er formen din, men har du lange bein og korte armer så vil en høyere sykkel (endurance) være riktigere enn en mer aggressiv sykkel. Har du derimot lang overkropp og lange armer så kan du fint velge en mer aggressiv sykkel. 

Du er 26 år gammel så fysisk står alle dører åpne 😉 

Selv har jeg Enurance sykkel med langt stem, slammet, pekende nedover med smalt styre. 

Endret 22. april av Supermann

[Ndreas]

Som grus-hipster vil jeg bare slå et slag for grussykler, samme gate som endurance-sykler, men med bedre dekk-klaring. Åpner en hel skog av muligheter uten at du ofrer noe særlig siden du enkelt kan veksle mellom landevei og grus-dekk.

Utover det, vet jeg ingenting annet enn at jeg er veldig fornøyd med min gt grade og kompisen min er veldig fornøyd med sin Scott Addict (oppleves litt mer race/landevei-orientert enn min).

[Sepeda]

Du vet selv best når du faktisk trenger en fullblods landeveis-rittsykkel.

Men en moderne rittsykkel kan du til gjengjeld bruke hvor som helst 😎

 

[YOLO]

Du er 26 år og middels trent. Da skal du ha en ramme laget for WorldTouren. Fart og fartsfølelse på topp! 

Sykler som heter noe med endurance, eller hvor komfort (🤮) er nevnt i annonsen er for gubber på 45+ med stiv rygg. Fart og fartsfølelse på bunn  

Enkelt og greit. Men vær obs på disse gubbene. De er alltid på jakt etter nye medlemmer i klubben, som man kan snakke om ettergivende setepinner, spacere og «32 mm landeveisdekk». 

[OleF]

Det viktigste er att du finner en sykkel du sitter godt på uavhengig om det er ei "proff" ramme eller Komfortracer. Ofte ikke mange cm forskjell. Som nevnt har oppsett med stem/styre/spacere mye og si, men ta utgangspunkt i ei ramme som du trives på.

Men havner du med ett tårn av spacere og ett stem som peker oppover så har man bommet litt på ramma.

Endret 24. april av OleF

[Olechr]

Hvis du ikke vet at du har problemer med å sitte aggressivt så ville jeg kjøpt skikkelig racer. Skulle du velge Endurance bør du velge noe som tipper mot grus med tanke på dekkbredde. Veldig gøy å sykle på grus med racer og 32-35 dekk.

[andersar]

YOLO skrev (1 time siden):

Du er 26 år og middels trent. Da skal du ha en ramme laget for WorldTouren. Fart og fartsfølelse på topp! 

Sykler som heter noe med endurance, eller hvor komfort (🤮) er nevnt i annonsen er for gubber på 45+ med stiv rygg. Fart og fartsfølelse på bunn  

Enkelt og greit. Men vær obs på disse gubbene. De er alltid på jakt etter nye medlemmer i klubben, som man kan snakke om ettergivende setepinner, spacere og «32 mm landeveisdekk». 

Quoted for the truth!

Her skal det selvsagt kjøpes RACING for maksimalt med penger. Du må også ha alt nødvendig utstyr og bekledning for å se maks proff ut. Ikke gi deg på dette, snart kommer du til en alder hvor hengebuken hviler på lårene i utforkjøringene og du gulper sur kaffe bare du ser en oppoverbakke mens lårene skriker etter strandstol fremfor motbakker på Mallorca.

YOLO!

 

[Andreas]

Tror du vil sykle like fort på en Canyon Ultimate og en Canyon Endurace. Forskjellen sitter vel mest i beina og i komforten.

Kanskje vil du til og med sykle raskere på lange turer med sistnevnte fordi du ikke vil kjenner spenninger i korsryggen som kan gi vondter her og der. Ultimate ser kul ut da. Dog, en kamerat av meg som ruller rundt på en, nevnte her om dagen at det tok han lang tid å sitte komfortabelt på den. Litt usikker på om han tullet når han sa år..

 

[torhovland]

Interessant at stack er så og seie den einaste skilnaden på desse to. Det betyr jo at ei enkel sykkeltilpasning (med for eksempel MyVeloFit) vil gje svar på kva for ein som er riktig val.

[msteiro]

Andreas skrev (1 time siden):

Ultimate ser kul ut da.

Spørsmålet er om Endurace med stem i bunn ikke er kulere enn Ultimate med spacere..

[Andreas]

Nå trodde jeg ikke Ultimate kunne bruke spacere, men ser at de faktisk skriver enkel justering av høyde. Mistenker at med større spacere så ødelegger det litt av utsende ja.

