Jump to content

Hvorfor er ikke du med på ritt lengre?


Hvorfor er ikke du med på ritt lengre?  

73 members have voted

  1. 1. Hvorfor er ikke du med på ritt? Eller hvorfor sykler du ikke like mange ritt som før? (flere valg mulig)

    • Får konkurransen jeg trenger gjennom Strava.
      10
    • Er ikke interessert i å sykle ritt lengre.
      14
    • Økonomi. Synes det er for dyrt. (ikke bare kontigent, men hele pakka)
      17
    • For konkurransen jeg trenger gjennom Zwift.
      5
    • Har byttet til andre idretter.
      2
    • Sykkelen jeg har passer ikke nødvendigvis til rittene jeg syklet før.
      9
    • Byttet til elsykkel.
      1
    • Sykler like mange ritt som før.
      13
    • Synes det er for mye mas om tid/prestasjon.
      16
    • Jobb/familiesituasjonen er endret.
      21


Recommended Posts

Ser det spekuleres i mange kanaler om hvorfor folk ikke blir med på ritt. Hva er grunnen/grunnene til at du ikke er med på ritt. Enten i det hele tatt eller at du sykler færre ritt.

  • Like 1

Ole Christian Fagerli

Jobber med sykkelklær hos Kalas Norge.

Scott ambassadør.

Link to comment
Share on other sites

Et ekstra alternativ - Tar for mye tid som kommer i veien for annen fin sykling/god trening. 

  • Like 5
  • Thanks 1

Tidligere redaktør for Terrengsykkel og grunnlegger av Landevei

Sykkeltilpasser hos sFit_Helse

Grunnlegger av Terrengsykkelrittet

For tiden i utdanningspermisjon.
Har testet over 500 sykler i alle kategorier fra hardtailer til enduro, landevei, tempo, gravel og el siden 2007.

Link to comment
Share on other sites

Få mer fokus på opplevelse og ruten i seg selv. Se på Jotunheimen Rundt, selv om det er på steroider mtp distanse og høydemeter. Det eneste de bommer på i mine øyne er fokuset på hvem som «vant». Fokusér mer på gud og hvermansen i ettertid spør du meg. Hva opplevde du? Hva var det flotteste? Når var det tøffest? 

Det er altså et så ekstremt langt gjesp og så uinteressant å lese om de som kommer først inn til mål i et turritt og at de blir presentert som «vinnere». De representerer et så lite antall mennesker av de som har vært ute at jeg fatter ikke hvorfor arrangører går i den samme fella gang på gang på gang.  

  • Like 3
  • Thanks 1
Link to comment
Share on other sites

Prøvde å finne svar som passet, men tror egentlig ingen av de passer for min del. Er mer sånn Catch-22 her;

- Det er knapt folk å sykle sammen med (her)

- Det er ekstremt få av disse igjen som er interessert i å kjøre ritt, og da blir det vanskelig å motivere seg for å trene til det.

Virker nesten som om det er ut å trene når man sykler - det skal helst være rolig/sosialt. For min del har jeg nådd alderen hvor det er viktigere enn noensinne å være fysisk aktiv.  Anser meg selv som heldig som har en treningsform som jeg syntes er så moro at det er på kanten til tvangsnevrose. Måtte det vare lenge.

Link to comment
Share on other sites

Orker ikke tidspress og plasseringsjag. Jeg er ganske sprek, men likevel treg i løypa, og kommer omtrent sist i mål.  Konkurrerer mot meg selv, men mister jo litt piffen når det bare er et par utålmodige frivillige igjen i målområdet, og det er demotiverende når de har begynt å rigge ned lenge før jeg krysser mållinja. 

Tror nok det er mange som ikke stiller i ritt fordi det blir for mye fokus på tid og fint lite om opplevelsen. Jeg har stilt i kortere trimløype-alternativ noen ganger for å unngå å komme sist, men har jo egentlig ønske om å sykle litt lengre distanser.

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Aldri syklet ritt i Norge, og mye av grunnen har vært hva folk har skrevet, hovedsakelig på det forrige forumet. Hvis (tur)ritt handler om å droppe folk i første motbakke og spurting om 54. plassen kan de som vil gjøre det uten meg. Jeg aner jo ikke om det er slik i virkelighet, men har ikke så mange grunner til å finne ut av det heller.

Har syklet Vättern Rundt og det syntes jeg var fantastisk. 