Integrert aerodynamisk styreoppsett

Med en genial aerodynamisk form, integrert kabelføring og enkel justering av høyde og bredde, er dette Canyons mest innovative styreoppsett noensinne.

[Sepeda]

Takk til Yolo for å ha vekket tråden 😀

Og jeg kan være enig med både ham og Ole Christian, om enn med et noe annerledes utgangspunkt.

Men prisen for å vekke oss, er altså et Sepeda-rant 😱

Om du har hengt på gamleforumet er det bare å ignorere, men kanskje kan jeg plage nye lesere.

Først:

Trådstarter vil åpenbart kunne få store glede av sykler i begge kategorien. 

Realiteten er at det i dag er et sammenhengende spekter med forskjellige egenskaper mellom forskjellige modeller i forskjellige kategorier, ikke et skarpt skille mellom kategoriene, slik både markedsføring, deler av sykkelpressen og ofte medsyklister liker å mene. Skillet var betydelig skarpere for noen tiår siden.

Det er både en fordel og en ulempe. Fordelen er at man har et stort spekter å velge mellom, og man kan finne den kombinasjonen av egenskaper som man måtte ønske. Ulempen er at det er vanskelig å gi bastante råd om kategori sykkel, selv om det er gøyalt å diskutere og dunke hverandre i hodet med kjepphester 🙂 👍

Siden:

Forskjellene i sittestilling er slett ikke så avgjørende eller engang reelle som det ofte fremstilles. Man kan ha sine preferanser estetisk hva gjelder antall avstandsskiver under styret, men realiteten er at mange racere kommer rett ut av butikken med et oppsett som er langt inne i komfortsegmentet i betydning oppreist sittestilling. Det store flertallet beholder slikt komfortoppsett. Samtidig kan man på de fleste endurance-modeller sette opp en betydelig mer aggressiv sittestilling enn hva de fleste velger på racer.

Så, i praksis kan man sitte mer eller mindre aggressivt alt etter oppsett, på sykler i begge kategorier.

Samtidig kan sittestilling være en avgjørende faktor om man ligger på ytterpunktene. Om man vil ha mest mulig aggressiv/fremoverlent sittestilling, vil man blant racere kunne finne rammer som er optimale. Likeledes, om man vil ha mest mulig avslappet/oppreist sittestilling, vil man blant endurance-syklene finne best egnede rammer.

(Men hva gjelder akkurat Ultimate versus Endurace, som er omtalt i tråden, kan man gjerne la sittestilling være avgjørende. Kjøreegenskapene ligger trolig rimelig nær hverandre, så langt man kan se fra tabellene. Jeg sier trolig, for Canyon oppgir konsekvent ikke avgjørende geometriske mål som fremløp/rake eller slep/trail, og er derfor på min svarteliste 😄)

Dernest:

De mer interessante forskjellene ligger i andre egenskaper. Men her ser vi også at kategoriene til en viss grad smelter sammen.

Det gjelder fremfor alt kjøreegenskapene - altså hvor sykkelen er i spekteret mellom kvikk/responsiv eller stabil/trygg i styring og fraspark. Må ikke forveksles med nervøs eller treg, som er ytterpunkter man ikke ønsker i noen sykkel. Forskjellene nedfeller seg gjerne i geometriske mål, fremfor alt slep/trail, kjedestagslengde og akselavstand. Enkelt sagt gir lave tall for disse målene kjappere respons og mer livlig følelse, mens høyere tall gir større stabilitet. Se f.eks. Landeveis Hva er geometri på en landeveissykkel?

Noen modeller kombinerer også egenskaper, som livlig fraspark (korte kjedestag), men noe mer stabilitet i styringen (lengre slep/trail), velegnet på røffe veier.

Hva gjelder komfort, betyr det som kjent ikke bare fungerende sittestilling, men balansen mellom stivhet og vibrasjonsdemping i rammesettet. Vibrasjonsdemping i selve rammesettet avhenger ikke av kategori og kan nå gjenfinnes i hele spekteret racer-endurance. Likeledes gjenfinner man vibrasjonsdempende komponenter, som setepinner, i hele spekteret. Det avhenger av modell, ikke kategori.

Hva gjelder allsidighet, har økt dekklaring og dekkbredde vært en nøkkel de siste årene. Ikke bare har proffeltet gått fra 25 mm til 28, 30 eller 32 mm, men moderne racere har gjerne oppgitt dekklaring opp til 32-35 mm, med plass til enda bredere dekk.  Endurance-modeller kan ha enda mer, og enkelte tar opptil 40 mm med beholdt landeveisgeometri.

 Og ja, så har vi aerodynamikk og vekt og grupper og sånt. Også pent spredt utover 🙂

***

Moderne landeveissykler er altså forskjellige, på tvers av kategorier som racer og endurance.

Og stadig flere av dem er imponerende allsidige, om du ikke lar deg begrense av markedsføringen som produsentene bruker. Ritt, tur eller pendling, på det meste vei de fleste av oss ferdes på.

Og Yolo, bare for å ta en helt tilfeldig landeveissykkel for å illustrere poenget, den blendende vakre Aurum Magma 😎

Her har vi en sykkel som har klassiske, kjappe kjøreegenskaper. Alminnelig korte kjedestag for en sykkel med skivebremser, rimelig kort akselavstand, og en kombinasjon av styrerørsvinkel og fremløp/rake som gir slep/trail som burde sikre responsiv, men ikke nervøs styring. Burde treffe det gylne punktet mellom respons, lekenhet og trygghet for en erfaren rytter. 

Samtidig legger Aurum vekt på balansen mellom stivhet og ettergivenhet, som skal sikre effektivitet så vel som komfort. Den har for eksempel klassiske, ikke senkede setestag, men disse er tynne for vibrasjonsdemping. 

Og den har oppgitt 30 mm dekklaring, altså for dekk med reell bredde på 30 mm. På mange felger, vil det i praksis åpne for siste generasjon dekk i 32 mm. Det er ikke bare felgene som er blitt bredere de siste årene, dekkene er også blitt reelt smalere etter siste endringer i ETRTO, så vi snakker ikke ballongdekk 😱 lenger.

Jeg ville som nevnt på gamleforumet ikke kunne motstå fristelsen til å cruise med Magma på de fine grusveiene i Marka. 

Men siden du foretrekker grovere redskap til grus, benytter jeg anledningen til å si at det er litt synd at for siste generasjon gravel-racere, har de store produsentene i praksis innført cyclocross-standarder i påvente av at UCI innfører sine regler for gravel-ritt. Det er flotte og stabile fartsmaskiner, men UCI-reglene betyr dessverre noe snevrere spekter av egenskaper, og et adjø til de kjappeste kjøreegenskapene man finner hos f.eks. 3T Exploro - eller første generasjon Cannondale Topstone Carbon før man tegnet sykkelen om til en stabil ekspedisjonsdoning. Da får man heller falle tilbake på landeveissykler, om man liker å utfordre seg med de kjappeste kjøreegenskapene på røft føre.

Endret 24. april av Sepeda

[JoeT]

Sepeda skrev (2 timer siden):

Men siden du foretrekker grovere redskap til grus, benytter jeg anledningen til å si at det er litt synd at for siste generasjon gravel-racere, har de store produsentene i praksis innført cyclocross-standarder i påvente av at UCI innfører sine regler for gravel-ritt. Det er flotte og stabile fartsmaskiner, men UCI-reglene betyr dessverre noe snevrere spekter av egenskaper, og et adjø til de kjappeste kjøreegenskapene man finner hos f.eks. 3T Exploro - eller første generasjon Cannondale Topstone Carbon før man tegnet sykkelen om til en stabil ekspedisjonsdoning.

Hva slags UCI-regler er dette? Hilsen en som håper noen produsenter holder på sine responsive og "nervøse" grusracere. (Jeg elsker min Stigmata, men den nyeste versjonen er sti-infisert)

[Sepeda]

🙂

Som svar til JoeT (og beklager til trådstarter for avsporing!)

UCI-reglene berører blant annet utforming og vinkler på rørene i rammesettene. Et av de mange utslagene er at kjedestagene i praksis må ha en viss lengde for å få plass til dekk av en viss bredde. Det legger altså begrensninger på reell dekkbredde i forhold til geometriske mål i rammen.

De senkede kjedestagene på nevnte 3T Exploro sikrer plass til brede dekk kombinert med korte kjedestag på 415 mm og reell landeveiskjapp geometri. Men utformingen tilfredsstiller ikke UCI-kravene, så de store produsentene velger gjerne bort slike løsninger på rittsykler.

Første generasjon Cannondale Topstone Carbon, som ble lansert som grusraceren fremfor noen, med like korte kjedestag som Exploro, har for lavt og bratt plasserte KingPin-setestag. I praksis har Supersix Evo ES overtatt som Cannondales grusracer, og det er en flott sykkel, men den har slakkere og lengre geometri, helt lik tidligere SuperX og selvsagt UCI-godkjent.

Og så videre.