Link to comment
Share on other sites

Jeg sykler fremdeles de ritt jeg kan, men med en neve arvinger som også sykler så går ikke logistikken opp hva ritt angår like ofte lenger. Og da er jeg av den enkle mening at da får de sykle, jeg kan lange/hjelpe/skru etc - og så er jeg antagelig tilbake til enda flere ritt selv også om noen år igjen. 

Det sagt, det er noe befriende enkelt med å stille opp på løp. Lite utstyr, start/stopp samme sted, konkuransetiden er som regel < 40 minutt, og ikke minst så holdes formen godt igang. 2-3 hel-/halvmaraton gjennom året tar litt mer tid, men også der er logistikken enkel. 

En kan si mye om Birken, men Birkenløpet har en logistikk og flyt som er beundringsverdig arrangementet sin størrelse tatt i betraktning.

Link to comment
Share on other sites

Jeg mistet bare plutselig lysten til å sykle ritt for noen år siden. Men jeg savner det litt av og til, men jeg takler stress veldig dårlig, og synes det er pyton å sykle fort i felt. Så plutselig er jeg en solo syklist, og har egentlig slått meg til ro med det. 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Sykler ritt fortsatt, men færre enn før av to grunner. Familie og at det arrangeres færre ritt. 
For meg blir ritt en av to opplegg. Enten reise til feks Valdresrittet med overnatting(camping el.) med familien, eller et ritt hvor det ikke er for lang reisevei sånn at det går mindre tid.  Nå som jentene kan være med på ritt selv vil logistikken rundt avvikling også ha litt å si så det kan bli en fin dag for familien. 
Det vil også være ting som kommer i veien ett år som ikke gjør det andre år(fotballcuper, helgetur, ferie, invitasjoner til det ene eller det andre). 

Samtidig er det fryktelig gøy å sykle ritt, så ønsker å være med på det jeg kan uten at jeg skal være en prioritet i familien. 

Link to comment
Share on other sites

Jeg har hatt en markant dropp i treningsmengde de to siste årene på grunn av at jeg er blitt diagonisert med MS. Selv om jeg oppfordres til å trene men MS og aller helst i terrenget og aller helst til utmattelse, så er jo ritt en ypperlig treningsform, så er formen blitt såpass redusert at jeg kvier meg for å sykle ritt. Jeg har merket det på de CX rittene jeg har deltatt på i fjor der jeg har endt opp sist eller nest sist på resultatlistene. Medisinene jeg tar har heller ikke hjulpet ettersom en av bivirkningene er tregere muskulatur. Så kanskje opprette et nytt alternativ?

PS: Nå vil jeg prøve å ta en periode uten medisinene som gjør muskulaturen tregere og legen sier at det er OK. Montro jeg kan få tilbake punchen og treningsgleden igjen.

  • Like 10

"Makollig Jezfahted and Levdaroum Debahzted, please come to the information desk"

Link to comment
Share on other sites

  • Sepeda changed the title to Hvorfor er ikke du med på ritt lengre?

For min del er der en kombinasjon av flere av alternativene. 
 

Med små barn så er det veldig begrenset med tid, men økonomi er nok en av de største grunnene til at jeg ikke sykler flere ritt. Kunne egentlig tenkt meg å syklet både Offroad Valdres og trans Østerdalen. Men total prisen på startkontingent, overnatting, kjøring osv osv blir høyere enn hva jeg synes det er verdt. Før var det enkelt og greit mer penger igjen på konto når mnd var slutt enn hva det er nå. 

Mange av de lokale rittene har jeg syklet så mange ganger at jeg kan like godt sykle de på trening med strava hvis jeg lurer på farta mi  

For min del så blir det å finne noen hovedritt. For min del var det i år Vatternrundt og blir nok med på Ultrabirken. Neste år vurderer jeg om jeg skal prøve å kvale gravelVM. 

Ole Christian Fagerli

Jobber med sykkelklær hos Kalas Norge.

Scott ambassadør.

Link to comment
Share on other sites

Terrengsykkelpodden skrev (På 10.7.2024 den 20.59):

 

I siste episode av Terrengsykkelpodden - Treningskompasset diskuterer vi dette temaet med rittleder for Furusjøen rundt som valgte å avlyse sitt ritt.

Som alltid hørte jeg på denne. Furusjøen mener jeg har rotet det litt til for seg selv. De har hatt så mange forskjellige konsepter innen «samme» ritt at man klarer ikke å følge med på hva det er til slutt. Jeg tror nok også det er er ett ritt som blir veldig straffet av at det er dyrt for de fleste å være med på (overnatting++). Når det da blir færre med så blir det enda færre som gidder å bli med og sykle mot seg selv. 

Ole Christian Fagerli

Jobber med sykkelklær hos Kalas Norge.

Scott ambassadør.

Link to comment
Share on other sites

Fokuset for veldig mange er konkurranseaspektet, men det er kansje i overkant mye fokus på dem/de som vinner. Om det skrives i en lokalavis, terrengsykkel, lokalradio etc så er det alltid bare snakk om hvem som vant. Det nevnes sjelden noe fra røkla, de som akkurat har presset sine egne grenser mer enn de noen ganger har gjort før. De som har kosa seg på tur. Vi hører aldri noe om Kari på 56 som akkurat har sykla sin lengste tur. Fredrik på 32 som punkterte og måtte gå 7 km til nærmeste hjelpestasjon. Johan som sykler med protese fra kneet og ned. Jeg tror vi trenger flere av disse folka som er på tur i rittene, og da trenger det også å bli litt oppmerksomhet omkring denne delen av det. Birken, som fortsatt er lokomotivet i ritt-norge burde få til noe mer medieomtale og SoMe på tur- og folkefestaspektet. Birken sin Youtybekanal er vel mildt sagt mangelfull. Lag en liten youtube-føljetong på noen deltagere. Be de sende inn noen korte statusrapporter tidligere på sommeren. Følg et par deltagere fra start, og på noen punkter i løypa. Få med folkefesten(e) over fjellet. Prat med noen av de som griller på fjellet. Vis de når de kommer i mål. Dette kan komme som føljetong på Youtube. Lag korte snutter som havner i folk sine reels. Man må få det til å se morsomt og gjennomførbart ut, samtidig som man signaliserer at det faktisk er en prestasjon å fullføre. Mestringsfølelse er noe av det beste man kan oppleve. 

I tillegg til dette så må man såklart oppleve at man får verdi for pengene. Et ritt med transport og overnatting koster fort minst 3000 kr i rene penger i tillegg til "familiekostnaden" på forbrukt tid. Det er ikke rom for altfor mange sånne man får til. 

 

  • Like 2
  • Thanks 2
Link to comment
Share on other sites

Gikk skirenn og syklet ritt da jeg var ung.

Var aldri god og startet vel typisk i pulje 10 i Birken, men syns det var gøy. Syklet andre ritt også.

Siste ritt i 2014, Birken. Litt dårlig form pga skader, trøbbel med helt ny sykkel, altfor mye folk (var vel 35000000 som sykla det året) ga dårlig opplevelse for første gang. Etter Rosinbakken kom tanker om at dette er da pokker ikke gøy. Når jeg ble tatt igjen av Damer Elite før mål og misset merket med sekunder sa jeg til meg selv at dette skal jeg aldri gjøre mer. Og det har jeg holdt.

Den kliss nye Scale RC ble parkert på rulla som straff og har stått der siden. Startnummer sitter fortsatt på. 

Siden har jeg surra rundt i skogen, for det meste på egenhånd og trives egentlig godt med det. 

Har syklet et par lavterskel klubbritt i UK etterpå, det var gøy men tilsvarende finnes ikke lokalt her.

For min del var det det at det plutselig ikke var gøy lenger som gjorde at jeg ga meg. To venner jeg ofte konkurrerte mot ga seg først. Det er nok medvirkende. Tid og penger var ikke avgjørende. Tror ikke jeg bruker mindre tid og penger på sykkel nå.

Nå er jeg gammel, feitere og tregere og gidder ikke komme sist. Merkelig nok har jeg begynt å gå skirenn igjen. 

 

Link to comment
Share on other sites

Olechr skrev (3 timer siden):

Som alltid hørte jeg på denne. Furusjøen mener jeg har rotet det litt til for seg selv. De har hatt så mange forskjellige konsepter innen «samme» ritt at man klarer ikke å følge med på hva det er til slutt. Jeg tror nok også det er er ett ritt som blir veldig straffet av at det er dyrt for de fleste å være med på (overnatting++). Når det da blir færre med så blir det enda færre som gidder å bli med og sykle mot seg selv. 

Enig i at Furusjøen har rota det til. De hadde et bra opplegg hvor eliten kjørte en sinnsyk fet trase, som også var tilgjengelig for vanlig dødelige gjennom «pathfinder»-konseptet hvor det var mindre fokus på tid. I tillegg tilbød de en fin Birken-trase for de som ville ha det mindre ekstremt, men med mer flyt, fart og seeding, samt alle hadde start og mål samme sted. Brillefint opplegg. Nedkjøringene på Pathfinder var så kule og heftige at de kunne blitt arrangert som enduro med buss opp igjen fra Kvam. 