Selv første generasjon BMC Roadmachine, som var designet som en mer aggressiv etterfølger etter Paris-Roubaix-vinnende Granfondo, mistet sin opprinnelige UCI-godkjenning på grunn av utforming av seterøret, igjen for å sikre god dekklaring, og falt dermed ut av World Tour-sirkuset. Men jeg har i trass latt UCI-merket stå på sykkelen 😄

UCI-godkjenning er ikke en bekreftelse på at en sykkel er superrask, men at den ikke har løsninger som gir rytteren fordeler fremfor andre ryttere. Samtidig er det i UCI krav om at sykkelen må være serieprodusert, ikke custom til rytteren. Og det TV-tittende publikum er overbevist om at UCI-godkjente sykler er de raskeste og beste på alle vis. Alt i alt betyr det at UCI-kravene setter begrensninger på hvilke sykler som tilbys til kundene, om de sykler UCI-ritt eller ei, og at disse kravene nå er i ferd med å gi dødsstøtet til en generasjon av innovative sykler etter midten av 2010-tallet.

Man kan innvende at UCI-kontrollerte gravel-ritt har svært så liberale regler og at man kan sykle på nesten enhver sykkel. Men poenget er at ingen tror det vil vare. Derfor velger industrien å sikre seg og markedsfører grusracere som er innenfor UCI-reglene.

Men jeg tror ikke at UCI-reglene har vært direkte avgjørende for at nevnte siste-generasjon Stigmata er - som du skriver - sti-infisert 🙂 Det skyldes heller en annen tendens, nemlig at industrien følger kundenes ønske om stadig større grad av stabilitet og trygghet på røft underlag. Dermed blir grussyklene stadig lengre og slakkere, med stadig større dekklaring og stadig lettere utveksling. Det gjør dem bedre i stand til lange turer under røffe forhold, men også mer spesialiserte og lengre borte fra opprinnelsen på landeveien. Dermed ser vi også at siste generasjon grussykler, særlig fra de store produsentene, deles i to hovedkategorier, med cyclocross-inspirerte rittsykler og terreng-inspirerte tursykler. Så kan man diskutere om ringen er sluttet.

***

Bare for å provosere: Skjermer på sykler kan som kjent være mer aerodynamisk enn ingen skjermer. Det er en grunn til at raske motorsykler har skjermer over forhjulet. Grunnen til at sykkelproffene tidvis må sykle ritt dekket av gjørme fra topp til tå, er ikke at det går fortere med gjørme i nese og munn. Det er fordi utbygg på rammesettet som kan gi aerodynamiske fordeler, er i strid med UCI-reglene 😀

Endret 24. april av Sepeda

[OleF]

Ta og med i beregningen hva slags sykkelturer du tenker å bruke redskapen til.

Snakker vi raske treningsturer på 1-2 timer med skilt-spurt og sette nye lokale KOM?

Eller er du mer på lange turer type 3-4 timer med innlagt kaffestopp?

Endret 24. april av OleF

[JoeT]

Sepeda skrev (19 minutter siden):

De senkede kjedestagene på nevnte 3T Exploro sikrer plass til brede dekk kombinert med korte kjedestag på 415 mm og reell landeveiskjapp geometri. Med utformingen tilfredsstiller ikke UCI-kravene.

Aha! Takker. Trodde det skulle mer til enn senkede kjedestag for å komme utenfor UCI's dobbelttrekant.

[SykkelØyvind]

zwift skrev (På 22.4.2024 den 7.50):

 

Som mange anmeldere sier: Endurance-syklene er syklene de fleste bør kjøpe.

 

Som sykkelanmelder vil jeg si at sånn som det har blitt i sykkelmarkedet nå er det, satt litt på spissen, ingen som bør ha endurance-sykkel, i hvert fall ikke i Norge hvor vi har så mange fine grusveier uten biltrafikk. 

Ønsker man seg bukkestyresykkel bør man velge mellom reinspikka konkurranseracer, eller grussykkel, altså gravelsykkel, som også kan brukes som landeveissykkel og sågar konkurranseracer i de fleste tilfeller.

En gravelsykkel med to hjulsett, eller to dekkpar som man raskt bytter mellom kan i de fleste tilfeller fungere bedre både som landeveissykkel og som gravelsykkel enn en såkalt endurance-sykkel. 

En endurance-sykkel med høy front, noe slake vinkler og dekklaring mindre en 35 mm løser ingen oppgaver bedre enn en gravelsykkel som er tilsvarende høy i front, men med plass til 40-45 mm dekk. Forskjellene internt mellom gravelsykler hva gjelder geometri og styrerespons er større enn forskjellen er mellom en typisk gravelsykkel og en endurance-sykkel. Det er ikke noe som tilsier at en endurance-sykkel vil være kvikkere, mer leken i styringen enn en gravelsykkel.
Men noen gravelsykler er kvikkere enn andre. Andre er mer stabile. De fleste har lenger akselavstand enn rittracere, men ikke nødvendigvis lengre enn endurance-sykler. 