I stedet for å holde på dette lagde de av en eller annen grunn nye løyper som ga mer knot for Birkenfolket og en slapp trase for eliten og Pathfinder nedlagt. At det ble få påmeldinger av dette er ikke vanskelig å forstå.

  • Thanks 2
Link to comment
Share on other sites

Jeg slenger også på økonomi og pris som flere nevner. 
Jeg syklet Birken i 2009 og 2010, og var med på en del annet, litt fordi det var det man trodde man «måtte» for å være skikkelig syklist. Jeg tror jeg totalt med alt av stort og smått den gangen kostnadsmessig sett dro meg mot 5.000,- for Birken-helgen. 
Landeveissykling hadde for alvor begynt å dra i meg, og da @SykkelØyvind skrev reportasje om Stelvio, Gavia og Mortirolo i Landevei visste jeg at hit, hit måtte jeg. Det så så fett ut, og appellerte voldsomt til meg. 
Prismessig kom vi vel faktisk hårfint bedre ut den gangen med flybilletter til Bergamo, leie av Fiat Panda, tre netter på hotell, sykkelleie og penger til kaffestopp, kontra en ny tur over fjellet fra Rena i 2011.  Valget ble svært enkelt, og den turen var vel det som virkelig fikk opp øynene mine for at det er opplevelsen og selve turen som er viktig for meg. 
Betalingsviljen er her for noe som jeg vurderer dithen å være verdt det, men det må henge på greip. 

  • Like 4
Link to comment
Share on other sites

Stefan77 skrev (10 timer siden):

Fokuset for veldig mange er konkurranseaspektet, men det er kansje i overkant mye fokus på dem/de som vinner. Om det skrives i en lokalavis, terrengsykkel, lokalradio etc så er det alltid bare snakk om hvem som vant. Det nevnes sjelden noe fra røkla, de som akkurat har presset sine egne grenser mer enn de noen ganger har gjort før. De som har kosa seg på tur. Vi hører aldri noe om Kari på 56 som akkurat har sykla sin lengste tur. Fredrik på 32 som punkterte og måtte gå 7 km til nærmeste hjelpestasjon. Johan som sykler med protese fra kneet og ned. Jeg tror vi trenger flere av disse folka som er på tur i rittene, og da trenger det også å bli litt oppmerksomhet omkring denne delen av det. Birken, som fortsatt er lokomotivet i ritt-norge burde få til noe mer medieomtale og SoMe på tur- og folkefestaspektet. Birken sin Youtybekanal er vel mildt sagt mangelfull. Lag en liten youtube-føljetong på noen deltagere. Be de sende inn noen korte statusrapporter tidligere på sommeren. Følg et par deltagere fra start, og på noen punkter i løypa. Få med folkefesten(e) over fjellet. Prat med noen av de som griller på fjellet. Vis de når de kommer i mål. Dette kan komme som føljetong på Youtube. Lag korte snutter som havner i folk sine reels. Man må få det til å se morsomt og gjennomførbart ut, samtidig som man signaliserer at det faktisk er en prestasjon å fullføre. Mestringsfølelse er noe av det beste man kan oppleve. 

I tillegg til dette så må man såklart oppleve at man får verdi for pengene. Et ritt med transport og overnatting koster fort minst 3000 kr i rene penger i tillegg til "familiekostnaden" på forbrukt tid. Det er ikke rom for altfor mange sånne man får til. 

 

Veldig enig, mtp på hva arrangører kan gjøre. Nå synes jeg Birken har blitt veeeldig mye flinkere enn de var. De falt virkelig i fella at "bare supermosjonisten teller" for 10 år siden... Nå er de flinke til å få med røkla, og det synes på ski og løp, og forhåpentligvis etterhvert sykkel igjen. 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

For meg er det at ingen av mine kamerater sykler noe særlig aktivt lenger. En annen faktor er at jeg ikke har sykkel for maratonbruk lenger.

Det er naturlignok ikke like gjevt lenger å sykle Grenserittet og Birken og stemningen er ikke den samme som den var i glansdagene da alle snakket om disse.

Interessen har for min del gått mer over til ren sti eller gravel/racer.

Det jeg liker best nå er weekender med kamerater til fete sykkelsteder (Finale, Nesbyen, Sogndal++) og velger å bruke pengene på dette, samt naturvennlige gravelturer.

Rittmessig kommer jeg nok til å delta mest på gravel fremover. Men pengene går nok mest til utflukter for å oppdage nye steder både innenlands og i favorittlandet Italia. 

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...