Det man må være obs på ved kjøp av gravelsykkel som landeveissykkel er at den har egnet utveksling for bruken. Enklest er dette å oppnå med dobbelkrank og 2x11/12-drivverk, men det kan også være mulig med terrenggir og -kassett og 1x-krank med ganske stort drev, typisk 10-50/51/52-kassett og 44-50 tenners krankdrev. 

Velger man reinspikka konkurranseracer gjør man det fordi man ønsker å hente ut det lille ekstra av ytelse hva gjelder luftmotstand og lav vekt. Du kan få en gravelsykkel ned i under 8 kilo med landeveishjul og dekk, men du vil slite med å finne lett nok ramme/gaffel til å komme deg ned under 7 kilo. Det kan du med en reindyrket rittracer. Du vil også slite med å finne en gravelsykkel med lavere Stack/reach-forhold enn 1,40 - du kan downsize Factor Ostro gravel eller BMC-kaius og bruke lang stem for å komme under 1,40 men det er ikke sikkert det er ønskelig. (Nå er det heller ikke mange rene rittracere med s/r-tall på under 1,4 så argumentet er ikke så gyldig uansett. ) 
Markedets mest populære endurance-sykkel de siste årene, Canyon Endurace er vesentlig høyere i front enn Canyons grussykkel Grail i tilsvarende størrelse. 
Det går fint å argumentere for at man kan kose seg på grusveiene i Oslo-marka med 30-35 mm store dekk også, noe mange rene rittracere sluker i disse dager, men det er også gode argumenter for at 38-45 mm dekk gjør det mer gøy og komfortabelt å sykle grus.

Endret 24. april av SykkelØyvind

[Sepeda]

JoeT skrev (1 time siden):

Aha! Takker. Trodde det skulle mer til enn senkede kjedestag for å komme utenfor UCI's dobbelttrekant.

😄

Eller en millimeter i setepinnen, som hos Roadmachine!

Jeg beklager at jeg falt tilbake til gamle uvaner med altfor lange og snirklete innlegg. Tror jeg ble trigget av Andreas' visualisering fra Bike Insights.

Heldigvis er Øyvind på banen med innsikt basert på (landets mest?) omfattende praktisk erfaring. 

[msteiro]

Gravel > endurance > rittmaskin mao.

Eneste som kanskje spiller inn er bruktmarkedet, gravel er såpass nytt at det ekstreme prisfallet ennå ikke er slått inn som på toppsykler fra 5-10 år tilbake.

[SykkelØyvind]

msteiro skrev (3 minutter siden):

Gravel > endurance > rittmaskin mao.

Jeg vil heller si at rittracer har et snevert, spesialisert bruksområde for resultatorienterte syklister. Gjerne aktive rittsyklister i elite- eller masterklasser. 
Endurance-sykler har egentlig ikke noe spesielt bruksområde lenger. Gravelsykler gjør alt endurancesykler kan + mye mer. Rittsykler har spisskompetanse som hverken gravelsykler eller endurance-sykler matcher (helt). 

[MOB]

Sepeda skrev (5 timer siden):

Takk til Yolo for å ha vekket tråden 😀

Men prisen for å vekke oss, er altså et Sepeda-rant 😱

Om du har hengt på gamleforumet er det bare å ignorere, men kanskje kan jeg plage nye lesere.

Han er oppstanden! 

[YOLO]

At grus er en naturlig del av hva en landeveissykkel bør takle, er hovedsakelig en østlandsgreie. I Bergen bærer jeg min Bianchi over grusstrekk.

Trådstarter har i tillegg terrengsykkel fra før, kaller 20 km for treningstur, og har et begrenset budsjett. Jeg tror ikke en Ostro med ekstra hjulsett er relevant. Legger man 25k i en grussykkel, får man noe ræl som veier 10 kg, og er kjedelig as fuck på asfalt, selv med ekstra hjulsett til 10k  

Konkurranse-racer FTW! Gjerne felgbrems om det er asfalt det handler om. 

Forskjellen er også mye mer enn de faktiske fordelene med vekt og aerodynamikk. Forskjellen på 8,0 og 7,0 kg betyr ikke mange minutter i en bakke, men følelsen av sykkelen er noe helt annet. 

[YOLO]

MOB skrev (26 minutter siden):

Han er oppstanden! 

Jeg nekter å ha skylden for å vekke Sepeda 😅